I forkant av NATO-toppmøtet i Washington fra 9. til 11. juli, hvor militæralliansen skal ta stilling til en massiv opptrapping av krigen mot Russland, skyver den tyske regjeringen systematisk fram massive opprustingsplaner. Et våpenprosjekt for € 1 milliard er det neste, og politikere og media flommer over av forlangender om enda raskere militarisering, for – med ordene til forsvarsminister Boris Pistorius (Det sosialdemokratiske partiet, SPD) – å bli «klar for krig» igjen.

Forbundsdagens budsjettkomité vedtok onsdag på sitt siste møte før sommerpausen ytterligere bevæpningsprosjekter verdt milliarder. I en pressemelding etter møtet skrøyt Pistorius av at «mange storskalaprosjekter fra forsvarsdepartementet var i dag igjen på komitéens agenda». Totalt sett kan vi se tilbake på «et vellykket første halvår», sa han. Vi har «vist at vi begynner å arbeide og at vi former den [utenrikspolitiske] nye æraen». Tross alt er de væpnede styrkene «utviklingsprosjekter i hjertet av den nye æraen».

Ifølge Pistorius hadde bare de siste seks månedene 42 såkalte lovforslag for € 25 millioner, på til sammen € 27 milliarder, blitt godkjent av Forbundsdagen. Denne onsdagen var fokuset på anskaffelsen av 105 Leopard 2A8 stridsvogner verdt nesten € 3 milliarder. Ifølge rapporter skal stridsvognene leveres til hæren seinest i 2030. Faktisk skal 35 av dem være tilgjengelige innen 2028 for å forsterke den planlagte tyske kampbrigaden i Litauen.

Rustningsoppgraderingen er med andre ord direkte rettet mot Russland. I et hemmeligstemplet dokument for budsjettkomitéen, sitert av Der Spiegel, står det blant annet at brigaden ville være «et av de første elementene i NATO-alliansens framskutte forsvar». Brigadens «best mulige og standardiserte utstyr» var derfor avgjørende. Modernisering og forsterking av den tyske hærens panserstyrker som helhet var en «høy prioritet» for Bundeswehr (de væpnede styrkene).

For den tyske hæren betyr ordren en betydelig utvidelse av dens flåte av stridsvogner. Bundeswehr har for tiden litt over 300 Leopard-hovedstridsvogner. Den nye anskaffelsen vil øke flåten med mer enn en tredjedel. Og det skal bare være begynnelsen. Politikere og media påpeker jevnlig at Bundeswehr fortsatt hadde mer enn 3 000 stridsvogner på tidspunktet for den kalde krigen – før det ble «kuttet inn til beinet».

En titt på Bundeswehrs offisielle nettside viser hvilke krigsplaner og kriminelle tradisjoner styringsklassen igjen følger med dens stridsvognplaner. Der berømmes i en artikkel om Bundeswehrs «pansrede tropper» åpenlyst Hitlers «pansergeneral» Heinz Guderian, som spilte en nøkkelrolle i utslettelseskrigen mot Sovjetunionen, som en «mesterhjerne for utformingen av en moderne panserstyrke».

Guderian hadde allerede etter den første verdenskrig erkjent hvor effektiv «den massive bruken av stridsvogner» var. «Med opprustingen i det nasjonalsosialistiske [nazi-] Tyskland», var Guderian i stand til å «implementere hans ideer om organisering og utplassering av panserstyrken». «De var grunnlaget for den tyske Wehrmachts blitzkriger i den andre verdenskrig,» fortsetter artikkelen. Hans «konsept» så for seg «å gi de pansrede enhetene all nødvendig støtte der de rykket fram. Dette inkluderte ingeniører, artilleri, reparasjoner og infanteri.»

I dag arbeider den tyske regjeringen med alle disse elementene og utvikler en veritabel krigsøkonomi, som støttes av de samme våpenselskapene som allerede bevæpnet Wehrmacht. I begynnelsen av denne uka mottok Rheinmetall fra Bundeswehr den største ordren i selskapets historie innen segmentet logistiske kjøretøy. Den signerte rammeavtalen dekker leveringen av opptil 6 500 lastebiler til en verdi av opptil € 3,5 milliarder.

