I kjølvannet av den siste oppdateringen fra Kongressens budsjettkontor, Congressional Budget Office (CBO), som viser en markant eskalering i hvor langt og raskt USAs statsgjeld vil stige, er det stadig flere advarsler om at det sår frøene til ei ny finanskrise.

Financial Times (FT) førte en hovedhistorie i forrige uke der avisa refererte analytikere som sa finansdepartementet økende vending til den korte enden av obligasjonsmarkedet – Treasury bills med ett-års-varighet i motsetning til 10 år – for å finansiere gjelda kan skape problemer.

Artikkelen refererte Jay Barry, medsjef for rentestrategi i JPMorgan som sa bestanden av ikke-innløst kortsiktig gjeld ville stige fra $ 5,7 billioner til $ 6,2 billioner innen utgangen av dette året, for å sette et rekordnivå.

Torsten Slok, sjeføkonom i finansforetaktet Apollo, som blir ansett som en skarp observatør av finanssystemet, advarte at dette kan føre til en forstyrrelse.

«Det er sannsynlig at andelen av Treasury bills som andel av total gjeld øker, som reiser spørsmålet om hvem som skal kjøpe den. Dette kan absolutt belaste finansieringsmarkedene,» sa han.

Som FT-artikkelen bemerket har størrelsen på Treasury-markedet (nå på mer enn $ 26 billioner) blitt femdoblet siden finanskrisa i 2008 i en «indikasjon på hvor mye USA har vendt seg til gjeldsfinansiering de siste 15 årene».

Treasury-auksjoner med lengre løpetid har vært rekordstore i den siste perioden, og «spørsmål om hvem som vil kjøpe all gjelden som tilbys har plaget økonomer og analytikere i flere måneder».

Den globale styrelederen for forskning for banken Barclays, Ajay Rajadhyaksha, sa til FT: «Vi bruker penger som en full sjømann på landlov for ei helg.»

Likviditetsproblemene i Treasury-markedet forverres av Federal Reserves tilbaketrekking som en kjøper av obligasjoner på grunn av sentralbankens bestrebelser for å redusere dens gjeldsbeholdninger bygget opp i løpet av perioden med kvantitative lettelser – den nå såkalte kvantitative innstrammingen.

Det er en risiko for at mangel på likviditet kan skape problemer i over-natta-gjenkjøpsmarkedet (repo), der rentene, normalt en brøkdel av et prosentpoeng, gikk til så høyt som 10 prosent i september 2019, som fikk Fed til å intervenere.

Rajadhyaksha advarte at USA igjen kunne oppleve «et september 2019-øyeblikk».

Og gitt akselerasjonen i gjeldsnivåene siden da kan det godt bli noe enda mer alvorlig.

Det som var signifikant med CBO-oppdateringen var ikke bare beløpene som var involvert, men tempoet som gjeldsnivået øker med.

CBO sa i sin rapport forrige uke at budsjettunderskuddet for 2024 var $ 400 milliarder (27 prosent) større enn det kontoret hadde anslått tilbake i februar, og «det kumulative underskuddet i perioden 2025 til 2034 er større med $ 2,1 billioner (10 prosent)».

Ikke bare er beløpene betydelige, men også deres relasjon til USAs bruttonasjonalprodukt (BNP). CBO-utsikten for at gjelda ville stige fra nær 100 prosent av BNP i år til 122 prosent i løpet av det neste tiåret, og overgå de 106 prosentene den nådde i 1946 ved slutten av den andre verdenskrigen.

I løpet av de påfølgende årene var USA i stand til å redusere sin gjeld på grunn av etterkrigstidens boom og den enorme utvidelsen av amerikansk industri. Det er ikke et gyldig perspektiv i dag, fordi USA ikke lenger er et industrielt kraftsenter, men verdens senter for finansiell spekulasjon og parasittisme.

Begivenhetene hos Boeing eksemplifiserer relasjonen mellom de to. En gang et byword for amerikansk industris kraft, blir konsernets fly for farlige å fly med på grunn av promoteringen av aksjonærverdier gjennom tilbakekjøp av aksjer og andre ordninger i finansoligarkiets interesse, på bekostning av sikkerheten.

