Sri Lankas politi angrep onsdag brutalt en protest som involverte rundt 10 000 lærere utenfor Fort-jernbanestasjonen og tilstøtende veier i Colombo. Tre lærere måtte behandles på sykehus og andre ble skadet i et angrep som involverte vannkanoner og tåregass.

Politiaksjonen, utvilsomt orkestrert på de høyeste nivåene i staten, er en skarp advarsel til arbeidere og ungdommer. Regjeringen reagerer på massiv sosial motstand med økende undertrykking.

Colombo-demonstrasjonen, med krav om betaling av en forlengst utestående lønnsøkning, var del av den dagens nasjonale sykefraværsaksjon av rundt 250 000 utdanningspersonell, deriblant lærere, rektorer og instruktører. Regjeringen mobiliserte hundrevis av polititropper, enheter fra opprørspolitiet og militære styrker, noen bevæpnet med rifler, andre med batonger og tåregass, og det var stasjonert vannkanonkjøretøy i nærheten.

Onsdagens aksjon ble kalt av fagforbundet Teachers and Principals Trade Union Alliance (TPTUA) – et kollektiv av mer enn 20 lærerfagforeninger, deriblant Ceylon Teachers Union (CTU), Ceylon Teachers Services Union (CTSU) – kontrollert av opposisjonspartiet Janatha Vimukthi Peramuna ( JVP) – og av United Teacher Services Union, som er tilknyttet det falske-venstre Frontline Socialist Party.

Tusenvis av lærere, inkludert fra nord og øst i landet, begynte å samles utenfor Fort-jernbanestasjonen kl. 09:00, og antallet vokste i flere timer. Politiet ankom deretter med en ordre fra Colombo Fort Magistrate’s Court som forbød demonstrasjonen å bevege seg langs visse veier.

Demonstranter trosset imidlertid rettsdirektivet og marsjerte mot et veikryss i nærheten som førte til finansdepartementets hovedkontor. De ropte slagord som «Besørg promoteringer for lærer- og rektortjenester», «Besørg barn skolemateriell til lave priser», «Stopp privatiseringen av utdanning» og «Løs lønnsavviket mellom lærer og rektor!»

Lærere oppfordret også til nederlag for regjeringens innstrammingstiltak diktert av Det internasjonale pengefondet.

Uten forvarsel begynte politiet å skyte tåregass og bruke vannkanoner. En lærer fortalte media at rundt 50 personer ble skadet i angrepet. Øyet til en lærer og begge øynene til en annen ble såret av høytrykksvannkanoner og de måtte gjennomgå operasjoner.

Stilt overfor det voksende raseriet blant lærere og arbeidere over det brutale angrepet kalte fagforeningene i går til en ny dag med nasjonale kamphandlinger, som så total deltakelse fra fagforeningsmedlemmer i utdanningen.

Under tirsdagens demonstrasjon møtte CTU- og CTSU-ledere, henholdsvis Joseph Stalin og Mahinda Jayasinghe, og noen få andre fagforeningsfunksjonærer tjenestemenn i finansdepartementet. De kom tomhendte tilbake.

Stalin fortalte demonstrantene at diskusjonene ikke hadde oppnådd noe. Deretter erklærte han demagogisk: «Denne kampen vil ende med avsettingen av nåværende president Ranil Wickremesinghes regjering... Hvordan dro Gotabhaya Rajapakse hjem? Det skjedde i en kamp som begynte med lærernes kamp.»

Stalins kommentarer var en referanse til masseoppstanden fra april til juli i 2022 som brakte ned tidligere president Rajapakse og hans regjering, og den 100-dager-lange lærerstreiken – fra juli til september 2021 – som forlangte høyere lønninger og utbedring av lønnsavvik.

CTSU-leder Jayasinghe sa til demonstrantene: «Disse problemene vil bli løst ved å bygge en folkelig regjering.» Begge lederne refererte til det kommende presidentvalget som er planlagt for slutten av september eller begynnelsen av oktober.

Å hevde at lærernes krav vil bli løst gjennom et valgnederlag for Wickremesinghe er et forrædersk forsøk på politisk å avspore voksende arbeiderklasseopposisjon mot regjeringens IMF-innstrammingsangrep.

JVP og partiets tilknyttede fagforeninger promoterer desperat denne propagandaen. CSTU-leder Jayasinghe er medlem av JVPs sentralkomité. Men alle av opposisjonens parlamentariske partier, deriblant Samagi Jana Balawegaya (SJB), JVP og partiets valgfront Jathika Jana Balawegaya, er fullt ut forpliktet til IMFs program.

Linja om at alt skal løses ved valget gir også regjeringen og staten det pusterommet de trenger for å intensivere deres undertrykkende tiltak.

Omfanget av innstrammingene som kreves av IMF er uforenlig med demokrati. Mens brutale politiangrep utføres mot lærere i full offentligheten kan det ikke være noen tvil om at diskusjoner pågår bak lukkede dører for enda mer alvorlige autoritære tiltak.

