Tysklands innenriksminister Nancy Faeser (Sosialdemokratene, SPD) besøkte mandag byen Plovdiv sør i Bulgaria. Der inspiserte hun piggtrådgjerdet på grensa til Tyrkia, som fungerer som et forbilde for å forsegle av EU for flyktninger.
Grensa, som er nesten 260 kilometer lang og sikret av et dobbelt gjerde, er beryktet for brutale tilbakeskyvinger, det vil si det bulgarske grensepolitiets illegale deportasjoner. Likevel er det nettopp der, ved en grenseovergang kalt Kapitan Andreevo, at et pilotprosjekt for Det felleseuropeiske asylsystemet, Common European Asylum System (CEAS), skal settes opp. Dette viser tydelig de ekstremt høyreorienterte holdningene som nå råder i EU.
Med det endelige vedtaket av CEAS den 10. april har EU-parlamentet effektivt sett suspendert retten til asyl og gjort det ekstreme høyres immigrasjonspolitikk til lov. De vedtatte tiltakene sørger for at Europas ytre grenser skal stenges av hermetisk. Det betyr at flyktninger må gjennomgå deres asylprosedyrer utenfor EU, i lukkede, militært bevoktede interneringssentre.
Fullstendig avsperret vil mennesker som er traumatiserte av krig, tvungen migrasjon og som flykter fra fare, inkludert barn, i slike leirer ikke ha tilgang til juridisk, medisinsk eller psykologisk støtte. I stedet blir de arrestert, screenet, registrert og valgt ut med det primære målet å deportere så mange som mulig så raskt som mulig – ofte til de samme landene de flyktet fra, eller til og med til såkalte trygge tredjeland. Deres antall har økt som del av reformen, som betyr at enda flere deportasjoner er mulig.
Som WSWS allerede har vist betyr CEAS «avskaffelse av retten til asyl, utvidelsen av Festning Europa, massedeportasjoner og internering til og med av kvinner og barn i deportasjonsfasiliteter som ligner på konsentrasjonsleirer».
Under avstemmingen den 10. april demonstrerte flyktningsupportere foran EU-parlamentet i Brussel. Noen ropte fra besøksgalleriet i plenumssalen ned til MEP-ene: «Vær menneskelige, stem NEI!» Andre kastet papirfly inn i kammeret med koordinatene til skipbrudne mennesker og informasjon om flyktninger som hadde dødd under deres flukt.
Sjøulykker med dødsfall skjer nesten hver dag i Middelhavet. Samme dag som MEP-ene godkjente CEAS, fant det sted en livstruende hendelse utenfor den nordafrikanske kysten, som rapportert av redningsorganisasjonen Seebrücke.
«Mare Jonio» hadde hastet skipbrudne til unnsetning og forsøkt å redde dem fra en synkende båt der motoren hadde sviktet. Den EU-finansierte libyske kystvakta dukket deretter opp og beordret redningsskipet til å umiddelbart å flytte seg vekk, hvilket det ikke gjorde. Kystvaktmilitsene «utførte farlige manøvrer rundt båten og skjøt i lufta. ... Panikk brøyt ut og folk hoppet i sjøen.» Til slutt klarte «Mare Jonio» å bringe totalt 56 personer til Pozzallo, Italia.
Hvert år fryser tusenvis av flyktninger i hjel, sulter eller drukner ved Europas grenser. Ifølge Statista har nesten 30 000 mennesker druknet under flukt over Middelhavet de 10 siste årene. Bare i år hadde innen slutten av mars minst 459 mennesker omkommet til havs i Middelhavet.
Tusenvis av andre dør i det farlige forsøket på å krysse ei grense som den i det sørlige Bulgaria. Eller de er stuet på ubestemt tid inn i overfylte leirer som Moria (Hellas). Eller de blir plukket opp på åpent hav av den libyske kystvakta og tvunget tilbake til helvete i et interneringssenter i Libya.
Nancy Faeser favoriserer og promoterer det morderiske europeiske asylsystemet i den tyske koalisjonsregjeringens navn, bestående av SPD, De grønne og Liberal-demokratene (FDP). De siste seks månedene har hun også gått inn for den massive utvidelsen av overvåkingen av EUs ytre grenser besørget av Frontex, et prosjekt som forfølges av EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen (Kristelig-demokratene, CDU) sammen med Giorgia Meloni, Italias fasciststatsminister.
I Tyskland selv realiserer den SPD-ledede regjeringen også i tiltakende grad politikken til det høyreekstreme partiet Alternative für Deutschland (AfD). Den 18. januar vedtok Forbundsdagen (det føderale parlamentet) den skammelige Loven om forbedring av repatriering med koalisjonspartienes stemmer.
