Syttini år etter slutten av den andre verdenskrig, der nazistene myrdet 6 millioner jøder, står Tyskland igjen for den høyeste internasjonale domstolen for medvirkning til genocid. Den internasjonale domstolen i Haag hørte den 8. og 9. april en klage fra Nicaragua som beskyldte den tyske regjeringen for brudd på FNs Genocid-konvensjon og andre internasjonale avtaler som Tyskland er undertegner av.
Selv om den er juridisk forpliktet til det har den tyske regjeringen ikke gjort noe for å forhindre genocid på Gazastripa, ifølge klagen. I stedet gir den Israel bistand, inkludert militært utstyr, brukt til å begå genocid. Den nekter å rettsforfølge og straffe personer som begår alvorlige forbrytelser mot folkeretten. Og i et ytterligere brudd på dens forpliktelser i henhold til internasjonal humanitær lov, har regjeringen sluttet å besørge økonomisk støtte til FNs bistands- og arbeidsbyrå for palestinske flyktninger (UNRWA).
Nicaragua krever at ICJ fordømmer Tyskland og også beordrer nødssituasjonstiltak for å stanse tyske våpenleveranser til Israel, en gjennomgang av hvor våpnene ble brukt, og en videreføring av bistandsutbetalinger til UNRWA.
Bevisene referert av Nicaragua til støtte for klagen er overveldende og ugjendrivelige.
Klagen beskriver detaljert hvordan Israel har opptrådt mot den palestinske sivilbefolkningen i total tilsidesettelse av internasjonal humanitær lov siden krigens første dager. Som bevis refererer den ei rekke uttalelser fra FN-representanter og menneskerettighetsorganisasjoner, så vel som den israelske regjeringen.
Klagen fortsetter: «Mens FN og andre internasjonale organisasjoner beklaget israelske illegale handlinger gjentok den tyske kansleren den 12. oktober 2023 Tysklands fulle støtte til Israels militærkampanje, som allerede var åpenbart vilkårlig. I en tale til den tyske Forbundsdagen uttalte han at ‹det i dette øyeblikk bare [var] ett sted for Tyskland: stedet ved Israels side. Det er dette vi mener når vi sier at Israels sikkerhet er en tysk eksistensberettigelse [‹raison d’État›].»
Klagen viser så hvordan Tyskland økte sin støtte til Israel jo mer åpenbar den genocidale krigen ble. Selv om den israelske hæren nå har drept minst 33 000 palestinere, inkludert 14 500 barn og nesten 10 000 kvinner, mens den bevisst har utsultet befolkningen og jevnet store deler av Gazastripa med bakken, ødelagt sykehus, universiteter og skoler og drept hundrevis av journalister, sykepleiere og bistandsarbeidere, fortsetter Tyskland å øke sine våpenleveranser.
«Innen begynnelsen av november 2023 ble det breit rapportert at de tyske godkjenningene av forsvarseksport til Israel hadde økt nesten tidobbelt sammenlignet med året før, og nådde forsvarsutstyr for € 303 millioner,» heter det i klagen.
Ifølge en ny studie fra forskningsbyrået Forensis er Tyskland Israels nest største våpenleverandør etter USA. I løpet av de fem siste årene har leveransene utgjort 30 prosent av all israelsk våpenimport, og i fjor utgjorde den til og med 47 prosent. Siden 2003 har Tyskland innvilget 4 427 individuelle lisenser for våpeneksport til Israel til en samlet verdi av € 3,3 milliarder. Mange av disse våpnene brukes i Gaza.
«Fra alt det ovennevnte er det klart at Tyskland har besørget og fortsetter å besørge politisk, finansiell og militær støtte til Israel med full kunnskap om den pågående plausible ansvarliggjøringen av Israel for alvorlige brudd på folkeretten tilrettelagt av denne støtten, og i misaktelse av Tysklands egne forpliktelser,» konkluderer klagen.
I de muntlige argumentene til støtte for klagen på mandag, adresserte advokatene også den nåværende krigens historie: utvisningen av palestinerne i 1948 og den israelske okkupasjonspolitikken siden 1967, så vel som de konsekvensløse løftene om en to-stat-løsning, og aksepten av den brutale, illegale israelske okkupasjonspolitikken og bosettingsbyggingen på Vestbredden av Tyskland og andre allierte av Israel.
