Sykehus over hele Hellas blir fylt med stigende antall innleggelser av Covid-19-pasienter. Ifølge de siste ukentlige tallene – utgitt 25. juli for uka som begynte 15. juli – var det 788 innleggelser sammenlignet med et gjennomsnitt på 551 i løpet av de fire foregående ukene. Antall innlagte på sykehus for uka som begynte 15. juli var over 2,5 ganger høyere enn samme uke i fjor.

Antall Covid-dødsfall har økt jevnt og trutt, der den siste rapporten registrerer 35 nye dødsfall, opp fra gjennomsnittet på 23 for de fire siste ukene, og dobbelt så mange som på samme tid i fjor.

Garyfallia Poulakou, en spesialist på infeksjonssykdommer ved Sotiria-sykehuset i Athen, uttalte seg til Athens nyhetsbyrås radiostasjon 20. juli, der hun estimerte at nesten hver husholdning i Hellas har hatt minst én person syk av Covid. Hun uttalte: «Vi vet ikke om [bølga] har nådd toppen enda. Min fornemmelse er at vi vil se mer eller mindre samme intensitet også i neste måned.»

Stigningen i antall tilfeller er del av den breiere Covid-bølga som raser over hele kloden, drevet av de nyeste variantene av SARS-CoV-2 – FliRT-undervariantene av Omikron, KP.3 og KP.2 – som basert på offisielle data har vært de dominerende avgreiningene i Hellas siden midten av april.

Turisme er en vesentlig faktor i spredningen av den nåværende bølga. Ifølge data innsamlet de siste ukene fra analyser av avløpsvann fra urbane områder, er byer som har sett de kraftigste økningene de som er mest tilknyttet turisme. Den største ukentlige økningen siden begynnelsen av juni ble registrert i byen Chania på øya Kreta. I uka som begynte 17. juni så Chania en 204 prosent økning i virusmengden sammenlignet med uka før.

Der hun snakket om situasjonen på Athens Sotiria-sykehus bekreftet Poulakou at Covid-avdelingene sliter med å takle økte innleggelser, etter at kapasiteten de siste månedene ble redusert til et minimum. Hun la til at «gradvis må alle klinikker på sykehuset ta imot Covid-tilfeller også på noen av deres avdelinger for å holde tritt med stigende belegg.»

Dette vil uunngåelig øke spredningen av sykdommen, som bare vil forsterke presset på sykehusene.

Dette ble understreket av en pressemelding fra den lokale fagforeningen av sykehusarbeidere ved Kilkis-generalsykehuset i Nord-Hellas som uttalte at etter at Covid-19-avdelingen ble nedlagt i april i år, blir Covid-pasienter nå innlagt på den sterkt underbemannede Klinikken for generell patologi: «Siden begynnelsen av 12. juli har pasienter vært innlagt [med Covid], hvorav syv fortsatt er innlagt. Etter at Covid spredte seg til en sykepleier så vel som pasienter som allerede var syke med andre sykdommer, døde dessverre tre pasienter.»

Metaxas-kreftsykehuset i Pireus innførte maskemandater og obligatorisk testing den 15. juli som respons på økningen av smittetilfeller. Sykehusets direktør Sarantos Efstathopoulos snakket med statskringkasteren ERT, og sa tiltakene ble iverksatt etter en «oppadgående trend» for andelen tilfeller registrert blant ansatte og pasienter.

Spurt om hvorfor disse tilleggstiltakene ikke har blitt utvidet til andre store sykehus i den større Attika-regionen (befolkning på over 3,8 millioner) svarte Efthathopoulos: «Folk bør huske at i mange måneder nå har implementering av tiltak ikke vært obligatorisk, ikke bare i Hellas men i hele Europa. Hvert sykehus kan på egen hånd bestemme hvor strenge tiltakene skal være, og han la til at kreftpasientene på Metaxas-sykehuset er «mer klinisk sårbare for alle infeksjoner, ikke bare Covid.»

Denne fragmenterte tilnærmingen avslører det fullstendige sammenbruddet av folkehelsetiltak for å dempe spredningen av Covid-viruset. Mandatet på Metaxas er gjenstand for en gjennomgang den 29. juli og vil uten tvil bli opphevet når antallet tilfeller anses å være på et «akseptabelt» nivå. I april, da Covid-vinterbølga avtok, ble alle begrensede tiltak innen helsevesenet opphevet, mens alle Covid-spesifikke intensivavdelinger ble skrotet i mars i fjor.

Hellas’ offentlige helsevesen er spesielt sårbart for skadene forårsaket av viruset på grunn av de brutale innstrammingene som det foregående tiåret har blitt pålagt av påfølgende konservative, sosialdemokratiske og Syriza-regjeringer på instruks fra EU og Det internasjonale pengefondet.

