Et viktig møte fant sted forrige uke under Kinas nasjonale folkekongress (NPC) for å prøve å håndtere et av de store problemene landets økonomi og finanssystem står overfor.

Financial Times (FT) rapporterte at embetsrepresentanter fra noen av landets mest gjeldstyngede provinser møtte ledende statsbanker for å forhandle om gjeldstilbakebetalinger på milliarder av dollar i forpliktelser.

I løpet av det halvannet siste tiåret, i kjølvannet av den globale 2008-finanskrisa, har lokalregjeringers låneopptak, både direkte og indirekte gjennom lokalmyndigheters finansieringsmekanismer, local government funding vehicles (LGFVs), vært en sentral kilde til finansiering av infrastrukturprosjekter som har spilt en viktig rolle i å fremme økonomisk vekst.

Lokalregjeringer har reist inntekter for å støtte lånene fra salg av grunn til bolig- og eiendomsutviklere for boligprosjekter. Men krisa i eiendomsmarkedet, som har ført til kollaps av store selskaper, hvorav den mislykkede giganten Evergrande er den mest prominente, har nå etterlatt lokalregjeringer med enorme gjeldsposter uten midlene til å betale dem ned.

Goldman Sachs har estimert at den totale lokalregjeringsgjelda, inkludert LGFV-ene, tilsvarer $ 13 billioner.

Ifølge FT-rapporten, som refererer to personer kjent med diskusjonene, var representanter fra provinsene Liaoning og Hebei, såvel som embetsrepresentanter fra byen Tianjin, som deltok på NPC, «engasjert i omfattende gjeldsdiskusjoner på høyt nivå med ledende statsbankfolk».

En bankmann som er referert i rapporten sa at selv om besøkene til bankmyndighetene var «i forbifarten», talte «det faktum at de satte seg ned for slike diskusjoner, om den store betydningen de tillegger anliggendet om lokal gjeldsreduksjon og hva slags finansressurser de fortsatt har tilgang til på dette stadiet.»

De foreslåtte løsningene inkluderer restrukturering av gjelda og refinansiering av lånene ved å bruke lokale statseiendeler som sikkerhet.

Embetsrepresentanter fra Liaoning, beskrevet som en «rustbelte-provins», møtte også bankfolk fra 18 statlige finansinstitusjoner sist lørdag, ifølge en offisiell uttalelse.

Gjeldsproblemene går utover provinsene som er involvert i de nyligste samtalene. I august i fjor sendte Kinas Statsråd et team av tjenestemenn for å granske bøkene til mer enn 10 av provinsene med de største problemene.

Budsjettrapporten som ble presentert for NPC sa sentralregjeringen ville «fast forhindre enhver økning i skjult regjeringsgjeld og jevnlig adressere eksisterende skjult gjeld». Regjeringen har sagt den gradvis vil redusere risikoene for lokale regjeringers gjeld ved å kutte antallet LGFV-er og presse lokale myndigheter til å selge eiendeler samtidig som de tilbyr noe finansiell støtte.

Sentralregjeringen vil imidlertid ikke besørge det nivået av stimulanser som ble tilgjengeliggjort tidligere fordi den frykter at dette bare vil skape flere finansielle problemer.

Bolig- og eiendomskrisa har tatt en ny vending med beslutningen fra en Hong Kong-basert kreditor, Ever Credit, om å melde inn en likvidasjonsbegjæring mot eiendomsutvikleren Country Garden, som inntil nylig var landets største.

I dens begjæring refererte Ever Credit til en manglende betaling tilsvarende $ 204 millioner på en lånefasilitet pluss påløpte renter.

Da eiendomsgiganten Evergrande begynte å få problemer i 2021, som et resultat av regjeringens kredittinnstramming i 2020, ble Country Garden utpekt som et trygt selskap. Men det traff de samme problemene som Evergrande – redusert tilgang til kreditt under betingelser av et fallende marked.

Omfanget av krisa i lokalregjeringers finansiering ble understreket av et offisielt dokument referert av FT.

