Den følgende talen ble holdt av Tom Peters, et ledende medlem av Socialist Equality Group i New Zealand, på Det internasjonale maidag-nettstevnet 2024, avholdt lørdag 4. mai.

På vegne av Socialist Equality Group i New Zealand sender jeg revolusjonære hilsener til arbeidere og unge mennesker i hele Stillehavsregionen, som står overfor stadig mer overhengende farer som et resultat av amerikansk imperialisme og dens regionale allierte, Australia og New Zealand.

Utarmede land som Papua Ny-Guinea og Salomonøyene, som så noen av de blodigste kampene under den andre verdenskrig, blir nå trukket inn i planer for en katastrofal krig med Kina.

Ingen øy er for liten til å unngå militariseringen av Stillehavet. Den nylige avtalen mellom Australia og Tuvalu, som har litt over 11 000 innbyggere, har effektivt sett gjort dette lille landet til en koloni, og besørger Canberra makten til å diktere forsvar, sikkerhet og utenrikspolitikk.

Regjeringer som prøver å opprettholde sikkerhetsbånd med Kina og ikke bøyer seg for amerikanske diktater, står overfor trusselen om voldelig regimeskifte. Dette var meldinga sendt til regjeringen på Salomonøyene da den opplevde et USA-støttet kuppforsøk i 2021.

New Zealand, som et medlem av Five Eyes-spionasjenettverket og en imperialistmakt i Stillehavet, er fullt integrert inn i amerikanske krigsplaner.

I august i fjor erklærte den daværende Labour-regjeringens forsvarsminister Andrew Little åpent at militærutleggene måtte dobles slik at de væpnede styrkene var «utrustet og beredt» til å «spille en rolle» dersom krig skulle bryte ut i Sør-Kinahavet.

Den Labour-ledede regjeringen, som inkluderte partiet De grønne, sendte også tropper til Storbritannia for å bistå med å trene ukrainske vernepliktige til å slåss i USA-NATO-krigen mot Russland.

Labour led et knusende nederlag i valget i oktober i fjor, etter seks år der de hadde tilsyn med økt fattigdom, ulikhet og hjemløshet, og en tettere allianse med USA.

Jacinda Ardern trakk seg som statsminister i forkant av valget, fulgt av flere av hennes statsråder, som rotter som forlot et synkende skip. I deres siste dager støttet Labour-regjeringen Israels genocidale angrep på Gaza, og kalte det en handling av «selvforsvar».

Den nåværende dypt upopulære regjeringen, en koalisjon av partiene National Party, det høyreekstreme ACT og New Zealand First, fortsetter der Labour slapp.

Den har sendt tropper for å bistå til bombingen av Jemen, for å forsvare forsyningsruter for sionistregimet. Den har til hensikt å bringe New Zealand inn i antiKina-alliansen AUKUS; og den etablerte nylig militære bånd med det autoritære Marcos-regimet på Filippinene, som spiller en vesentlig rolle i USAs krigsplaner. Labour Party er ikke grunnleggende uenig i noe av dette.

En prominent New Zealand Herald-spaltist skrev nylig, på vegne av hele styringsklassen, at en «fullskala krig i Europa og Asia er nå en reell mulighet» og for New Zealand å forbli «en del av det vestlige forsvarsnettverket, som kommer med en pris – først i penger og skatter, og kanskje seinere i blod.»

I arbeiderklassen er det imidlertid et utbredt antikrigsentiment. Titusener fortsetter å delta i protestene mot genocidet i Gaza. Der arrangørene har invitert Labour-parlamentsmedlemmer til å tale under demonstrasjonene, har disse pro-imperialisme-politikerne blitt buet og ropt ned.

En nylig rundspørring fant at 68 prosent av innbyggerne i New Zealand opponerer mot økte militærutlegg, og nesten to tredjedeler er enige om at «økonomien er rigget for å forfordele de rike og mektige».

For å finansiere utvidelsen av militæret og kutte skattene for de rike innfører regjeringen brutale innstramminger. Tusenvis av offentlige arbeidsplasser har blitt ødelagt, deriblant innen utdanning, barnevern og helsedepartementet, og 30 000 mennesker over hele landet kan miste deres arbeid i løpet av det neste året.

Skolelunsjer og funksjonshemmedes tjenester kuttes; offentlige sykehus, som allerede er grovt underbemannet, blir tvunget til å kutte ytterligere. I mellomtiden fortsetter dusinvis av mennesker å dø hver måned av Covid-19, på grunn av den morderiske masseinfeksjonspolitikken som ved slutten av 2021 ble pålagt av Labour.

Socialist Equality Group står aleine om å advare om at ingen av kapitalistpartiene representerer et progressivt alternativ. Den eneste veien videre er å bygge en sosialistbevegelse som forener arbeidere i New Zealand og internasjonalt, for å stoppe en tredje verdenskrig ved å avskaffe dens rotårsak: kapitalistsystemet.

Dette krever en politisk kamp mot middelklassens pseudo-venstre-grupper, som Den internasjonale sosialistorganisasjonen (ISO), som på falskt vis utgir seg for å være sosialister mens de gjør alt de kan for å forhindre at bevegelsen mot innstramminger og krig slipper ut av tvangstrøya til parlamentet og fagforeningsbyråkratiet.

ISO aksjonerte i valget for Labour og dets allierte De grønne og Te Pāti Māori. Organisasjonen oppfordrer disse kapitalistpartiene, med deres historikk for å pålegge brutale neskjæringer av essensielle tjenester, til å lede protester mot innstramminger sammen med fagforeningene. Den glorifiserer fagforeningene for å utstede pressemeldinger som oppfordrer til våpenhvile i Gaza.

Dette dekker over rollen til de korporatistiske fagforeningene, som er et industripoliti for styringsklassen. De pålegger angrep mot arbeidsplasser og levestandarder, og forhindrer enhver handling fra arbeidere for å stoppe produksjonen og forsyningen av våpen for Israel og USA.

Pseudo-venstre i dette landet representerer, i likhet med deres kolleger i andre land, et øvre middelklassesjikt, som inkluderer fagforeningsrepresentanter, som har deres privilegier betinget av av at New Zealand er del av imperialistalliansen som bestreber seg for å dele opp verden.

Det er grunnen til at ISO har heiet fram NATOs aggressive krig i Ukraina og glorifisert det høyreekstreme regimet i Kiev. Pseudo-venstre promoterer den absurde løgna at de samme imperialistmaktene som støtter genocid i Gaza forsvarer frihet og demokrati mot Russland.

Vi oppfordrer arbeidere i New Zealand og i hele denne regionen, som nå lytter, til å ta opp kampen for en genuin sosialistisk antikrigbevegelse. Dette vil kreve at nye organisasjoner – grunnplankomitéer, uavhengig av fagforeningene – mobiliserer arbeiderklassen for å stoppe denne utviklende tredje verdenskrigen.

Mest viktig, jeg oppfordrer dere til å kontakte Socialist Equality Group og bli med i vår kamp for å bygge New Zealand-seksjonen av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale.