Tre rettssaker har startet i Frankfurt, Stuttgart og München mot det høyreorienterte terroristnettverket Reichsbürger sentrert rundt Heinrich XIII Prinz Reuss, som den føderale påtalemyndigheten, Bundesanwaltschaft, anklager for å ha planlagt et angrep på Forbundsdagen, der Bundestag, og et voldelig kupp. Så langt er totalt 26 personer siktet.

Siden mai har de ledende medlemmene av konspirasjonen stått for retten i en spesialbygd hall i Frankfurt-bydelen Sossenheim.

Det såkalte Reichsbürger-rådet skulle etter et vellykket kupp danne en overgangsregjering. Ifølge tiltalen er Reuss, en eiendomsspekulant og etterkommer av en gammel adelsfamilie, «hovedleder» og rådets styreleder.

Rettssaken mot gruppas «militære arm» har pågått i Stuttgart-Stammheim siden april, og andre ledende medlemmer har siden denne måneden vært tiltalt i München.

Andreas Singer, president for Oberlandesgerichts Stuttgart, uttalte seg i forkant av en av de største statsbeskyttelsessakene i Forbundsrepublikken Tysklands historie: Fem dommere, to tilleggsdommere og 22 forsvarsadvokater skal delta bare i Stuttgart-rettssaken. Etterforskningsdokumentasjonen omfatter ifølge Singer 700 Leitz-dokumentmapper.

Tiltalen gjør det klart at dette langt fra er ei radikal, men ufarlig gruppe forvirrede narrer, men snarere en forgreinet nettverksorganisasjon med mye penger, mye våpen, kompetanse til å bruke dem og detaljerte planer for å begå massiv, morderisk terror. De har nære forbindelser til militæret og andre statlige institusjoner. Selv om de involvertes ideologiske ideer er grove, er de utbredt i høyreradikale miljøer.

Gruppa hadde allerede anskaffet 382 skytevåpen, 347 stikkvåpen og mer enn 148 000 stykker ammunisjon. Blant medlemmene befinner det seg dusinvis av militæroffiserer. Ei gruppe på 20 personer skulle ta seg inn i der Reichstag (parlamentsbygningen) i Berlin med væpnede styrker, og der arrestere politikerne. Politiet skulle settes under kontroll av militæret og regjeringen styrtes.

Birgit Malsack-Winkemann, tidligere Bundestag-medlem for det høyreekstreme partiet Alternative für Deutschland (AfD) og dommer i Berliner Landgericht er blant annet tiltalt for å gitt de militære medlemmene av gruppa tilgang til Riksdagsbygningen. Malsack-Winkemann var selv i besittelse av flere skytevåpen, var medlem av «rådet» og var ment å bli den framtidige «justisministeren» under Reuss.

Samtidig forfulgte gruppa målet om å etablere 286 «hjemlandsforsvarskompanier», Heimatschutzkompanien, over hele Tyskland, som ifølge tiltalen etter et kupp skulle gjennomføre utrenskinger. Den militære sjefen for gruppa skal ha vært den 69-år-gamle tidligere Bundeswehr-obersten Rüdiger von Pescatore, fram til midten av 1990-tallet kommandant for en fallskjermjegerbataljon av Luftlandebrigade 25, en forgjenger for spesialstyrkeenheten KSK, Kommando Spezialkräfte.

Et annet tiltalt medlem av den militære greina er Maximilian Eder, 65, også en tidligere Bundeswehr-oberst. Han tjenestegjorde i Kosovo, Afghanistan, ved NATOs hovedkvarter i Brussel og i KSK. De tiltalte Peter Wörner og Marco van Heukelum er også tidligere KSK-soldater.

Ifølge statsadvokatembetet er de tiltalte i hovedsak ideologisk forent av tre ting: De fleste av dem er enten Reichsbürger, koronavirusfornektere eller tilhengere av konspirasjonen QAnon – eller alle de ovennevnte.

Medlemmer av Reichsbürger-bevegelsen anerkjenner ikke etterkrigstidens Forbundsrepublikken Tyskland og mener at das Deutsche Reich grunnlagt i 1871 fortsatt eksisterer. Etter deres oppfatning er Forbundsrepublikken derimot bare et aksjeselskap med begrenet ansvar (GmbH) grunnlagt av de vestlige allierte og kontrollert utenfra – ikke minst av «jødiske storkapitalister», som prinz Reuss skal ha fantasert. Den «nye orden» de drømmer om skal basere seg på das Keiserreich fra 1871, og styret skal ikke være legitimert av folket, dvs. være demokratisk.

Ifølge den siste rapporten fra Verfassungsschutz, BfV, Kontoret for forfatningens beskyttelse, som den hemmelige etterretningstjenesten kalles, omfatter Reichsbürger-scenen opptil 25 000 tilhørere, selv om BfV absurd hevder bare 5 prosent av dem er høyreekstremister.

De tiltalte strebet faktisk ikke etter å etablere et middelaldersk eventyrrike, men et brutalt militærdiktatur, der dens hovedoppgave bestod i å arbeide seg gjennom lister av «fiender» som skulle likvideres.