En studie publisert i 2022 av Hellas’ Institutt for politisk økonomi & sosialforskning uttalte at Hellas fra 2009 til 2019 var «assosiert med den største reduksjonen i totale helseutlegg blant alle Europas land (-22,8 prosent)». Helseutgiftene falt fra 9,4 prosent av BNP i 2009 – et år før den første innstrammingspakka ble undertegnet – til 7,8 prosent av BNP i 2019. Hellas så den kraftigste økningen av udekkede helsetjenester i Europa fra 9,4 prosent i 2004 til 27,8 prosent i 2020.

Loading Tweet ...

Tweet not loading? See it directly on Twitter

(X-posten bemerker bilder denne måneden fra Attikon-sykehuset som viser senger stuet nært hverandre og vernebekledning (PPE) brukt som sengetøy)

Den konservative Nytt demokrati-regjeringen (ND) har ikke kommet med noen uttalelse som engang erkjenner eksistensen av den nåværende bølga. Til grunn for dette ligger kalkyler om at ingenting må gå på tvers av megaprofittene høstet av Hellas turistindustri, ikke minst gitt enkelte artikler i reiseseksjonene i utenlandske medier som har advart om økningen i antallet tilfeller. Ifølge studien «Turismens bidrag til den greske økonomien i 2023» fra Instituttet for gresk turismes forretningsforbund (INSETE), utgjør turistsektoren en tredjedel av Hellas’ BNP og er anslått å være verdt mellom € 62,8 milliarder og € 75,6 milliarder. Nåværende helseminister Adonis Georgiadis, som var utviklings- og investeringsminister i 2023 under Delta-variantens sommerbølge, argumenterte mot alle folkehelsetiltak, og sa at «uten turisme er det ingen penger».

Mye av media inntar standpunktet til britiske Daily Mail der de avviser enhver fare som utgjøres av masseturismen hvert år fra Storbritannia til Hellas. I forrige uke i en artikkel med overskriften «Trenger du virkelig å avlyse din Hellas-ferie etter ‹Covid-oppsving› og en gjenkomst av maskemandater – etter bare 205 ekstra tilfeller?» skrev assisterende helseredaktør John Ely at det ikke var noe problem å dra til Hellas på grunnlag av at det var «205 ekstra sykehusinnleggelser for nasjonen med over 10 millioner innbyggere». Uansett, skrev Ely, «middelhavsnasjonen har det for tiden bedre enn Storbritannia, antyder offisielle Covid-data». Han bemerket: «De siste ukentlige dataene fra den britiske helsesikkerhetsetaten registrerte 2 797 pasienter sykehusinnlagt i uka 28. juni, de siste dataene som er tilgjengelige. Selv om dette ikke er direkte sammenlignbart, dette er fire ganger antallet Covid-innleggelser i den greske rapporten.»

«Storbritannia registrerte også 163 dødsfall der Covid ble nevnt i en dødsattest per 5. juli, igjen de siste tilgjengelige dataene. Dette er, selv om det igjen ikke er sammenlignbart, seks ganger høyere enn antallet dødsfall registrert i Hellas.»

Jobben med å besørge et vitenskapelig ferniss til den greske regjeringens agenda for flokkimmunitet tilfalt Gkikas Magiorkinis, epidemiolog og medlem av helsedepartementets vitenskapskomité. I et intervju i Apogevmatinis 14. juli-utgave uttalte Magiorkinis: «Jeg tror ikke dynamikken lenger eksisterer for gjeninnføring av obligatoriske beskyttelsestiltak.»

Matina Pagoni, president for Fagforeningen for sykehusleger i Aten og Pireus (EINAP), og medlem av regjeringspartiet Nytt demokrati, innrømmet i et intervju 21. juli med ERT alvorlighetsgraden av den nåværende bølga, der hun bare rådet folk til å la seg teste før de fortsatte deres ferie. Fagforeningsbyråkraten bagatelliserte så alvorlighetsgraden av FliRT-variantene, og sa de førte til «to til tre dagers feber, og så blir du frisk igjen.»

Dette avviser det faktum at Long Covid kan pådras av en mild infeksjon, med stigende risiko for hver reinfeksjon. En studie utført av Long Covid Hellas basert på 208 Long Covid-pasienter fant at 68,8 prosent ikke var sykehusinnlagte. Studien avslørte en mangel på adekvat behandling for Long Covid-pasienter. Mer enn halvparten (53,4 prosent) oppgir at de ikke mottar riktig behandling, mens nesten én av to har brukt opptil € 500 på legehonorarer og nesten én av tre mer enn dette beløpet.