Faren reist av H5N1 fugleinfluensa forsterkes, der folkehelsemyndigheter forsinker tiltak

Siden den høyst patogene fugleinfluensaen (H5N1 fugleinfluensa) først ble oppdaget blant melkekyr i slutten av mars, har totalt 132 besetninger i 12 delstater nå offisielt blitt påvirket. I løpet av de siste 30 dagene har ytterligere 65 infiserte besetninger blitt bekreftet i åtte delstater. Til tross for gjentatte forsikringer gitt av den føderale regjeringen om at alle ressurser blir brukt for å eliminere trusselen, er forskere i økende grad bekymret for at alt for lite faktisk blir gjort for å beskytte menneskeheten mot en ny pandemi.

Antall melkekubesetninger ukentlig infisert med H5N1 i USA [Photo: USDA/WSWS]

Til dags dato har den føderale folkehelseetaten Centers for Disease Control and Prevention (CDC) bare testet 51 personer som potensielt har vært utsatt for H5N1, et tall som har holdt seg i det alt vesentlige statisk siden utbruddet ble oppdaget. Dette bekrefter bare i det negative at lite har blitt gjort for å gjennomføre overvåking, testing og serologiske studier av lokalsamfunn der mennesker og husdyr lever i umiddelbar nærhet, som er nødvendig for at epidemiologer skal forstå omfanget av den pågående trusselen.

Mer nylig er et Michigan-initiativ på gang med støtte fra US Food and Drug Administration (FDA) for å begynne å teste et breiere utvalg av meieriprodukter og en human serologistudie for å vurdere innvirkningen på arbeidere etter eksponering for syke kyr. CDC uttalte at målet med disse tiltakene er å bestemme effektiviteten av antivirale medikamenter på den sirkulerende varianten av fugleinfluensaviruset, forstå infeksjoner hos mennesker, estimere inkubasjonstiden og potensielle mekanismer for å motvirke muligheten for en H5N1-pandemi.

I et nylig sosialmedieinnlegg på Twitter/X kommenterte molekylærbiolog og samfunnsvitenskapsjournalist Kai Kupferschmidt på forskning som blir utført i et høysikkerhetslaboratorium i Tyskland der kyr ble infisert med H5N1-stammen som sirkulerer blant amerikanske melkekyr og virussstammer fra H5N1-infiserte ville fugler. Han skrev: «I begge tilfeller infiserte de jurene direkte gjennom spenene og i begge tilfeller ble dyrene syke. De viste tydelige tegn på sykdom, som et kraftig fall i melkeproduksjonen, endringer i melkekonsistens og feber.»

Ei melkeku. [Photo: Keith Weller/USDA]

Kupferschmidt bemerket at de foreløpige resultatene antyder at uansett hvor H5N1 sirkulerer kan viruset smitte over på kyr. Forskerne indikerte også at overføring mellom kyr kan være et resultat av menneskelig aktivitet, der forurenset utstyr forårsaker overføring gjennom direkte kontakt. Han sa imidlertid at det er behov for mer forskning på potensialet for overføring fra ku til ku, og han avventer resultatene av forskningen, som snart skal publiseres.

I en spesialrapport publisert i STAT News, basert på intervjuer med ei rekke eksperter og føderale representanter, konkluderte forfatterne,

Landet har fortsatt ikke en tilstrekkelig testinfrastruktur på plass, og heller ikke full forståelse for hvordan viruset beveger seg innen besetninger og til nye besetninger, sier eksperter. Regjeringens tjenestepersoner har heller ikke sikret samarbeid fra bønder og meieriarbeidere som ville være nødvendig for å tøyle inn utbruddet.

Dr. Robert Redfield, tidligere CDC-direktør i Trump-administrasjonen, sa i et annet intervju: «Jeg tror virkelig det er veldig sannsynlig at vi vil, på et tidspunkt, det er ikke et spørsmål om hvorvidt, det er mer et spørsmål om når vi vil ha en fugleinfluensapandemi.» Han la til at en fugleinfluensapandemi ville ha betydelig høyere dødelighet enn Covid-19, og plasserer tallet på «et sted fra 25 til 50 prosent dødelighet», mens dødsraten for Covid-19 er estimert til 0,6 prosent.

Som CDC-direktør under Trump sviktet Redfield den første utrullingen av massetesting og kontaktsporing, og var medvirkende til demonteringen av folkehelseinfrastruktur. Han frarådet Covid-19-testing, tok høsten 2020 til orde for dødelig gjenåpning av skoler, løy om virusets luftbårne karakter og nedverdiget bruk av ansiktsmasker. Man må spørre, når den neste pandemien antennes, vil Redfield etterlyse en elimineringsstrategi eller støtte en «for alltid fugleinfluensa»-politikk?

Redfields tiår av erfaring innen folkehelse og diskusjoner med eksperter på influensavirus og utviklingen av H5N1 gjennom nesten tre tiår, understreker betydningen av hans advarsler. At dette spesielle viruset nå har infisert husdyr og pattedyr som katter og mus, kjent for å leve i hjem og på gårder, indikerer den potensielle evnen for viruset til å mutere videre og potensielt utvikle seg til enkelt å infisere mennesker via luftveier.

