Storbritannias Conservative-statsminister Rishi Sunak advarte mandag: «Verden er nærmere en farlig nukleær eskalering enn på noe annet tidspunkt siden Cuba-missilkrisa.»

Dette sa han i en tale der han lanserte Tory-partiets valgkamp og refererte en eksistensiell trussel «at de neste årene vil bli noen av de farligste, men likevel de mest transformerende vårt land noen gang har kjent».

Sunak tilskrev Russlands president Vladimir Putin all skyld for faren for nukleær konflikt, og krig generelt til «en akse av autoritære stater som Russland, Iran, Nord-Korea og Kina ... som arbeider sammen for å undergrave oss og våre verdier.»

Sunak erklærte: «Krig har returnert til Europa, med våre NATO-allierte som advarer for at dersom Putin lykkes i Ukraina, kan de bli de neste. Krig raser, også, i Midtøsten der Israel forsvarer seg ikke bare mot Hamas-terroristene, men en kryssild av missiler avfyrt – for første gang – direkte fra Iran. Akkurat nå i Afrika, der utkjempes det konflikter i 18 forskjellige land...»

Sunak snur alt på hodet, der han tilskriver eskaleringen av krig på tvers av kontinenter og de medfølgende grusomhetene, til statene målrettet for aggresjon fra Storbritannia, USA og andre imperialistmakter der de søker uimotsagt kontroll over verdens ressurser og markeder.

Som en bekreftelse av denne virkeligheten foreslo hans tale ingen tiltak for å redusere faren for en direkte konflikt mellom nukleært bevæpnede stater. Han lovet i stedet at Toryene var det partiet man kunne stole på til å føre krig for enhver pris.

«Den høyeste prioritet til en Conservative-regjering er å holde vårt land trygt,» insisterte han. «Vi har stolt tatt generasjonsbeslutningen om å øke forsvarsutleggene til ei ny grunnlinje på 2,5 prosent av BNP innen 2030. Men, likevel har Labour nektet å matche vårt løfte.»

Sunak reiste igjen skrekkbildet av Labours korte venstredreining under Jeremy Corbyn, som erklærte hans motstand mot NATO og «vår nukleære avskrekking, den ultimate garantisten for vår sikkerhet,» før han kapitulerte for partiets høyrefløy.

«Labour ønsker å late som om alt dette er eldgammel historie, men det er det ikke, og det burde bekymre oss. Fordi forsvaret av vårt land og våre verdier krever seriøsitet i formål, moralsk klarhet og viljen til å ta store valg, og oppofrelser andre steder for å finansiere det.»

Sunaks «moralske klarhet» besto av å knytte krigføring til ei antimigrantheksejakt til et angrep på demokratiske rettigheter og til slettingen av essensielle sosiale tjenester.

Etter å ha erkjent at en «verden av større konflikter og fare» betyr at «100 millioner mennesker nå er fordrevet globalt,» påsto han at «land som Russland gjør våpen av immigrasjon for deres egne formål». Vi «kan og vil beskytte oss mot illegal migrasjon», sa han. «Det er derfor vi foretar den banebrytende Rwanda-ordningen. Og så, når folk ser at dersom de kommer hit illegalt, de vil raskt bli pågrepet og fjernet... Og dersom Strasbourg-domstolen får meg til å velge mellom [Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen] og dette landets sikkerhet, da vil jeg velge vårt lands sikkerhet hver eneste gang.»

Han lovet et tilslag mot antigenocid- og antikrigprotester, og hevdet at «folk misbruker våre liberale demokratiske verdier – ytringsfriheten og retten til å protestere – for å intimidere, true og angripe andre, og til å synge ut antisemittiske slagord på våre gater og våre universitetscampuser ...»

Han skrøyt: «Vi har reformert velferden ved å begrense ytelsene og introdusere Universal Credit for å hjelpe [dvs. tvinge] folk til arbeid.»

