President Emmanuel Macron led søndag nok et ydmykende tilbakeslag, i første runde av de hastige nyvalgene han utlyste etter hans partis nederlag i Europa-valgene. Både det nyfascistiske Nasjonal samling, Rassemblement national (RN), og Jean-Luc Mélenchons Nye folkefront, Nouveau Front populaire (NFP), fikk økt oppslutning i avstemmingen, med henholdsvis 33 og 28 prosent. Samtidig falt Macrons koalisjon Fellesskap, Ensemble, til 20 prosent.

Anslagene om hvem som vil vinne seter i den andre valgrunden 7. juli er usikre, men de fleste viser at RN kommer til kort for de 289 setene som trengs for et absolutt flertall av Nasjonalforsamlingens 577 seter. Partiet ville vinne et sted mellom 230 og 280 seter. NFP ville få et sted mellom 125 og 165, mens Ensemble ville falle til et redusert antall på fra 70 til 100 seter. Det høyreorienterte partiet Republikanerne, Les Républicains (LR), som oppnådde 9 prosent av stemmene, ville få fra 40 til 60 seter.

Dette er en rungende avvising av Macron. Han førte valgkamp som en forsvarer av det franske demokratiet mot «ekstremitetene» av NFP og RN, og tok til orde for en utplassering av bakketropper til Ukraina for krig med Russland. Ingen av disse argumentene ga ham støtte. Det er velkjent blant arbeidere at Macron styrer mot folket, sløyer pensjoner og andre sosiale programmer konfrontert med overveldende folkelig motstand, og at krigsplanene han og NATO støtter utgjør en risiko for katastrofal eskalering.

I stedet, med en valgdeltakelse på 66 prosent – den høyeste på 30 år for et valg for den lovgivende forsamlingen – reduserte velgerne Macrons parti til en liten del av Nasjonalforsamlingen. Alle prognoser viser at hans parti vil bli en juniorpartner i hvilken som helst regjeringskoalisjon som samles i parlamentet etter den andre valgrunden kommende søndag.

Macron utstedte i går kveld en uttalelse som indikerte at han sannsynligvis ville søke en regjeringsallianse med NFP og LR mot RN. «Den høye valgdeltakelsen i den første runden av dette lovgivende valget viser viktigheten av denne avstemmingen for våre landsmenn, og deres ønske om å avklare den politiske situasjonen,» sa han. Der Macron oppfordret til en antiRN-allianse av alle partiene, erklærte han: «Mot Nasjonal samling (RN), en brei, tydelig demokratisk og republikansk koalisjon for den andre valgrunden».

Avtroppende statsminister Gabriel Attal oppfordret til å danne koalisjoner som er «i stand til å beseire Nasjonal samling og som [Ensemble] deler det viktigste med: Republikkens verdier». Attal kunngjorde også at han etter Ensembles nederlag suspenderte hans breit upopulære planer for kutt i arbeidsledighetsforsikringen.

RN-partileder Marine Le Pen og statsministerkandidat Jordan Bardella appellerte begge til velgerne om å gi RN absolutt flertall i andre valgrunde, slik at de kunne danne en regjering.

«Franskmennene har vist deres ønske om å bla om etter syv år med en regjering som har vært foraktelig og etsende,» sa Le Pen. «Vi trenger et absolutt flertall. Jeg inviterer dere til å fornye deres stemmer dersom dere stemte på oss ... Dersom dere tok et annet valg, inviterer jeg dere til å bli med i koalisjonen for sikkerhet, frihet og enhet.»

«Presidentleiren ... er ikke lenger i en posisjon til å vinne,» sa Bardella, og kalte hans parti «en patriotisk grunnvoll som kan få Frankrike til å vinne» mot trusselen fra det ytre venstre. Han sa at dersom han blir valgt vil han ha «respekt for Konstitusjonen og embetet til Republikkens president, men uforsonlig med hensyn til politikken vi ønsker å sette i verk.»

