Så langt fra å lette spenningene mellom de to landene var USAs utenriksminister Antony Blinkens besøk i Kina, som ble avsluttet sist fredag, rettet mot å intensivere konfrontasjonen med Beijing ved å sette fram et stadig voksende sett med forlangender. Under det tre dager lange besøket møtte han president Xi Jinping, utenriksminister Wang Yi og andre kinesiske topprepresentanter.

Øverst på Blinkens liste sto kravet om at Beijing avslutter sitt salg av såkalte dual-use gjenstander til Moskva, dvs. produkter med både sivil og militær anvendelse, der USA-NATO-krigen i Ukraina mot Russland har lidd ei rekke reverseringer. Washington har erkjent at Kina ikke har solgt våpen til Russland, men insisterer nå på at Beijing skal bistå USA og deres allierte med å lamme den russiske økonomien, spesielt landets krigsindustri.

Blinken fortalte en pressesamling fredag at han hadde «gjentatt vår alvorlige bekymring for at PRC [Kina] leverer komponenter som underbygger Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina». Han pekte spesielt på Kinas salg av maskinverktøy, mikroelektronikk og nitrocellulose, og erklærte at «Russland ville slite med å opprettholde sitt angrep på Ukraina uten Kinas støtte.»

Etter å ha beskyldt Kina for å «støtte den største trusselen mot europeisk sikkerhet siden slutten av den kalde krigen», la Blinken til: «I våre diskusjoner i dag gjorde jeg det klart at dersom Kina ikke tar tak i dette problemet, vil vi gjøre det.» Selv om han ikke stavet ut detaljene har Biden-administrasjonen gjort det klart at den vurderer en ny runde med straffesanksjoner rettet mot kinesiske banker som tilrettelegger for handel med Russland.

Blinkens kommentarer setter virkeligheten på hodet. Mens Russlands invasjon av Ukraina var basert på det russiske oligarkiets reaksjonære interesser, var det USA som bevisst egget Moskva til å reagere ved å forsøke å innlemme Ukraina i NATO-militæralliansen. Washington provoserte fram krigen med sikte på å destabilisere og bryte opp Den russiske føderasjonen som forberedelse til konflikt med Kina, som amerikansk imperialisme anser som den største trusselen mot dens globale dominans.

Selv der den sluser ytterligere $ 61 milliarder i militærbistand til Ukraina og støtter Israels genocidale krig i Gaza høyner Biden-administrasjonen bevisst spenningene med Kina over Taiwan, ved å undergrave Ett Kina-politikken som relasjonene mellom USA og Kina har vært basert på siden 1970-tallet. Ved å etablere diplomatiske relasjoner med Beijing i 1979 anerkjente USA de facto Beijing som den eneste legitime regjeringen for hele Kina, inkludert Taiwan. USA kuttet diplomatiske bånd med Taipei og trakk tilbake amerikansk militært personell.

Under Trump- og nå Biden-administrasjonen har USA kastet prosessen over i revers – avsluttet mangeårige protokoller som begrenset offisiell kontakt, blåser opp militære salg og stasjonerer amerikanske tropper på Taiwan. I tillegg til å besørge militær bistand til Ukraina, besørget lovforslaget som Biden undertegnet til lov i forrige uke for første gang militær bistand til Taiwan for $ 8 milliarder.

Mens Blinken gjentar mantraet om at USA opprettholder Ett Kina-politikken styrker Washington båndene med Taipei og oppmuntrer til en formell erklæring av uavhengighet, vel vitende at Kina har lite valg annet enn å gå til militær aksjon for å beskytte det de anser som sine kjerneinteresser.

Kinas president Xi appellerte til Blinken om å dempe spenningene og sa de to landene «burde bli partnere i stedet for rivaler», og oppfordret til «gjensidig respekt, fredelig sameksistens og vinn-vinn-samarbeid». Beijing er imidlertid godt klar over farene reist av Washingtons provoserende handlinger. Utenriksminister Wang sa USA og Kina kunne «holde på riktig retning for å bevege seg framover med stabilitet eller returnere til en nedadgående spiral» og sågar «gli inn i konfrontasjon».

Wang advarte om at USA ikke måtte overskride Kinas «røde linjer». Han sa til Blinken: «Kinas legitime utviklingsrettigheter har blitt urimelig undertrykt, og våre kjerneinteresser står overfor utfordringer.» Med «kjerneinteresser» sikter Wang til Taiwan spesielt, som det ikke ble noen enighet om, mens undertrykkelsen av «legitime utviklingsrettigheter» er en referanse til ei rekke straffende amerikanske handelstiltak mot Kina.

Selv der Washington forlanger at Beijing assisterer til å kvele russiske industrier har USA innført tolltariffer på et breit spekter av kinesiske varer, så vel som forbud mot eksport til Kina av de mest avanserte databrikker og brikkeproduksjonsutstyr. USA prøver bevisst å forhindre kinesisk høyteknologisk industri fra å utvikle seg som rivaler til deres amerikanske motstykker, og mer generelt å undergrave den kinesiske økonomien.

Blinken gjentok i oppfølgingen av USAs finansminister Janet Yellens besøk til Kina tidligere denne måneden beskyldninger om «urettferdig handel» og «dumping» av gjenstander som elektriske kjøretøy og solcellepaneler på det amerikanske markedet, med påstander om at det angivelig koster «amerikanske jobber». Bak kravet om angivelig like konkurransevilkår vil det utvilsomt ligge en ny runde med straffende handelstiltak mot Kina, spesielt der Biden i år står overfor gjenvalg.

Områder av enighet under Blinkens besøk var minimale – Kina hadde tatt skritt for å begrense salget av kjemiske forløpere til det farlige opioidet Fentanyl, og for å diskutere håndteringen av kunstig intelligens, og hadde gjenopptatt militær-til-militær samtaler med USA. USA fortsetter imidlertid å oppildne vesentlige uenigheter som bare sikrer at den «nedadgående spiralen» mot krig fortsetter.

Blinken beskyldte igjen Kina for «farlige handlinger i Sør-Kina-havet», spesielt mot Filippinene over den omstridte atollen Second Thomas Shoal. Der den filippinske administrasjonen til president Ferdinand Marcos jr. har dreid seg til Washington, har USA grepet muligheten til å utvide sine militærbaser på Filippinene og arrangere provoserende felles militærøvelser i Sør-Kina-havet, inkludert i nærheten av Second Thomas Shoal.

Blinken gjentok at USAs støtte til Filippinene under deres militærallianse var «jernbelagt» – som betyr at USA ville støtte Filippinene militært i enhver konflikt med Kina i Sør-Kina-havet.

Blinken viftet også med det fillete amerikanske flagget som forkjemperen for demokrati, og reiste bekymringer om «menneskerettigheter» i Kina, i Hong Kong, og i provinsene Xinjiang og Tibet. Dette er banneret som amerikansk imperialisme har ført sine illegale kriger under i Midtøsten, Nord-Afrika og Sentral-Asia, der millioner har dødd. Beskyldningen mot Kina er desto mer grotesk ettersom USA bakker opp til skaftet – diplomatisk, økonomisk og militært – Israels utslettelseskrig mot palestinere i Gaza, som allerede har kostet mer enn 30 000 menneskeliv.

Blinkens besøk, som Yellens tidligere denne måneden, var en eksersis i konfrontasjon, provokasjon og trusler rettet mot å mobbe Kina til å gi innrømmelser, selv der USA trapper opp sine militære forberedelser for å åpne opp en tredje front i Indo-Stillehavet i den framvoksende globale konflikten på gang i Europa og Midtøsten.