Masseprotester fortsatte for sjette uke i går med krav om at Kenyas president William Ruto må gå av. Demonstrasjoner har blitt mobilisert med bruk av emneknagger som #TotalShutdown, #OccupyJKIA og #RutoMustGo, mot skyhøye levekostnader og skatter. Protester har også bredt seg til nabolandet Uganda.

Loading Tweet ...

Tweet not loading? See it directly on Twitter

Demonstranter forsøkte å blokkere lufthavna Jomo Kenyatta International Airport, ei av de travleste i Afrika, etter rapporter om dens privatisering. Scener på lufthavna indikerte liten eller ingen aktivitet, der militæret ble utplassert til Pipeline, et arbeiderklassenabolag nær lufthavna.

Over hele landet blokkerte demonstranter store hovedveier.

I Nairobi ble alle veier som fører til State House barrikadert av tungt bevæpnet politi. Nairobis sentrale forretningsområde (CBD) forble en spøkelsesby i løpet av formiddagen, inntil statsbetalte bøller på motorsykler ble tillatt inn bærende plakater der det sto «Gi Ruto tid».

På ettermiddagen marsjerte titusenvis inn mot Nairobi fra Mombasa Road, hovedveien som forbinder havnebyen Mombasa til hovedstaden, der de sang «Ruto må gå».

Loading Tweet ...

Tweet not loading? See it directly on Twitter

I utkanten av Nairobi, i Kitengela, ble minst 10 demonstranter arrestert etter å ha forsøkt å organisere en protest og blokkere Nairobi-Namanga Road, hovedveien mellom Nairobi og nabolandet Tanzania.

I Mombasa brukte politiet tåregass mot hundrevis på hovedgata Moi Avenue, og skadet en døv gateselger som solgte godterier. Han ble truffet i panna av en tåregassbeholder. Det ble også rapportert om protester i Kisumu.

I Migori brukte politiet tåregass for å spre ungdommer som hadde blokkert hovedveien Migori-Rongo. Næringsvirksomheter i småbyen forblir stengt og transporten er lammet.

Protestene er en avvising av Rutos kunngjøring sist fredag av den første gruppa av kabinettministre, til erstatning for dem som ble avskjediget 11. juli etter uker med massedemonstrasjoner mot innstramminger. I et provoserende trekk gjeninnsatte Ruto halvparten av tjenestepersonene han hadde sparket for bare to uker siden, deriblant den blodgjennomtrukne utnevnte innenriksministeren Kithure Kindiki.

Kindiki er beryktet for å ha ført tilsyn med den voldelige undertrykkingen av protester, som resulterte i minst 53 dødsfall, over 600 skadde og mange bortføringer.

De nye utnevnelsene inkluderte også Aden Duale som miljøminister, den tidligere forsvarsministeren kjent for å utplassere militæret mot ubevæpnede demonstranter – et trekk uten sidestykke i Kenyas historie. Duale sendte også 1 000 politioffiserer som USA-finansierte leiesoldater til Haiti for å undertrykke lokalbefolkningen der. Han har nære bånd til Washington, og holder hyppige møter med amerikanske militære forsvarsrepresentanter. Dette resulterte i signeringen av et femårig rammeverk for forsvarssamarbeid, som forbedret militær interoperabilitet og utpekte Kenya som en ikke-NATO-alliert. Dette gjør det mulig for Kenya å anskaffe moderne amerikanske våpen og få opplæring for å utplassere tropper som proxier over hele Afrika.

Fransk imperialisme har også støttet Ruto. President Emannuel Macron, som har hans egen erfaring med å knuse protester mot innstramminger og krig, sa i går: «Jeg håper virkelig at disse demonstrasjonene snart vil ende. Dere har et flott land og en flott president, Ruto».

På søndag proklamerte Ruto kynisk, som er opplært av den brutale vestlig støttede diktatoren Daniel arap Moi: «Kenya er et demokrati og et fredelig land. Vi må aldri, som et land, gå med på å erstatte vårt demokrati med et diktatur og tyranni av ansiktsløse, anonyme mennesker som ønsker å bruke vold og ødeleggelse av eiendom og tap av menneskeliv i stedet for demokrati.»

Faren for diktatur stammer ikke fra demonstrantene, men fra den kenyanske styringsklassen og dens amerikanske og europeiske støttespillere, som er fullt klar over at disse klassespenningene ikke er rotfestet utelukkende i kenyanske, men i globale betingelser av sosial ulikhet, som er uforenlige med demokratisk styre.

