Fire mennesker ble drept og 144 ble skadet søndag da et amerikansk-laget langtrekkende missil avfyrt fra Ukraina slapp klasebomber over ei travelt besøkt strand i Sevastopol på Krimhalvøya.

Sevastopol-guvernør Mikhail Razvozhaev sa at 82 mennesker ble innlagt på sykehus, og at 27 barn ble skadet.

Det russiske forsvarsdepartementet hevdet målrettingen av de strandbesøkende var «bevisst», og sa:

Ansvaret for det bevisste missilangrepet på de sivile i Sevastopol bæres framfor alt av Washington, som leverte disse våpnene til Ukraina, og av Kiev-regimet, som utførte dette angrepet fra deres territorium.

Russlands forsvarsdepartement hevdet at fire missiler av typen US Army Tactical Missile System (ATACMS) ble skutt ned i lufta over Krim, og at det ene missilet slapp sine småbomber, og drepte og såret de strandbesøkende. Det hevdet at koordinatene for ATACMS-missilene ble overført fra amerikanske spionsatellitter.

«Fallende klaseammunisjon traff stranda. Det var en høy tetthet av mennesker der, derfor er det så mange ofre,» fortalte én russisk tankesmieanalytiker til Sputnik News.

Sputnik rapporterte: «I samme øyeblikk som ATACMS ble lansert mot Sevastopol ble en amerikansk RQ-4 Global Hawk langdistanseovervåkingsdrone oppdaget over Svartehavet.»

Den tidligere russiske presidenten Dmitrij Medvedev oppfordret Russland til å gjengjelde, og sa han håper «USA» vil «brenne i helvete ... i en jordisk ild». Medvedev erklærte: «Jævlene fra USA leverer missiler med klasesprengladninger til [den ukrainske fascisten Stepan] Banderas supportere og hjelper til med å lede dem til målet.»

Den russisk-ortodokse patriarken Kirill bemerket at angrepet fant sted på Den østlig ortodokse helligdagen Treenighetssøndag, og erklærte: «Det var ingen som helst berettigelse for et missilangrep mot sivile».

Angrepet på Sevastopol er det siste i en serie av eskalerende trekk fra USA med den hensikt å åpne opp hele Russland for angrep fra Ukraina med USA-leverte våpen.

Biden-administrasjonen begynte i april å forsyne Ukraina med langtrekkende ATACMS-missiler, som har ei rekkevidde på 300 kilometer (186 miles), mens de hevdet de ikke ville bli brukt til angrep inne i selve Russland.

USA utvidet i forrige måned reglene for involveringen av deres våpen, der USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan erklærte at ukrainske styrker står fritt til å målrette russiske styrker «hvor som helst» inne i Russland.

I et intervju med PBS ble Sullivan spurt om USAs tillatelse til å angripe Russland «strekker seg utover Kharkiv-regionen, inkludert inn i Sumy-regionen der russiske styrker også har målrettet Ukraina?» Sullivan svarte:

Det strekker seg til hvor som helst der russiske styrker kommer over grensa fra russisk side til ukrainsk side for å forsøke å ta ytterligere ukrainsk territorium. Det har skjedd i Kharkiv, og vi har sett de første indikasjonene på at Russland har gjort utforskende trekk over i Sumy. Derfor vil det også gjelde der. Dette handler ikke om geografi. ... Dersom Russland angriper, eller er i ferd med å angripe fra sitt territorium inn i Ukraina, gir det bare mening å la Ukraina slå tilbake mot styrkene som rammer det fra over grensa.

Biden publiserte i 2022 en tekst i New York Times med tittelen «Hva Amerika vil og ikke vil gjøre i Ukraina», som erklærte: «Vi oppmuntrer ikke eller gjør det mulig for Ukraina å angripe utenfor sine grenser.»

New York Times forklarte i mai implikasjonene av Bidens beslutning om å la Ukraina angripe dypt inne i Russland, og sa:

Siden de første amerikanske forsendelsene av sofistikerte våpen til Ukraina har president Biden aldri vaklet på ett forbud: President Volodymyr Zelenskyj måtte gå med på aldri å skyte dem inn på russisk territorium, og insisterte på at det ville krenke Mr. Bidens mandat om å «unngå en tredje verdenskrig». Men konsensusen rundt den politikken frynses opp.

Angrepet følger opp kunngjøringen fra Det hvite hus tidligere denne måneden om at USA går for å forlate alle tallmessige begrensninger på utplasseringen av atomvåpen.

Alle disse eskalerende trekkene danner bakteppet for det kommende NATO-toppmøtet i Washington fra 9. til 11. juli, som forventes å kunngjøre en vesentlig utvidelse av direkte USA-NATO-involvering og deltakelse i Ukraina-krigen, inkludert den mulige utplasseringen av bakketropper.

I mai fortalte Charles Q. Brown, den amerikanske styrelederen av fellesstaben, til New York Times at NATOs militærallianse «til slutt» ville sende betydelige antall aktive NATO-tropper til Ukraina, som avisa sa betydde at utplasseringen var «uunngåelig».

Det siste angrepet kom samtidig som den ukrainske regjeringen fortsetter å presse flere mennesker til å slåss på frontlinja. I en sjeldent ærlig skildring av terroren Ukrainas unge menn blir utsatt for rapporterte New York Times at «der offiserer gjennomsøker landets byer for å rekruttere menn i militær alder, for tiden fra 25 til 60 år, har mange unge menn gått i skjul, i frykt for at rekrutteringen er en enveisbillett til frontlinja.»

Times siterte en 28-år-gammel nettutvikler som sa: «Jeg er redd jeg ikke vil få nok trening, og så bli flyttet nærmere fronten, og så dør jeg meningsløst.» Times kommenterte: «Denne frykten støttes av noen militæranalytikere, som sier ukrainske tropper ofte mangler tilstrekkelig trening, som gjør det vanskelig for Kiev å holde linjene, da de raskt blir sendt ut i kamp for å erstatte kamptap.»

Samtidig med de eskalerende NATO-støttede angrepene inne i Russland er det indikasjoner på at den russiske regjeringen går seg for å endre dens offisielle militærdoktrine, for å treffe beslutningen om raskere å avfyre atomvåpen.

RIA Novosti siterte søndag Andrei Kartapolov, lederen av forsvarskomitéen i den russiske Dumaens nedre kammer, som reiste utsiktene til å endre vilkårene for bruken av atomvåpen.

«Dersom vi ser at utfordringene og truslene øker betyr det at vi kan korrigere noe (i doktrinen) angående tidspunktet for bruken av atomvåpen, og beslutningen om å foreta den bruken,» ble Kartapolov sitert av RIA for å si.