Kroppskameraopptak ble mandag offentliggjort som viser politiet henrette Sonya Massey, ei 36-år-gammel svart kvinne, i hennes hjem i Springfield, Illinois, tidlig morgenen 6. juli. Det brutale drapet har utløst utbredt sjokk og harme, med krav som nok en gang blir reist for en slutt på polititerroren i USA.
Massey hadde ringt politiet for å rapportere en mistenkelig person utenfor hennes hjem, i håp om at de ville dukke opp for å hjelpe henne og sikre området. I stedet, som videoen viser, kom to politibetjenter inn i hennes hjem, og i løpet av en kort interaksjon myrdet politibetjent Sean Grayson fra sheriffskontoret i Sangamon County henne i kaldt blod.
Ubevæpnet og rolig gjennom hele interaksjonen med politibetjentene der hun etter deres instruksjon flyttet en kjele med kokende vann fra komfyren, spøkte Massey: «Jeg skal i Jesu navn irettesette deg,» som respons på det hun trodde var en spøk fra Grayson om at vannet angivelig var en trussel. I stedet svarte Grayson aggressivt, og erklærte at han ville skyte Massey «i ditt f**kin’ ansikt».
I løpet av sekunder, der en unnskyldende Massey krøyp sammen bak hennes kjøkkenbenk, gjorde betjenten nettopp det, og skøyt kvinna tre ganger, en gang i ansiktet. Mens hun lå døende på kjøkkengulvet, instruerte Grayson hans partner til ikke å bry seg om førstehjelp, siden han hadde påført et «hodeskudd». Den fortsatt uidentifiserte politibetjenten besørget til slutt assistanse og Massey ble brakt til et sykehus hvor hun ble erklært død.
Masseys tidligere partner og far til et av hennes barn rapporterer at politiet først fortalte ham at en nabo hadde drept henne, og at på sykehuset hadde de fortalt sykepleiere at hun hadde drept seg selv. Politilydopptak oppnådd av Guardian bekrefter at en eller annen som sannsynligvis er en av politibetjentene på stedet, feilaktig fortalte en førstehjelper at Masseys skuddsår var «selvpåførte».
Grayson har fått sparken av Sheriff's Department og ble 17. juli tiltalt av en storjury på fem tiltalepunkter for kriminelle handlinger: Tre tilfeller av førstegrads drap, ett tilfelle av grov vold med skytevåpen, og ett tilfelle av offisiell feilopptreden. Han blir for tiden holdt i varetekt i Sangamon County-fengselet uten kausjon, i påvente av en rettssak. Det gjenstår å se om siktelser blir opprettet mot hans partner.
Et trekk fra påtalemyndigheter om å tiltale en politidrapsmann er ekstremt sjelden, med rundt 98 prosent som aldri møter kriminalanklager og mange som slipper unna uten engang et snev av intern avdelingsdisiplin. Det er ekstrem nervøsitet innen styringsklassen for at, fire år etter de landsdekkende protestene utløst av Minneapolis-politiets drapet av George Floyd, og samtidig med ei intens politisk krise, drapet av Massey kan bli gnista som utløser en fornyet utstrømming av masseraseri mot politivold og sosial ulikhet mindre enn fire måneder før valgene i november.
Til tross for nesten fire år med en administrasjon drevet av demokratene, som promoterte illusjoner blant demonstranter i valget av president Joe Biden og Kamala Harris – hyllet som den første mørkhudede, asiatisk-amerikanske og kvinnelige visepresident – har det ikke vært noen lettelser av politivold og finansieringsmidler til militariseringen av politiet har bare steget.
Ifølge kartleggingsorganet Mapping Police Violence har politiet i USA drept 722 mennesker hittil i år, til og med 9. juli, nærmere fire hver dag. Mens hvert år det siste tiåret har sett mer enn 1 000 mennesker drept av politiet, har det totale årlige antallet ofre steget, og dette året ligger an til å bli det dødeligste som er registrert.
Harris, nå demokratens presumptive presidentkandidat etter Bidens beslutning på søndag om å tre til side, fingerte sympati for Masseys familie som en respons på utgivelsen av videoen av Masseys drap, mens hun hyllet påtalemyndigheten for å ha reist tiltale mot Grayson. Demokratene promoterer nå hennes historikk som «top cop» i California, hvor hun var aktor i Bay Area og deretter i seks år statsadvokat, som en av hennes ledende kvalifikasjoner for å ta på seg Donald Trump, som i mai ble dømt for 34 kriminalsiktelser.