Etter å ha hørt denne utlegningen reiste britiske mediereportere seg som én … for å stille spørsmål om hvorvidt Toryene var seriøse om å føre krig mot Russland til den siste slutt. LBC Radio refererte en Sunday Times-rapport om at utenriksminister David Cameron hadde overtalt Donald Trump til å støtte mer finansiering for Ukraina basert på premisset at han da kunne sikre en fredsavtale etter å ha blitt president i november. LBCs reporter forlangte forsikringer om at «Vesten ikke er i ferd med å tvinge Ukraina til å inngå en fredsavtale», og ble støttet av Channel 4 som spurte: «Er vi nå for en avtale?»

Sunak kontret med å si at «vi har ledet når det gjelder Ukraina», inkludert «å være den første til å tilby nye evner, enten det var stridsvogner, avgjørelsen jeg tok om hovedstridsvogner, langtrekkende våpen ...»

For Labours del responderte Starmer på Sunaks utfordrende stikk ved å fortelle journalister at regjeringen ikke har noen «troverdig plan» for nasjonal sikkerhet, og at han selv forstår «fra førstehåndskunnskap viktigheten av nasjonal sikkerhet» fra å ha arbeidet som direktør for den offentlige påtalemyndigheten.

«Denne regjeringen snakker om nasjonal sikkerhet, men hva er dens historikk? Den har uthulet våre væpnede styrker,» kontret han. «Vi er mer seriøse enn som så. Vi er et forandret Labour Party som setter vårt land først og vårt parti på andreplass.»

Dette er bare Labours initielle respons. Sunak har kastet hansken om de militære utleggene og understreket Toryenes nekting av å trekke seg tilbake fra atomkrig. Labour Party vil svare med samme mynt.

Starmer har i flere måneder understreket at Labour er «partiet for NATO» der han har støttet det blodige slaktet i Ukraina, og støttet Israels genocid i Gaza og USAs planer for krig mot Iran og Kina. Starmer erklærte under et besøk hos våpenprodusenten BAE Systems i forrige måned, for tredje gang, at han i embetet ville autorisere bruken av nukleære missiler.

Det er ingen reell forskjell mellom Toryene og Labour på alle essensielle anliggender. De raser mot hverandre bare for å bevise hvem som er mest pro-business, mest beredt til å pålegge innstramminger, som har den beste politikken for å slå ned på migrasjon – og hvem som kan lede britisk imperialisme i en global kamp for omfordelingen av verden, som truer katastrofe.

Millioner av arbeidere og unge mennesker blir klar over dette faktum, spesielt de som har tatt til gatene uke etter uke for å opponere mot støtten fra Sunak og Starmer for Israels genocid i Gaza. Men den essensielle konklusjonen som må trekkes er at arbeidere må bygge deres eget parti, og bestemme hva slags parti som må bygges.

Sunaks tale avslører igjen hvor framskredne farene er som arbeiderklassen står overfor i Storbritannia og internasjonalt. Han snakker åpent om atomkrig med Russland, mens han skryter av at hans eneste respons er å bruke mer penger på våpen, og å love at det ikke blir noen forhandlet løsning. Og dette er responsen i Washington, Paris og Berlin og enhver imperialisthovedstad over hele verden.

Socialist Equality Party (SEP) vil stille kandidater i det kommende generalvalget dedikert til utviklingen av en uavhengig politisk massebevegelse av arbeidere og unge mennesker mot genocidet i Gaza, krigen i Ukraina og planene for krig mot Iran og Kina. Vårt parti er motstander av krigsforbryterne i både Tory-partiet og Labour Party.

Vi slåss for å omvelte kapitalismen og for sosialisme, og for å forene arbeidere over hele verden i en felles kamp. Vi gjør det i allianse med alle våre kamerater i Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI), inkludert i Tyskland der vårt søsterparti, Sozialistisce Gleichheitspartei (SGP), stiller kandidater i sommerens Europa-valg, og i USA der SEP stiller med Joseph Kishore som partiets presidentkandidat mot Trump og «Genocide Joe» Biden. Dette er partiet arbeidere og unge mennesker må slutte seg til for at en global brannstorm skal avverges.