Ruto har støtte fra hovedlederen for opposisjonen, millionæren Raila Odinga fra koalisjonen Azimio la Umoja. Odinga, 79, kunngjorde først at Azimio ville tilslutte seg Rutos regjering, bare for å ro tilbake tilbake midt i en strøm av opposisjon på sosiale medier. Han uttalte da at Azimio bare ville gjøre det dersom Ruto kom med uttalelser om å ta opp anliggender som politibrutalitet, helsetjenester og utdanning.

Kenyanere motsatte seg igjen Odingas trekk sist fredag under emneknaggen «Ruto og Raila må gå nå».

Odinga blir motarbeidet av Wiper-lederen Kalonzo Musyoka, som arbeider innen Azimio-opposisjonen. Musyoka har kalt Railas trekk et «svik mot det kenyanske folket». Musyoka representerer imidlertid den samme skitten, etter å ha vært Mois utenriksminister, visespeaker for Nasjonalforsamlingen og Nasjonal organisasjonssekretær for KANU – det eneste lovlige partiet under Moi.

Odinga ser imidlertid ut til å være en forbrukt kraft for styringsklassen, der hans evne til å kontrollere protester nå er under tvil. Avisa The Standard erkjente: «Inntil i fjor var han den store gutten i opposisjonen som kunne kalle protester av og på etter forgodtbefinnende. Han nøt monopolet av å kunne presse regjeringen opp i et hjørne. Men tidene har endret seg, og Raila står nå overfor et enormt monster som enten vil markere slutten på hans dominans i landets politikk, eller løfte ham til større makt.»

Det «store monsteret» som skremmer styringsklassen er arbeiderklassen. De første tegnene på at arbeidere truer å gå til kamp ble sett i forrige uke. Hundretusenvis av lærere truer med å streike etter at Ruto nektet å øke deres lønninger som lovet, og besørge 20 000 faste stillinger til lærere i praksis.

Aggrey Namisi, visestyreleder i fagforeningen Kenya National Union of Teachers (KNUT), var redd for at opposisjonen skulle eskalere ut av fagforeningsbyråkratenes kontroll, og advarte Ruto: «Hvis de ikke betaler innen slutten av måneden vil vi ha et seriøst arbeidslivsproblem, som vil resultere i en landsdekkende streik.»

Raseri blant statsansatte stiger også etter at Rutos regjering annonserte en lønnsfrys. Finansdepartementet klarte heller ikke å frigi mer enn $ 230 millioner til fylkesmyndighetene, med ansvar for viktige tjenester som utdanning, helsevesen og infrastruktur. Dette er del av innstramminger Ruto iverksetter for å kompensere for forrige måneds tilbaketrekking av de brutale skatteøkningene på basisvarer.

I løpet av helga meldte privateide minibusser brukt som deletaxier, som frakter millioner av arbeidere og studenter over hele Kenya, et syv dager langt streikevarsel over en økt veivedlikeholdsavgift, opp fra Ksh. 18 til Ksh. 25 per liter drivstoff, til tross for Rutos forsikringer at han ikke ville heve den etter masseprotestene mot innstramminger.

Titusenvis av nett-oppkalte taxisjåfører gikk til en éndagsstreik i forrige uke for å kreve høyere rater per kjørt kilometer. De truet å streike igjen onsdag. Kenyanske lastebilsjåfører vurderer også å streike.

Kaffebønder blokkerte i forrige uke store motorveier på grunn av dårlige lønnssatser. Kenya er hjemstavn for rundt 800 000 kaffebønder, først og fremst småbønder. Sektoren sysselsetter over 6 millioner mennesker direkte og indirekte, der kaffearbeiderne er i besittelse av enorm makt.

Tirsdag spredte protestene seg til nabolandet Uganda. De ble voldelig knust av USA-støttede Yoweri Museveni, som har styrt landet med jernhånd siden 1986.

Utvidelsen av protester globalt vitner om tendensen arbeiderklassens bevegelse har til å sveipe over landegrensene. Men overalt blir imidlertid arbeidernes kamper kvalt av det pro-imperialistiske og nasjonalistiske fagforeningsapparatet. Kontrollert av et sjikt av den øvre middelklasseen er fagforeningene overalt fiendtlig innstilte til arbeidernes interesser.

Arbeidere må utvikle nye former for militant organisering på grunnplanet, i fabrikker, nabolag og på plantasjene, for å organisere seg uavhengig av alle kapitalistpartier og deres fagforeninger. Demokratisk valgte arbeideres aksjonskomitéer vil utvikle virkemidlene for en felles kamp mot Ruto-regjeringen og dens eskalerende innstramminger og politistatangrep. De vil rekke ut til arbeidere internasjonalt som nå trer inn i kamp mot innstramminger, stigende levekostnader, for arbeidsplasser og mot lønnskutt og undertrykking av grunnleggende demokratiske rettigheter.