Og det er små utsikter for vedvarende vekst i den amerikanske økonomien på lengre sikt. CBO forutså at vekstraten for 2024 og 2025 ville være lavere enn i 2023, og for årene 2026 til 2034 ville den i gjennomsnitt bare være 1,8 prosent i året, godt under nivåene som er oppnådd tidligere.

Hvilken vekst det er og økningen i regjeringsinntektene den medfører, vil i økende grad bli slukt av militærutlegg.

Der det ble pekt på årsakene til den kraftige gjeldsøkningen sa CBO: «Den største bidragsyteren til den kumulative økningen er innlemmingen av nylig vedtatt lovgiving ... som la til $ 1,6 billioner til anslåtte underskudd.»

«Denne lovgivingen inkluderte ekstra nødssituasjonsbevilgninger som besørget $ 95 milliarder til bistand til Ukraina og land i regionen Indo-Stillehavet.»

CBO indikerte ikke spesifikt hvor utgiftskuttene ville bli gjort for å betale for den økende militærregninga, men det identifiserte målet – sosiale utgifter.

«Aldringen av befolkningen fører til at antallet mottakere av Social Security og Medicare vokser raskere enn den totale befolkningen. I tillegg fortsetter føderale kostnader per mottaker for de store helsetjenesteprogrammene å stige raskere enn BNP per person. Som et resultat av disse to trendene øker utleggene til Social Security og Medicare i relasjon til BNP fra 2024 til 2034.»

I tillegg til umiddelbare bekymringer for turbulens i finansmarkedene, har det blitt utstedt advarsler om implikasjonene av økende gjeld for USAs posisjon som den dominerende kapitalistmakten og om det vil påvirke statusen til dollaren som verdens valuta, som gjør det mulig for å USA til å løpe opp gjeld på en måte som ikke er mulig for noe annet land.

Ray Dalio, mangemilliardærgrunnleggeren av det gigantiske hedgefondet Bridgewater, sa i et intervju med FT i mai at han var bekymret for hvorvidt USAs fortsatte militære involveringer ville avskrekke utenlandske investorer fra å kjøpe amerikanske statsobligasjoner.

Han var bekymret for Treasury-obligasjoner på grunn av de høye gjeldsnivåene og sanksjonene som ble pålagt Russland etter invasjonen av Ukraina da $ 300 milliarder i russiske utenlandske eiendeler ble frosset av USA og de europeiske maktene.

Dersom det ble pålagt sanksjoner på andre land kan dette redusere den internasjonale etterspørselen etter amerikanske Treasury-obligasjoner. Ethvert trekk i denne retningen – det er allerede tegn på det ettersom Kina har begynt å redusere sin beholdning av amerikansk gjeld – vil påvirke dollarens status.

Han ga også uttrykk for bekymringer om tilstanden i amerikansk politikk, og karakteriserte den nåværende situasjonen som å lede til det han kalte en «borgerkrig». Det betydde ikke nødvendigvis en situasjon der folk «griper til våpen og begynner å skyte», selv om han hevdet at et slikt scenario var mulig.

Gjeldsveksten har også satt igang alarmklokkene i Wall Street Journal, en av amerikansk imperialismes hovedstemmer. Mangeårig skribent og redaksjonsleder Gerald Seib skrev et essay publisert lørdag, med tittelen «Vil gjeld senke det amerikanske imperiet?»

Han sa Amerika cruiser inn i «et ikke kartlagt hav av føderal gjeld», og påpekte at historien ga noen «advarende bemerkninger om konsekvensene av å svømme i gjeld».

«Gjennom århundrene og på tvers av kloden har nasjoner og imperier som traust hadde samlet opp gjeld, før eller siden, møtt ulykkelige endelikt.»

Han refererte advarsler at selv om et land hadde den viktigste reservevalutaen og var den ledende geopolitiske makten, hadde det ikke nødvendigvis reddet dem ut, og at en tilbaketrekking av Kina og andre asiatiske nasjoner fra USAs statsgjeld kunne igangsette ei finanspolitisk og økonomisk krise.