«Forræderi skulle straffes med døden – for å bli uttalt av prins Reuss, med henrettelser gjennomført av militære domstoler,» rapporterte Süddeutsche Zeitung ved starten av rettssaken. «Og det forelå presise instruksjoner om hvordan Heimatschutzkompanien skulle gå fram etter kuppet. De skulle ‹rydde opp›. De skulle ‹nøytralisere› ‹kontrarevolusjonære krefter fra venstresiden og det islamske miljøet› og først og fremst fokusere på byene. Der ble det forventet motstand.»

Ifølge tiltalen oppsto gruppa rundt Prinz Reuss først ved slutten av juli 2021 med det mål med våpenmakt å avskaffe Forbundsrepublikken Tysklands statsorden. På den tiden var det en økning av dissidentdemonstrasjoner mot statlig pålagte beskyttelsestiltak mot koronavirus. Det er imidlertid åpenbart at det er mange koblinger som fører til andre høyreterroristiske konspirasjoner som tidligere har blitt avdekket og deretter raskt dekket over igjen.

Dette vises tydeligst av det høye antallet medlemmer, eller tidligere medlemmer fra spesialkommandoenheten KSK som nå står for retten. Som vi har vist i en tidligere, detaljert artikkel om dette emnet, har «eliteenheten, som består av litt over 1 000 mann, et brunt spor bak seg. Dens nesten tretti år lange historie er ledsaget av høyreekstreme hendelser som gjentatte ganger har blitt hvitvasket og bagatellisert.»

Den hemmelighetsomsvøpte kampenheten, som er opplært til å oppspore og drepe motstandere, har derfor gjentatte ganger fått overskrifter de siste årene. I 2021 måtte ett av fire KSK-kompanier oppløses fordi Hitler-sanger ble brølt på en avskjedsfest. Og det såkalte «Hannibal»-nettverket, som omfatter kommandosoldater, elitepolitioffiserer, offiserer fra den hemmelige etterretningen, dommere og andre embetsmenn fra hele Tyskland, har sitt senter i KSK. Likhetene mellom Hannibal- og Reuss-nettverket er åpenbare.

Dette er også åpenbart i de tre rettssalene. De tiltalte lar seg feire av likesinnede og blir i mange tilfeller forsvart av kjente advokater fra ytre høyre-scenen som deler deres ekstremistiske synspunkter og representerer dem ikke bare juridisk, men også politisk.

Süddeutsche Zeitung rapporterer om besøkende i rettssalene iført T-skjorter med slagord som «Jeg tror på dere» og som reiser «som en karavane» fra rettssak til rettssak. Framfor alt er det høyreekstreme partiet av koronavirusfornektere «Die Basis» (Basen) spesielt godt representert.

Flere tiltalte og også advokater er medlemmer av dette partiet. Eksempelvis blir den tiltalte Johanna Findeisen-Juskowiak forsvart av professor Martin Schwab. Begge var kandidater for «Die Basis» i Bundestagsvalg. Schwab, som underviser i juss ved Universitetet i Bielefeld, anklaget retten for «det største misbruk av rettspleien». Han hevdet at tiltalen var konstruert slik at regjeringen kunne erklære en tilstand av nasjonalforsvar og deretter forbli i embetsvervet forbi valget til Forbundsdagen i 2025.

På forsvarsbenken sitter den høyreekstreme sceneadvokaten Olaf Klemke, som i NSU-prosessen forsvarte den medskyldige og funksjonæren for Det tyske nasjonalpartiet (NPD) Ralf Wohlleben i rettssaken mot den fascistiske terroristgruppa Nasjonalsosialistisk union (NSU). Ved siden av ham sitter QAnon-aktivisten Markus Haintz og den tidligere frontsangeren i det nynazistiske bandet «NoieWerte», Steffen Hammer. Malsack-Winkemann lar seg representere av den høyreorienterte sceneadvokaten fra Köln, Jochen Lober.

Planen om å etablere et diktatur i Tyskland under Prinz Reuss var ikke vellykket. Men de siktedes planer for vold og drap, og deres omkrets, viser imidlertid hvor farlig og framskreden spredningen av ultrahøyreorienterte tilskyndelser er i statsapparatet, og spesielt i militæret. Disse er nært knyttet til gjenopplivingen av tysk militarisme og den tilhørende dreiningen i retning autoritære styreformer.

Miljøet av Reichsbürger, koronavirusfornektere og andre høyreekstreme, som gruppa rundt Reuss trekker på, minner sterkt om kreftene som Donald Trump mobiliserte for å storme Capitol-bygningen den 6. januar 2021. Kuppet hans lyktes nesten, fordi deler av militæret og sikkerhetsapparatet sto bak det, og tillot angriperne storme Capitol – og fordi demokratene ikke var beredt til å oppfordre massene til å gjøre motstand.

De som er ved makten trenger de høyreekstreme for å undertrykke den voksende motstanden mot militarisme og dens ødeleggende sosiale konsekvenser. Rettssakene i Frankfurt, Stuttgart og München – uansett deres utfall – vil ikke stoppe den høyreorienterte faren. Det kan bare en uavhengig politisk offensiv fra arbeiderklassen gjøre.