Ifølge avisas rapport: «I det sørvestlige Yunnan har 1 153 regjeringsfinansierte infrastrukturprosjekter som motorveier og fornøyelsesparker blitt suspendert og nybygging stoppet for å begrense utgifter og fokusere på gjeldsløsning.»

Regjeringspolitikk ser på dette stadiet ut til å være å skyve problemet ned gata så lenge som mulig.

«Du vil sannsynligvis ikke se stresset på [bankenes] balanseregnskaper med en gang, men gjeldsresolusjon legger virkelig press på bankene i år,» sa en bankmann til stede på et av de nylige møtene.

«Den rådende strategien er innrettet på å utsette risikoer ved å handle seg tid for pusterom.»

Ett av problemene med denne strategien er imidlertid at situasjonen innen bolig- og eiendomsutvikling, som lokalregjeringer har vært avhengige av for inntekter, blir verre og den overordnede økonomien svekkes. Det offisielle vekstmålet for i år er «rundt 5 prosent» – det laveste på tre tiår, samtidig med advarsler om at det vil bli vanskelig å oppnå.

Tilbake i august, da regjeringen gikk for å undersøke bøkene til de svakeste provinsene, bemerket en person beskrevet som «nært finansdepartementet» at finansiell stokking ikke ville være tilstrekkelig.

«Gjeldsbytteprogrammer vil ikke løse rotproblemet ettersom svært belånte lokalregjeringer fortsatt kan ha problemer med å betale ned deres gjeld framover. Mye langsommere økonomisk vekst vil undergrave finansinntektene, som er en vesentlig kilde til gjeldsnedbetaling,» sa personen.

Ivan Chung, administrerende direktør i Moody’s Investor Services, beskrev på den tiden saken i klare ord: «Hvordan kan du generere flere ressurser for å betale tilbake gjelda uten vekst?»

Problemene den kinesiske økonomien står overfor har siden den gang ikke blitt bedre, og kan faktisk ha blitt verre. Deflasjon synes å ha satt inn, aksjemarkedet har opplevd et stort fall, bare stoppet i den nyligste perioden av statsintervensjon, og den økonomiske krigføringen ført av USA mot kinesisk høyteknologisk utvikling har intensivert.

I de siste utviklingstrekkene har Biden-administrasjonen oppfordret handelsdepartementet til å etterforske om kinesiske høyteknologiprodukter, som elektriske kjøretøy, blir dumpet på amerikanske markeder, og om deres «smarttelefon»-kapasitet utgjør en «nasjonal sikkerhetsrisiko». Trekket vil nesten helt sikkert føre til nye restriksjoner.

USA presser også Japan og Nederland til å stramme inn restriksjonene for eksport til Kina av utstyr for produksjon av databrikker. USA har blitt ansporet til handling av det faktum at teknologiselskapet Huawei og Shanghai-baserte Semiconductor Manufacturing Internal Corporation, til tross for tidligere sanksjoner, i fjor avslørte at de hadde vært i stand til å utvikle en mer avansert databrikke for mobiltelefoner.

De amerikanske handlingene er målrettet for å skjære på tvers av Xi Jinping-regjeringens sentrale økonomiske strategi, som er å flytte økonomien bort fra dens avhengighet av eiendoms- og infrastrukturutvikling i retning av høyteknologiske industrier.

Men utviklingen av det Xi kaller de «nye produktivkreftene» anses av USA som den største faren for deres økonomiske hegemoni, som de er fast bestemt på å knuse med alle midler, inkludert krig.

Amerikansk økonomisk krigføring, som legger til problemene Kina allerede står overfor, truer med å få store internasjonale konsekvenser under betingelser der den globale veksten stort sett stagnerer.

I kjølvannet av den globale 2008-finanskrisa, igangsatt av den gjennomgående spekulasjonen og den direkte kriminaliteten i det amerikanske finanssystemet, var kinesisk ekspansjon en viktig faktor for å forhindre den globale resesjonen fra å bli enda dypere. Det scenarioet kommer ikke til å gjenta seg.