NFP-leder Jean-Luc Mélenchon utformet, for hans del, den andre runden av de hastige nyvalgene som et valg mellom hans partikoalisjon og nyfascisme.

Han sa: «Vi går mot en andre valgrunde av eksepsjonell intensitet. Landet må velge. Vil det forverre de verste av dets splittelser, de som gjelder sosiale ulikheter, religion, hudfarge, av sosial eller geografisk opprinnelse, eller vil det gå sammen for å danne bare ett folk uten noen forutsetninger? Det er valget i den andre valgrunden. … Under disse betingelsene kan vi ikke ha andre forslag eller rimelige forlangender utover dette: Den nye folkefronten trenger et absolutt flertall.»

Per i går kveld ble Mélenchons posisjon innen NFP noe styrket av valgfiaskoene som to av hans rivaler innen NFP konfronterte. Partileder Fabien Roussel for det stalinistiske Franske kommunistpartiet (PCF), som kom med voldsom lov-og-orden-kritikk av Mélenchon, ble direkte eliminert i første runde i valgdistriktet Nord.

François Ruffin, innen LFI en aggressiv pådriver for Ukraina-krigen, ble dumpet til andreplass etter RN-kandidaten Nathalie Ribeiro-Billet i valgdistriktet Somme, og kjemper nå for å beholde hans parlamentsete.

Mélenchon, som gjentatte ganger har tilbudt seg å tjene som statsminister under Macron, signaliserte imidlertid også at NFP ville støtte Macrons kandidater mot RN. Dersom NFP kan ta bort stemmer fra en Ensemble-kandidat og dermed la RN vinne, sa han, «vil vi trekke våre kandidater, uansett hvor det er, under alle omstendigheter. ... Ikke en eneste stemme, ikke et eneste parlamentsete mer for RN. Vår politikk er klar, vår politikk er enkel.»

I virkeligheten er det eneste klare og enkle elementet i situasjonen den massive avvisingen fra arbeidere og ungdommen av Macrons politikk for krig, sparepolitikk og innstramminger og et politistatsdiktatur. Avstemmingen i Frankrike er ganske enkelt ett uttrykk for den langt breiere avvisingen i arbeiderklassen internasjonalt av militær eskalering i Ukraina, genocidet i Gaza og innstrammingspolitikk som pålegges av kapitalistiske politistater over hele verden.

Men det franske politiske etablissementet gir ikke uttrykk for disse sentimentene til arbeidere og ungdommer, og utfallet av valget er fortsatt umulig å forutsi. Styrkebalansen i den kommende Nasjonalforsamlingen er fortsatt uklar, og det samme er posisjonen LR vil innta dersom Macron skulle oppfordre partiet til å støtte en koalisjonsregjering mellom NFP og Ensemble.

Eric Ciotti, den ledende partisanen innen LR for en enhet med RN, utstedte i går kveld en uttalelse som oppfordret til å danne en RN-LR regjeringsallianse: «I kveld er det ikke lenger mulig å nekte å velge mellom vår ansvarlige, patriotiske og republikanske union og den skremmende faren fra det ytre venstre. Jeg oppfordrer alle republikanerne til å følge veien til enhet som jeg har åpnet opp.»

En koalisjonsregjering dannet mellom Mélenchons NFP, Macrons Ensemble og muligens en fraksjon av LR tilbyr framfor alt ingenting til arbeiderklassen. Det ville bli en kapitalistregjering basert på koalisjoner med eksplisitt høyreorienterte krefter. Dessuten forplikter NFPs program valgalliansen til utplassering av tropper og til våpenleveranser til Ukraina og en oppbygging av fransk militærpoliti og etterretningstjenester, som vil gjøre det forenlig med Macrons aggressive, antiarbeider agenda.

Dersom en slik koalisjonsregjering skulle dannes ville den tilsvare et forsøk fra fransk finanskapital på å integrere NFP og Mélenchon mer direkte inn i maktens korridorer, som et instrument for å forfølge dens imperialistinteresser. Denne regjeringen ville, før heller enn seinere, havne i en åpen konflikt med arbeiderklassen.