Putin møter vietnamesiske ledere, der USA akselererer militæroppbygging i Asia

Etter hans besøk i Nord-Korea sist uke reiste Russlands president Vladimir Putin torsdag til Vietnam på et statsbesøk. Putin besøkte regionen for å prøve å kontre Washingtons bestrebelser for å isolere Moskva, der USA og NATO trapper opp deres krig mot Russland i Ukraina.

Russlands president Vladimir Putin og Vietnams president Tô Lâm inspiserer æresvakta ved presidentpalasset i Hanoi, torsdag 20. juni 2024 [AP Photo/Gavriil Grigorov, Sputnik]

I Hanoi hadde Putin møter med den vietnamesiske presidenten Tô Lâm og andre høytstående embetsrepresentanter, deriblant Nguyễn Phú Trọng, generalsekretæren for Det vietnamesiske kommunistpartiet. Besøket var Putins femte til Vietnam, det siste var i 2017.

Putin og Lâm utstedte en uttalelse for å markere 30 år med «Den russisk-vietnamesiske traktaten om prinsipper for vennlige relasjoner». De to partene ble enige om å utdype båndene, og signerte 11 avtaler som omhandler felt som energisamarbeid, olje- og gassleting, teknologi, og utdanning. Putin hyllet de økonomiske relasjonene mellom Russland og Vietnam, og påpekte at bilateral handel hadde vokst med 8,3 prosent i 2023, og nådd $ 5 milliarder.

Moskva og Hanoi ble også enige om å utvide militært samarbeid. Putin uttalte: «Diskusjonen om situasjonen i regionen Asia-Stillehavet viste gjensidig interesse for å bygge en pålitelig og tilstrekkelig regional sikkerhetsarkitektur basert på prinsippene om ikke-bruk av makt og en fredelig løsning av tvister, der det «ikke vil være noen plass for selektive militær-politiske blokker». Lâm la til at paret ville «samarbeide videre innen forsvar og sikkerhet for å takle utradisjonelle sikkerhetsutfordringer».

Mens de fastslo at avtalen «ikke er rettet mot tredjeland», er de to lederne tydeligvis bekymret for stigende geopolitiske spenninger i regionen, framfor alt drevet fram av amerikansk imperialisme. Dette framheves av nylige sammenstøt mellom kinesiske og filippinske fartøyer rundt Second Thomas Shoal i Sør-Kinahavet, trefninger som er næret av Washington. De ble enige om å holde felles militærøvelser, angivelig rettet mot å forbedre redningsoperasjoner.

Lâm, bevisst på reaksjonen Putins besøk ville generere i Washington, forsøkte å understreke at Vietnam ikke stilte opp med noen spesiell makt, samtidig som han også opprettholdt lengestående bånd med Moskva. «Vietnam har forfulgt en uavhengig og fredelig utenrikspolitikk ... men vi legger vekt på å utvikle det tradisjonelle vennskapet og det omfattende strategiske partnerskapet med Russland og anser Russland som en av Vietnams utenrikspolitiske prioriteringer,» sa han.

Slike kommentarer vil ikke falle i god jord i USA. President Biden besøkte Hanoi i september i fjor for å signere et omfattende sikkerhetspartnerskap, som åpnet døra for tettere militært og økonomisk samarbeid mellom de to landene. I likhet med Filippinene har Vietnam også territorielle tvister med Beijing i Sør-Kinahavet, som Washington forsøker å utnytte som del av sin pådriver for krig mot Kina.

Den amerikanske ambassaden i Hanoi fordømte den russiske presidentens besøk før Putins ankomst til Vietnam, og uttalte at «ingen land burde gi Putin en plattform for å promotere hans aggresjonskrig og forøvrig tillate ham å normalisere hans grusomheter». Biden-administrasjonen sendte sin viseutenriksminister for Øst-Asia- og Stillehavsaffærer, Daniel Kritenbrink, til Hanoi for et todagers besøk, bare timer etter at Putin forlot landet.