Den tyske regjeringen reagerte med ekstrem nervøsitet på Nicaraguas søksmål. Den satte inn et førsteklasses team av advokater, inkludert fire jussprofessorer fra Tyskland, Skottland, England og Italia. Tania von Uslar-Gleichen, leder for den juridiske avdelingen i utenriksdepartementet, beskrev i retten påstandene som «grunnløse» og la til at de manglet ethvert juridisk og faktisk grunnlag.
Men innholdsmessig kunne ikke den tysk siden, som tirsdag fikk ordet i Haag, tilbakevise klagen. I stedet baserte de seg på unnskyldninger og juridiske manøvrer. De hevdet at våpenleveransene – inkludert kampdroner, krigsskip, ammunisjon og stridsvognmotorer – var generell bevæpning og ikke krigsvåpen som kunne brukes i kamp. Siden oktober i fjor var det kun leveransen av testvåpen og hjelmer som var godkjent, la de til.
Samtidig forsøkte de tyske representantene å forsinke prosessen med ulike prosessuelle hindringer. For eksempel søkte de om å fortsette høringen først etter at domstolen har besluttet i Sør-Afrikas genocidssak mot Israel, som kan ta år.
Den tyske regjeringen reagerte så nervøst fordi sløret av løgner og propaganda som de skjuler sin medvirkning til genocidet på palestinerne med, blir svakere for hver dag som går. I årevis har den rettferdiggjort sin støtte til sioniststaten og det høyreekstreme Netanyahu-regimet, som er hatet av millioner av jøder i Israel og rundt om i verden, med henvisning til Tysklands ansvar for Holocaust.
Enhver som protesterer mot genocidet på palestinerne i Tyskland blir fordømt som en antisemitt. Demonstranter arresteres, og slagord sensureres vilkårlig. Kunstnere blir kansellert, akademikere blir avskjediget og studenter blir utvist fra universiteter. Ikke desto mindre er motstanden økende. Ifølge en rundspørring avviser 69 prosent av den tyske befolkningen Israels militæraksjon på Gazastripa.
Det å rettferdiggjøre genocidet på palestinerne med Holocaust er ikke bare kynisk, men også løgnaktig. Tysklands styringskretser, som etterlot titusenvis av massemordere og kriminelle som etter Hitlers fall uforstyrret trakk i trådene i kulissene fra deres ledende posisjoner i næringslivet, politikken, rettsvesenet og akademia, har aldri på alvor forsøkt å håndtere nazistenes forbrytelser.
Deres interesse for Israel er ikke basert på ansvar for Holocaust. Snarere tjener sioniststaten som et brohode for deres imperialistinteresser i Midtøsten. Palestinerne blir shuntet ut av veien fordi de står i veien for disse interessene og en imperialistisk omfordeling av den energirike regionen.
Tysklands medvirkning til genocidet på palestinerne er uløselig knyttet til gjenkomsten av tysk militarisme. I Ukraina har den tyske regjeringen i årevis arbeidet med beundrere av nazikollaboratører som myrdet titusenvis av jøder. Krigen mot Russland er finansiert og ledet av NATO. Tyskland er den største donoren etter USA.
Regjeringen har til hensikt at Tyskland igjen skal bli «egnet for krig» om få år, det vil si, i stand til å kunne føre en vesentlig krig. For dette formålet ledes titalls milliarder euro fra sosiale utlegg til krigsbudsjettet, og gjeninnføringen av verneplikt forberedes. Dette er uforenlig med demokrati.
Den samme utviklingen finner sted i alle andre imperialistland. Styringsklassen forflytter seg overalt kraftig til høyre. Gapet mellom rik og fattig og rivaliseringene om råvarer og markeder har nådd et slikt nivå at de rådende makter bare kan respondere med vold. Det faktum at Tyskland av alle land nå igjen står for retten for genocid er symptomatisk for denne prosessen.
Rettens kjennelse, som er ventet om rundt to uker, vil imidlertid ikke endre denne utviklingen, selv om den beslutter til fordel for Nicaragua. Selv om ICJs dommer er bindende for Tyskland, har domstolen ingen virkemidler for å håndheve sine kjennelser.
Det er også usannsynlig at ICJ, et FN-organ, vil bite hånda som mater den. Georg Nolte, sønnen av den avdøde høyreorienterte historikeren Ernst Nolte, er også en tysk jurist på domstolens benk.
Genocidet i Gaza, krigen i Ukraina, styringsklassens politiske forflytning til høyre og angrepene på sosiale utlegg kan bare stoppes av en uavhengig bevegelse av den internasjonale arbeiderklassen som slåss for å omvelte kapitalismen og for et sosialistisk samfunn.