Stalins beretning var basert på en fullstendig forfalskning av nyere historie. Lærernes nasjonalstreik i 2021 ble faktisk forrådt av fagforeningene etter møter med Mahinda Rajapakse, daværende statsminister. Fagforeningsfunksjonærer støttet regjeringens påstand om at lærernes lønn ikke kunne økes på grunn av Sri Lankas stadig dypere økonomiske krise. De godtok deretter en avtale for bare en tredjedel av lærernes lønnskrav og falske løfter om at resten skulle betales i to installasjoner, den første i januar 2022 og resten i 2023.

Lærernes fagforeningsfunksjonærer forsøkte å rettferdiggjøre utsalget, og hevdet de hadde oppnådd «en slags seier». Utbetaling av de utestående to tredjedeler av lønnsøkningene ble selvfølgelig nektet av regjeringen da den økonomiske krisa ble dypere, etter utbruddet av USA-NATO-stedfortrederkrigen mot Russland i Ukraina.

Lærere og alle deler av den srilankiske arbeiderklassen og de fattige har blitt rammet av skyhøye økninger i kostnadene for mat, energi og andre nødvendigheter, såvel som grusomme regjeringsangrep på deres sosiale betingelser. Wickremesinghe-regjeringens brutale pålegg av IMF-diktater har ruinert livene til millioner av srilankere.

I likhet med deres kolleger i andre sektorer har lærerfagforeningenes lederskap siden 2022 respondert på disse sosiale angrepene med periodiske, begrensede og isolerte protester, alle designet for å tappe av medlemmenes stigende sinne.

Siden januar har fagforeningsrepresentanter kalt ut streiker og protester i bransjene elektrisitetsforsyning, helsevesenet, på universitetene, på havnene, post- og utdanningsvesenet, med krav om høyere lønninger og i opposisjon mot privatiseringer. Fagforeningsbyråkratiene er imidlertid sterkt imot noen enhetlig nasjonal handling.

President Wickremesinghe gjentok torsdag, i en klar henvisning til lærernes protester og den pågående streiken til ikke-akademiske universitetsarbeidere, at hans regjering ikke ville innvilge noen lønnsøkning for offentlig ansatte. Det kan bli vurdert neste år, sa han, men dette avhenger av om regjeringen kan håndtere utgiftene – det vil si, gjennom enda større skatteøkninger og kutt av sosiale utlegg.

Regjeringen skviser allerede arbeidere og de fattige gjennom økninger av merverdiavgiften på alle nødvendigheter, høyere priser for varer og tjenester, og restruktureringen av statseide virksomheter for privatisering og kommersialisering. De harde angrepene er først og fremst utformet for å betale tilbake utenlandsgjeld.

Regjeringens brutale politiangrep på protesterende lærere og dens gjentatte erklæringer om at det ikke vil bli noen lønnsøkninger i år for offentlig ansatte, gjør det klart at hele arbeiderklassen er i en politisk kamp mot Wickremesinghe-administrasjonen og selve profittsystemet.

World Socialist Web Site-supportere intervenerte i lærernes protest på onsdag og i skoledistrikter utenfor Colombo, og distribuerte kopier på singalesisk og tamilsk av uttalelsen fra Socialist Equality Party, «Opponer mot srilankiske fagforeningers forsøk på å underordne klassekamper til kommende valg! Forbered en generalstreik mot regjeringsinnstramminger! Slåss for sosialistisk politikk!»

Uttalelsen oppfordrer arbeidere til å danne demokratisk valgte aksjonskomitéer på arbeidsplasser, fabrikker og plantasjer, uavhengig av fagforeningsbyråkratiene og de politiske kapitalistpartiene de er tilknyttet, for å forberede en politisk generalstreik. Det er den eneste måten å bekjempe innstrammingsoffensiven, sikre massenes sosiale behov og forhindre innføringen av åpent autoritære styreformer.

Uttalelsen forklarte: «For å lykkes med en politisk generalstreik er det essensielt å gå fram og bygge en Demokratisk og sosialistisk kongress av arbeidere og bygdemassene (DSC) bestående av demokratisk valgte delegater fra aksjonskomitéer over hele øya. SEP satte i gang dette programmet i midten av juli 2022, under masseoppstanden, for å kontre kapitalistangrepet.

«Arbeidere trenger ikke en kapitalistregjering av de regjerende partiene eller opposisjonen SJB, JVP, eller noen annen politisk kombinasjon, som vil fortsette å implementere IMF-innstramminger. De trenger en arbeideres og bønders regjering som vil gjennomføre et sosialistisk program. DSC vil forberede og mobilisere arbeiderklassens revolusjonære makt for å styrte kapitaliststaten og bane vei for en arbeideres og bønders regjering.»