Ved begynnelsen av april ble det vedtatt å innføre et betalingskort for asylsøkere, som flyktningstøtteorganisasjonen ProAsyl med rette kaller et «diskrimineringskonsept» og som utelukkende fungerer avskrekkende og for antiflyktningpropaganda. Flyktningers liv blir vanskeligere av at de ikke lenger har tilgang til kontanter og ikke lenger kan sende penger til deres familier i utlandet. Flyktninger og immigranter blir stadig mer stigmatisert.
Militariseringen av samfunnet som helhet er ledsaget av utålelig nasjonalistisk agitasjon og propaganda. For å splitte og svekke arbeiderklassen er den føderale koalisjonen avhengig av rasisme og spøkelset av «utenlandsk kriminalitet». I media omtales immigranter og asylsøkere kun i forbindelse med ran, voldtekt, narkotika og terrorisme.
Rett før CEAS ble vedtatt i EU-parlamentet presenterte Faeser politiets kriminalitetsstatistikk på den føderale pressekonferansen 9. april. Sammen med presidenten for Den føderale kriminaletterforskingsetaten, Bundeskriminalamt (BKA), oppfordret hun til «tøff handling», «rask handling fra myndighetene» og en nulltoleransepolitikk. Faeser hevdet: «Forbindelsen er korrekt at økende immigrasjon har ført til flere straffbare handlinger.»
Dette er rein demagogi. Kriminalitetsstatistikken registrerer alle saker som etterforskes av politiet, selv om det enda ikke er avsagt en rettskraftig dom. Det er velkjent at immigranter blir langt strengere straffeforfulgt. De aller fleste sakene er også små lovbrudd, som butikktyverier eller billettunndragelser, som hovedsakelig begås av fattigere mennesker. Statistikken inkluderer også fysiske konfrontasjoner i mottaksleirer, der traumatiserte flyktninger på flukt fra krig og nød blir stuet inn i svært trange rom og dømt til inaktivitet og mangel på utsikter.
Statistikken ekskluderer derimot økonomiske og skattemessige lovbrudd begått av de rike, så vel som styringsklassens politiske forbrytelser. I stedet tegner tallene et bilde av et klassesamfunn der ikke-tyskere på bunnen ikke bare er gjerningsmenn, men svært ofte også ofre.
Denne demagogiske agitasjonen ble umiddelbart tatt opp av Sahra Wagenknecht, som leder BSW-avsplittelsen fra Die Linke (Venstrepartiet). Som respons på kriminalitetsstatistikken oppfordret hun til et «toppmøte av delstatlige innenriksministre i kanselliet» for å «takle problemet med ukontrollert immigrasjon», som hun sa til pressebyrået dpa i Berlin.
Wagenknecht angrep Faeser fra høyre, og raste: «Dersom kriminalitetsstatistikken viser at forbrytelser er uforholdsmessig begått av folk fra visse immigrasjonsmiljøer, da må en innenriksminister ikke gjøre dette problemet til et tabu og bagatelllisere det.» Som om det ikke var nok oppfordret hun til at politiet måtte bli bedre utrustet og at de fortjente «betydelig mer respekt og sosial anerkjennelse».
Den foraktelige demoniseringen av flyktninger er rettet mot hele arbeiderklassen. Mens de fattigste av de fattige, flyktninger og immigranter, er under direkte angrep, blir også arbeidsledige, lavtlønnsmottakere og arbeidere i økende grad fratatt deres sosiale og demokratiske rettigheter. Den økende motstanden mot militarisme, krig og genocid i Gaza blir undertrykt av styringsklassen ved bruk av stadig mer brutale metoder.
Resolusjonene fra Europa-parlamentet og Tysklands koalisjonsregjering besørger også klarhet i denne konteksten. Som WSWS har skrevet:
Det faktum at alle deler av styringsklassen støtter en terrorpolitikk mot flyktninger viser at arbeidere og unge konfronteres ikke bare med den ene eller den andre regjeringen, men med hele styringsklassen og dens sosiale system.
Europeisk kapitalisme kan ikke reformeres. Den må avskaffes av en revolusjonær bevegelse av den europeiske arbeiderklassen og erstattes av De forente sosialistiske stater av Europa.
Bare Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tysklands Socialist Equality Party, står for dette målet i Europa-valgene. Partiet slåss for enheten av alle arbeidere, uavhengig av pass, hudfarge eller etnisk opprinnelse, og står også i dag ved Karl Marx’ appell til arbeiderklassen: «Proletarer i alle land, foren dere!»