Satellittdata fra den europeiske klimaovervåkingstjenesten Copernicus bekrefter at mandag og tirsdag var de varmeste dagene på jorda så langt registrert av programmet. Temperaturer onsdag vil sannsynligvis også bli lagt til rekorden når de foreløpige dataene er ferdigstilt.
Den siste slike rekorden var 6. juli 2023, da den globale gjennomsnittstemperaturen (temperaturen målt over hele planetens overflate i løpet av 24 timer) nådde 17,08 °C (i underkant av 64 °F). Mandag steg temperaturen til 17,09 °C før den tirsdag steg til 17,16 °C.
Foreløpige data, som blir bekreftet de neste dagene, viser at temperaturene onsdag nådde 17,15 °C.
Regionene som erfarer de høyeste unormale temperaturene, som bidrar til den nye rekorden, er Antarktis, de vestlige og nordlige delene av Nord-Amerika og deler av Sibir.
Data fra US National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) stemmer overens med trendene som er representert i Copernicus-dataene. I løpet av de syv siste dagene har 1 769 lokaliseringer rundt om i verden som overvåkes av NOAA satt varmerekorder.
Slike rekordsettende temperaturer har blitt en vanlig forekomst de to siste tiårene. De 10 siste årene er blant de varmeste 11 årene registrert av Copernicus, med det ene avviket 2010, som var litt varmere enn 2014.
Dessuten er det indikasjoner på at 2023 var noe av et vippepunkt for global oppvarming. I løpet av de 67 årene som Copernicus har samlet inn slike data, har jordas temperaturer steget rundt 0,02 grader Celsius hvert år. I motsetning til dette var den gjennomsnittlige verdensomspennende temperaturen fra januar til desember i fjor 14,98 °C, et sprang på 0,17 grader Celsius fra de tidligere varmeste årene i 2016 og 2020, og en topp på 0,30 grader Celsius varmere enn den gjennomsnittlige verdensomspennende temperaturen i 2022.
Data fra første halvår i år tyder på at 2024 vil vise en tilsvarende kraftig stigning av den globale temperaturen.
Den direkte årsaken til de rekordhøye temperaturene er menneskeskapte klimaendringer, i seg selv forårsaket av stort sett ukontrollerte utslipp av klimagasser i løpet av det siste ett-og-et-halvt århundret av kapitalistisk produksjon. Spesielt fanger utslipp av karbondioksid (CO2) til atmosfæren fra forbrenningen av fossile brenselstoffer (f.eks. kull, olje, naturgass) mer og mer av varmen jorda mottar fra sola, som stadig øker planetens temperatur.
Og problemet forverres, siden karbondioksid forblir og bygger seg opp i atmosfæren. Scripps Institution of Oceanography ved UC San Diego har målt atmosfærisk karbondioksid ved Mauna Loa Observatory på Hawaii siden 1958. De første målingene registrerte CO2-nivåer i atmosfæren på rundt 315 ppm (deler per million). Nivåene står nå på 424 ppm.
Ulike atmosfæriske modeller antyder at CO2-nivåene må reduseres kraftig, til så lave nivåer som 350 ppm, for å reversere den globale oppvarmingen.
En av de mange komplikasjonene er kollapsen av landjordas «karbon utslagsvasker». Tidligere har karbondioksid blitt fjernet fra atmosfæren av skog og jungel når plantevekster går gjennom deres naturlige vekstsykluser. Fra 2010 til 2022 fjernet slik vekst rundt 2 gigatonn karbondioksid fra atmosfæren hvert år.
Et nylig publisert preprint om atmosfærisk og oseanisk fysikk fant at disse karbonutslagsvaskene i 2023 bare fjernet maksimalt 0,65 gigatonn CO2 fra jordas atmosfære, som et resultat av fjorårets ekstreme varme, tørker og skogbrannaktiviteter. Dersom trenden fortsetter vil verdens skoger generere en netto økning av atmosfærisk karbondioksid, nok et vippepunkt i klimakrisa.
Menneskeheten lever allerede gjennom de alvorlige konsekvensene av ukontrollerte klimaendringer. Bare i år har skogbranner og den pågående globale hetebølga drept tusenvis. Orkanen Beryl utviklet seg i slutten av juni i løpet av få dager fra et tropisk lavtrykk til en kategori 4 og kategori 5 orkan, den tidligste på et år med en så rask intensivering. Beryl er forventet å koste over $ 32 milliarder, når alle skadene er vurdert, og forårsaket 52 bekreftede dødsfall.
Og sesongen for orkaner, hetebølger og skogbranner har så vidt begynt. Som Joseph Kishore, presidentkandidat for Socialist Equality Party, nylig sa i en valgkamperklæring:
[blockqoute]Ifølge en rapport publisert i fjor av Verdens meteorologiske organisasjon, døde hvert år fra 2000 til 2019 svimlende 489 000 mennesker av varmerelaterte årsaker – det vil si nesten 10 millioner totalt.[/blockqoute]
Kishore fortsatte:
[blockqoute]Forskere har gjentatte ganger advart at klimakrisa forårsaket av global oppvarming er i ferd med å nå et vippepunkt. Stadig økende temperaturer ligger bak ei rekke katastrofer, fra dødelige orkaner til skogbranner. Oppvarmingen av havene truer hele den globale næringskjeden, og stigende havnivåer fra smeltende iskapper vil føre til verdensomspennende og permanente flommer i områder der milliarder av mennesker lever.
Og det er økende bevismateriale for at klimaendringer presser tusenvis av arter ut av deres opprinnelige habitater, som øker sannsynligheten for spillover-hendelser og framtidige pandemier enda dødeligere enn Covid-19.[/blockqoute]
Farene reist av klimaendringer er et vitenskapelig faktum. Men responsen på klimaendringene er fundamentalt et klasseanliggende. Uansett hvilke løfter verdens kapitalistregjeringer har gitt, enten det er Kyoto-protokollene fra 1998, Paris-avtalene fra 2015 eller forskjellige andre klimaavtaler, de er først og fremst utformet, ikke for å reversere den globale oppvarmingen men for å bruke klimaendringene som enda en spak i den vedvarende kampen ført av nasjonstater og selskaper for markeder og geopolitisk makt.
Som kontrast er den internasjonale arbeiderklassen fullstendig investert i faktisk å bekjempe krisa. Det er arbeidere som har lidd, og proletariatet er den eneste sosiale kraften i stand til en globalt koordinert og vitenskapelig veiledet respons for å få slutt på klimaendringene. Som alle sosiale onder som plager den moderne sivilisasjonen – kriger, fattigdom, pandemier, genocid – løsningen på klimaendringene er den sosialistiske transformasjonen av samfunnet.