Begge delene av Putins reise til Asia har trukket fordømmelser fra USA og landets allierte, som forsøker å isolere Moskva ytterligere som del av den USA/NATO-ansporede krigen i Ukraina.

Washington kan ikke ha vært fornøyd med Putins artikkel for Nhân Dân, den offisielle avisa til Det vietnamesiske kommunistpartiet, som erklærte: «Vi er takknemlige overfor våre vietnamesiske venner for deres balanserte posisjon på Ukraina-krisa og deres ønske om å tilrettelegge for søket etter praktisk måter å løse den fredelig på.» Vietnam har, i likhet med Kina, nektet å fordømme Russlands invasjon av Ukraina.

Mens Moskvas invasjon var fullstendig reaksjonær og innrettet på å forsvare russiske oligarkers interesser, provoserte USA og deres NATO-allierte bevisst fram krigen ved å anspore 2014-kuppet som veltet den valgte pro-russiske presidenten, og ved å gå for å innlemme Ukraina inn i NATO.

Washington arbeider faktisk i økende grad for å spre Ukraina-krigen til regionen Indo-Stillehavet, og knytter innsatsen for å styrte Putin og stykke opp Russland med de pågående forsøkene på å provosere fram en krig med Kina. USA har lagt vekt på å forbedre relasjoner til Vietnam i et forsøk på å trekke Hanoi vekk fra Moskva og Beijing.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj avla i begynnelsen av juni et uanmeldt besøk til Shangri-La-dialogen i Singapore hvor han klandret Kina for ikke å stille seg bak USA/NATO-krigen mot Russland. Dette var ikke bare rettet mot Beijing, men også andre land i regionen, deriblant Vietnam, som har forsøkt å innta en nøytral posisjon i konflikten.

Sør-Koreas nasjonale sikkerhetsrådgiver Jang Ho-jin uttalte torsdag, etter Putins toppmøte i Pyongyang, i et trekk uten tvil tatt i tett koordinering med Washington, at Seoul revurderte sin holdning om bare å levere «ikke-dødelig» bistand til Ukraina.

Jang uttalte: «Vi planlegger å revurdere anliggendet om våpenstøtte til Ukraina,» og la til at «spesifikke tiltak vil bli avslørt seinere». Seoul er allerede indirekte en av de største leverandørene av 155 mm artillerigranater til Kiev – ved å fylle opp amerikanske lagre slik at granater kan leveres til Ukraina – et faktum avslørt av Washington Post seint i fjor. Jang lovet også ytterligere å øke det militære samarbeidet med USA og Japan, et trekk som vil øke spenningene og til slutt bli rettet mot Kina.

Som respons til Seoul advarte Putin at ytterligere våpenleveranser «ville være et veldig stort feiltak. Jeg håper det ikke skjer. Dersom det gjør det vil vi også ta de respektive avgjørelser, som Sør-Koreas nåværende lederskap neppe vil være tilfreds med.»

Mens han var i Vietnam forsøkte Putin, som i Nord-Korea, å kle opp hans konfrontasjon med USA og NATO i progressivt lydende fraser. Han hyllet Sovjetunionens bistand til Vietnam i landets kamper mot fransk og amerikansk imperialisme på 1900-tallet, og skrev i Nhân Dân: «Vårt land bidro betydelig til det vietnamesiske folkets heroiske kamp mot utenlandske inntrengere.»

Det stalinistiske sovjetbyråkratiet hjalp i virkeligheten bare det vietnamesiske folkets kamp under den såkalte kalde krigen for å bruke landet som en brikke i dets interaksjoner med imperialismen. Putin leder ikke en antiimperialistisk kamp mot USA, men søker desperat diplomatisk og økonomisk støtte for å motvirke den eskalerende USA-NATO-krigen for å knuse Russland og underordne landet til imperialismens interesser.

Loading