Dødelige hetebølger påvirker hundrevis av millioner mennesker over hele verden. Den siste uka har store deler av det østlige USA sett temperaturer langt høyere enn gjennomsnittet for denne årstiden, der heteindeksen enkelte steder har nådd over 100 grader Fahrenheit (37,7 °C, grader Celsius) og National Weather Service forutser vesentlig og ekstrem heterisiko for titalls millioner mennesker i løpet av neste uke.

Den amerikanske hetebølga, resultatet av en «varmekuppel», er spådd å forflytte seg fra midtvesten og de nordøstlige delstatene til de amerikanske delstatene i sør og sørvest i midten av neste uke, etter å ha oppstått i Mexico ved begynnelsen av juni.

Ekstrem hete i Mexico tok i år livet av minst 125 mennesker, der landet er rammet av årets første navngitte tropiske storm, som forutses å bli en av de mest aktive orkansesongene i dokumentert historie. Varmen var så intens at brølaper ble rapportert å falle døde ned fra deres trær.

Den siste uka har det også vært intens hete i Middelhavsregionen som har tatt flere liv. Flere turister, deriblant den britiske journalisten Michael Mosley, har de siste ukene dødd av varmen, og greske myndigheter ble tvunget til å stenge Akropolis for turister, stenge ned skoler og utplassere førstehjelpere over hele Athen der temperaturen steg til opptil 112 grader Fahrenheit (44,5 °C).

Ifølge meteorologen Panos Giannopoulos oppstår nå hetebølger tidligere på året. Der han snakket med den greske fjernsynskanalen ERT, sa han: «Vi har aldri før hatt ei hetebølge den 19. juni. Vi har hatt flere i det 21. århundre, men ingen før den 15. juni.»

Lignende temperaturer rammet Italia og Tyrkia. Temperaturene i Italia nådde over 104 grader Fahrenheit (40 °C), rundt 10 °C over normalen ifølge Antonio Sanò, grunnlegger av værnettstedet ilmeteo.it.

Tyrkia har i mellomtiden hatt temperaturer 8 til 12 °C over normalen, med temperaturer som ligner de i Italia og Hellas.

Forsknings- og non-profit-organisasjonen Climate Central anslår at den ekstreme heten var fem ganger mer sannsynlig å oppstå på grunn av klimaendringer, og FNs Verdens meteorologiske organisasjon publiserte tidligere i år en rapport som fant at antallet hetebølgerelaterte dødsfall i Europa de 20 siste årene har økt med 30 prosent.

India og Pakistan, så vel som breiere deler av Sørøst-Asia, har også lidd under dødelig hete. India har i mer enn en måned sett temperaturer på over 100 grader Fahrenheit (37,8 °C) og hovedstaden New Delhi, hjemstavn for nesten 34 millioner mennesker, registrerte sin høyeste nattetemperatur på 55 år, på 95 grader Fahrenheit (35,2 °C). Justert for heteindeksen anslås temperaturer om natta å føles godt over 38 °C.

Den ekstreme heten har tatt livet av minst 100 mennesker og forårsaket 40 000 tilfeller av heteslag de siste tre-og-en-halv månedene. Disse tallene er sannsynligvis undertellinger ettersom heterelaterte dødsfall i forbindelse med sykdommer ofte ikke registreres riktig. Dileep Mavalankar, tidligere leder av Indian Institute of Public Health i Gandhinagar, sa til Associated Press: «Vi klassifiserer og måler ikke dødsfall så mye som vi burde, og det er én grunn til at heterelaterte dødsfall er vanskelig å telle.»

Forskning utført av World Weather Attribution estimerer at begynnelsen av hetebølga i april var 45 ganger mer sannsynlig på grunn av klimaendringer, og Indias værtjeneste mener hetebølga er blant de lengste i landets historie.

De alvorligste konsekvensene av den globale hetebølga har vært i Saudi-Arabia, der anslagsvis rundt 1 000 mennesker har dødd av den brennende heten under den islamske Hajj-pilegrimsreisa til Mekka. Hajj er en av islams viktigste religiøse begivenheter, og trekker millioner av mennesker hvert år på ei pilegrimsreise til Kaaba, «Allahs hus». Temperaturene i Mekka nådde denne uken 125 grader Fahrenheit (51,8 °C).

Saudi-regjeringen utstedte i år 1,8 millioner tillatelser for Hajj, et system designet for å kontrollere antallet pilegrimer. Mange mennesker som ikke har råd til tillatelsen drar imidlertid likevel dit. Saudiarabiske tjenestemenn rapporterte tidligere denne måneden at de har fjernet hundretusenvis av uregistrerte pilegrimer fra Mekka.

Uten en tillatelse kan ikke uregistrerte pilegrimer få tilgang til luftkondisjonerte områder og andre sikkerhetssystemer etablert for den høye heten. CBS News rapporterte torsdag morgen at en arabisk diplomat rapporterte at 630 av de 658 omkomne var uregistrerte. I skrivende stund har 10 land bekreftet totalt 1 081 dødsfall grunnet heten.

Årets ekstreme varme kan delvis tilskrives El Niño, den varme perioden av El Niño Southern Oscillation, eller ENSO, som forekommer i Stillehavet.

ENSO svinger mellom den varme perioden El Niño og den kjølige perioden La Niña, der havets konveksjonsstrømmer bringer varmere eller kjøligere vann til overflata. Denne pendlingen, mellom rundt en halv grad Celsius på hver side av gjennomsnittet, besørger næring til globale betingelser for våtere, tørrere, kjøligere eller varmere klima rundt om i verden.

Den nåværende El Niño, som startet i fjor vår/sommer, er en av de sterkeste som er registrert og har vært assosiert med alvorlig tørke i Mexico, Colombia, Sør-Afrika og India.

Men El Niño-begivenheten kan ikke aleine klandres for de nåværende globale hetebølgene. Den underliggende årsaken er klimaendringer. Data fra National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) viser at den globale gjennomsnittstemperaturen har steget jevnt siden 1950-tallet og at ekstremene knyttet til ENSO har steget sammen med dem.

Klimaendringene fra ENSO får mer energi og større innvirkninger fra et varmere klima som endrer begivenhetens opptreden. Etter hvert som verden varmes opp vil innvirkningene av ENSO også forsterkes. Dersom ENSO-syklusen er som en sving, er klimaendringene som en person bak huska som skyver den mot mer ekstreme hendelser. La Niña er assosiert med sterkere orkansesonger, og dette året er spådd å bli en av de mest tallrike i historien. Og mens La Niña er en relativt avkjølende hendelse i tropene kan den forårsake varmere temperaturer i deler av Nord-Amerika og Asia.

Denne nåværende hetebølga kommer der El Niño svekkes og går over i en La Niña-syklus, og bringer med seg en relativ avkjøling til planeten. Men dette vil ikke oppveie innvirkningene av klimaendringene. Varmekuppelen i 2021, som drepte over 1 600 mennesker i Canada og USA, fant sted midt i en tre-år-lang La Niña. Den perioden så noen av de verste naturkatastrofene de siste årene, med to av de mest aktive orkansesongene i USAs historie, historiske flommer i Australia, og alvorlige hetebølger og skogbranner i Chile og Argentina.

Der jorda fortsetter å varmes opp vil slike naturkatastrofer bare øke i frekvens og alvorlighetsgrad. Det stigende dødstallet fra den nåværende hetebølga er et produkt av det varmere klimaet, verdens regjeringers manglende evne til effektivt å bekjempe klimaendringene og å besørge tilstrekkelige sosiale tjenester til dem som er mest utsatt for ekstreme hetehendelser.