Bare få dager tidligere hadde våpengiganten signert den største ordren i sin historie med Bundeswehr. Den innebærer leveringen av 155 mm artilleriammunisjon til en verdi av opptil € 8,5 milliarder. Den opprinnelige rammeavtalen, som har vært på plass siden juli 2023 og er verdt rundt € 1,3 milliarder, er dermed økt med € 7,2 milliarder. Det nøyaktige antallet prosjektiler som er bestilt ble ikke offentliggjort, men det er i millioner. Det er også klart at noen av disse vil gå direkte til krigsregimet i Kiev. «Kunden vil primært være Forbundsrepublikken Tyskland, som vil gjøre noen av leveransene tilgjengelige for Ukraina,» sa Rheinmetall-sjef Armin Papperger etter at kontrakten ble signert.

I tillegg til hæren skal også marinen og luftvåpenet bli omfattende oppgradert. Budsjettutvalget vedtok i midten av juni finansieringen av ytterligere to fregatter av type 126. Kostnadene beløper seg til rundt € 3,18 milliarder, som utelukkende vil komme fra forsvarsbudsjettet. «Med totalt seks fregatter av denne typen vil vi ikke bare bli operative, men også bærekraftige,» skrøyt Pistorius 3. juni ved kjølleggingsseremonien for den første fregatten av type 126 i Wolgast.

I begynnelsen av juni, under åpningen av International Air Show (ILA), varslet kansler Olaf Scholz at flyvåpenet skal raskere bli forsterket. Han uttalte at «20 flere Eurofighters vil bli bestilt før slutten av denne lovgivningsperioden – i tillegg til de 38 flyene som for tiden er i rørledningen.» Basert på gjennomsnittsprisen på € 130 millioner, vil totalkostnaden for de 58 Eurofighterne bli rundt € 7,5 milliarder.

Ifølge Der Spiegel vurderer Bundeswehr også anskaffelse av åtte flere F35 jagerfly. På slutten av 2022 hadde Forbundsdagens budsjettkomité allerede godkjent rundt € 10 milliarder for anskaffelsen av 35 amerikanske F-35 Lightning II stealth bombefly som er i stand til å bære atomvåpen. De første skal leveres fra 2026. «En ytterligere leveranse av åtte jetfly vil for tiden koste rundt € 1 milliard», skriver Der Spiegel.

Et annet lovforslag, som inkluderer utgifter som løper inn i milliardklassen, som ble godkjent av budsjettkomitéen, tar sikte på å anskaffe ytterligere fire Patriot-luftvernsystemer for totalt € 1,35 milliarder. Ifølge Pistorius er dette for å erstatte missilbatteriene som Bundeswehr har overlevert til Kiev, og for å ytterligere å øke luftforsvarets beholdning, som i dag har ni Patriot-systemer.

De massive opprustningsprosjektene er en krigserklæring mot den arbeidende befolkningen på to måter. De understreker hvor aggressivt styringsklassen arbeider for å forberede den tyske hæren på nok en stor europeisk «landkrig» – som den selvutnevnte «våpenindustriministeren» Robert Habeck (De grønne) nylig sa det. Og de gir en indikasjon på i hvilken grad krigsbudsjettet, som i år allerede er på over € 90 milliarder, vil fortsette å eksplodere for å finansiere opprustingsprogrammene.

I hans uttalelse etter budsjettkomitémøtet kunngjorde Pistorius regjeringens nye bevæpningsprinsipp: «Vi skal nå snu bordene. Vi kommer ikke til å bestille det vi har råd til basert på budsjettet, men det vi trenger for landets forsvarsevne.» De nye stridsvognene, fregattene og missilsystemene ble verken dekket av Bundeswehrs «spesialfond» på € 100 milliarder, som allerede er brukt opp, eller av det nåværende budsjettet. De er bestilt «på grunnlag av såkalte tilsagnsfullmakter».

Som en konsekvens betyr dette at de nylig annonserte planene om milliarder i nedskjæringer for innbyggernes sosiale programmer (velferdsytelser) bare er de første tegnene på det største krigs- og innstramingsbudsjettet i Forbundsrepublikkens historie, som regjeringens koalisjonspartier for tiden i kulissene arbeider med.