Harris erklærte:
Våre tanker går også til lokalsamfunnene på tvers av vårt land, som opplever deres oppfordringer om hjelp ofte bli møtt med mistenksomhet, mistillit og til og med vold. De foruroligende opptakene som ble offentliggjort i går bekrefter det vi vet fra så manges levde erfaringer – vi har mye arbeid å gjøre for å sikre at vårt rettssystem fullt ut lever opp til sitt navn.
For hans del, sa Biden:
Når vi ringer for hjelp, alle av oss som amerikanere – uavhengig av hvem vi er eller hvor vi bor – burde vi kunne gjøre det uten å frykte for våre liv. Sonyas død for hendene på en responderende offiser minner oss om at svarte amerikanere altfor ofte står overfor frykt for deres sikkerhet på måter mange av oss andre ikke gjør.
Slike uttalelser er fullstendig hule og hyklerske. Bidens lovforslag «George Floyd Justice in Policing Act», ei lunken reformpakke som Harris var medforfatter av da hun var i Senatet, har stoppet opp i Kongressen, mens milliarder i finansieringsmidler som opprinnelig var øremerket for Covid-19-pandemiassistanse har blitt kanalisert over til politistyrker over hele landet. Biden-administrasjonen har koordinert med lokale politistyrker for å håndheve de voldelige tilslagene mot studentprotester mot Israels genocid i Gaza. Mer enn 3 100 studenter og andre demonstranter har siden april blitt arrestert eller pågrepet i tilslaget mot campuser over hele USA.
Joe Kishore, presidentkandidat for Socialist Equality Party, bemerket i en uttalelse på X/Twitter at Bidens absurde uttalelse etter attentatforsøket på Trump om at «det ikke er noe plass i Amerika for denne typen vold, eller for noen form for vold», der han sa:
Faktisk, som politidrapet av Sonya Massey i Illinois nok en gang viser, den amerikanske staten er gjennomsyret av vold. Hvert år dreper politiet godt over 1 000 mennesker, med et eller annet påskudd. USA er aleine blant framskredne kapitalistland om å opprettholde den barbariske institusjonen dødsstraff.
Statens vold hjemme er uløselig forbundet med amerikansk imperialismes rolle som den viktigste pådriveren for vold i verden. Antallet mennesker drept av USA-ledede og USA-støttede kriger de siste 30 årene, fra invasjonene av Irak til genocidet i Gaza, utgjør titalls millioner.
Seinere denne uka skal Biden og Harris møte massemorderen og krigsforbryteren Benjamin Netanyahu i forbindelse med hans tale onsdag til en fellessesjon i Kongressen. Til tross for deres krokodilletårer for Sonya Massey, vil de forsikre den israelske fascistlederen om den demokratiske administrasjonens fortsatte støtte til genocid og etnisk rensing i Gaza. USAs styringsklasses medvirkning til det største slaktet av forsvarsløse sivile siden Holocaust må finne sin interne gjenspeiling i stadig mer brutale nivåer av statsvold mot arbeiderklassen hjemme.
Polititerrorens styre er også forbundet med den fullstendig oligarkiske karakteren av det amerikanske kapitalistsamfunnet, med langt flere milliardærer enn noe annet land sammen med massefattigdom, og nivåer av ulikhet som ikke har vært sett på mer enn et århundre.
Til tross for Bidens og demokratenes bestrebelser for å presentere politivold som primært et hudfargebasert anliggende og promoterer identitetspolitikk for å splitte arbeiderklassen, er realiteten at det er et sosialt fenomen som i overveldende grad rammer arbeiderklassen, de fattige og de mest sårbare i samfunnet, uavhengig av hudfarge eller etnisitet. Mens afrikaner-amerikanere blir drept i en uforholdsmessig stor rate, er det største antallet ofre hvert år hvite.
Spørsmålet om politivold og hvordan å få slutt på den er et klassespørsmål. Mens demokratene og republikanerne promoterer myten at politiet eksisterer for å «beskytte og tjene» hele befolkningen, med noen få rynker som kan strykes ut med mer opplæring og finansiering, er de i virkeligheten væpnede styrker opprettet for å håndheve ulikhet og beskytte styringsklassens eiendomsinteresser. Politiet opererer som omstreifende gjenger og dødsskvadroner med mål som er styringsklassens indre fiende: Arbeiderklassen.
Løsningen på denne endeløse bølga av drap og herjinger ligger ikke i ikke-eksisterende reformer, men i avskaffelsen av politiet gjennom den forente politiske mobiliseringen av arbeiderklassen for å omvelte kapitalistsystemet og få slutt på sosial ulikhet gjennom etableringen av sosialisme.