Saken med SARS-CoV-2, viruset som forårsaker Covid-19, og dets framvekst fra markedet for ville dyr i Wuhan, understreker disse bekymringene. Ifølge EcoHealth Alliances 2022-studie publisert i Nature, fant forfatterne en overflod av SARS- og SARS-CoV-2-relaterte flaggermuskoronavirus over en brei geografisk region i Sør-Kina, hjemstavn for 300 millioner mennesker. Deres estimater indikerte at rundt 66 000 mennesker årlig ble utsatt for disse virusene.

Gitt at 16 millioner mennesker på den tiden var involvert i handelen med ville dyr i Kina, estimert til en verdi på $ 73 milliarder av Det kinesiske ingeniørakademiet, bringer fram sammenhengen mellom økonomi, menneskelig aktivitet, behovet for kilder til alternative proteiner gitt de uoverkommelige kostnadene for grunnleggende matvarer og trusselen fra pandemier.

At SARS-CoV-2 har evnen til å infisere et breit spekter av dyr i tillegg til mennesker, tyder på at viruset allerede var godt etablert i mellomverter før det brøyt ut i et selvopprettholdende utbrudd i desember 2019. Slik er tilfellet med H5N1 varianten 2.3.4.4b, som framkom i 2020 da viruset gjensorterte seg mellom ville fugler og fjærkre og har ført til massedød av hundrevis av millioner fugler, så vel som dusinvis av dyrearter.

Som STAT News-rapporten framhever anser private melkegårder og landbruksselskaper behovet for en grundig folkehelseetterforsking av H5N1-utbruddet som et inngrep i deres profitter. Det er grunnen til at uttalelsen fra USDA – «Handlingene vi har tatt for å begrense bevegelser, forbedre biosikkerheten og oppmuntre til testing, er forventet å etablere grunnlaget for å eliminere dette viruset fra melkebesetningen» – må tas med ei stor klype salt. Mens USDA tar til orde for en sunn vitenskapelig tilnærming, er departementet i siste instans involvert i selskapsstrukturen.

Det er nettopp fordi den amerikanske storfeindustrien sliter med å gå i balanse at oppfordringen om å etterforske H5N1 på deres gårder og blant deres arbeidere og husdyr blir møtt med angst og beven. Ifølge Federal Reserve Bank of Kansas City er storfebesetningene på historiske lavnivåer. En rapport fra 29. mars 2024 bemerker:

Storfeprodusenter kan møte utfordringer med å opprettholde eller gjenopprette besetninger, der høyere renteutgifter for storfe og innsatsanskaffelser fra 2022 til 2023 har begrenset profittmarginene. Selv om fôrkostnadene har gått litt ned kan høyere kostnader for finansiering og andre driftskostnader fortsette å legge press på storfeproduksjonen og lønnsomheten.

STAT News-artikkelen indikerer den kjølige responsen fra bøndene på folkehelsetiltak som kan kutte inn i deres profitter, og bemerker:

Men regjeringens egne data indikerer at tiltakene har hull som er store nok til at viruset kan løpe gjennom. I en USDA-undersøkelse erkjente 60 prosent av gårdene å flytte kyr innen en delstat selv etter at dyrene hadde begynt å vise symptomer på infeksjon. Føderale tjenestepersoner har erkjent at de ikke får mye samarbeid fra melkeprodusenter og gårdsarbeidere.

Til tross for de klare og voksende farene av en fugleinfluensapandemi, er det nå et gjentatt refreng at faren reist så langt fortsatt er lav. Man burde imidlertid huske en rapport fra 2010 av influensavirologen professor Yoshihiro Kawaoka og kolleger fra School of Veterinary Medicine på University of Wisconsin-Madison, som studerte potensielle gjensorteringer mellom samtidig sirkulerende H5N1 og humane H3N2 influensavirus, som bemerket:

Våre data viser at gensegmentene fra disse to virusene stort sett er kompatible, som resulterer i 184 gjensorterte virus med forskjellige reproduserende evner. Patogenitetsforsøk utført med 75 H5 gjensorterte virus viste at 22 viruser var mer patogene for mus enn opphavsviruset SK06. Påfallende var at tre viruser viste betydelig dødelighet for mus.

Der H5N1 fortsetter å spre seg dypere inn i amerikanske melkegårder kan man spørre, hvordan kan influensasesongen utvikle seg dersom disse to influensavirusene samsirkulerer, og dermed lar H5N1 få respiratorisk overføringspotensial med intakt patogenisitet? Blir slike muligheter vurdert, og hvilke forberedelser burde amerikanske myndigheter og Verdens helseorganisasjons (WHO) iverksette for å forhindre en slik katastrofal utvikling?

Å antyde, som mange politiske talerør har gjort, at USA og verden på en eller annen måte vil være beredt til å kunne vaksinere seg ut av et pandemiscenario, er fullstendig fordervet og farlig. Som dr. Rick Bright, tidligere direktør for Biomedical Advanced R&D Authority, nylig fortalte Fortune: «En hode-i-sanda tilnærming til influensaberedskap vil ikke tjene offentligheten vel når det er nødvendig å reagere på en influensapandemi. Tiden for å begynne med seriøs handling er nå, ikke når landet stirrer ned løpet på en full pandemi.»

Loading