Tyske toppgeneraler og den tyske regjeringen diskuterer konkret hvordan «Taurus»-kryssermissiler kan leveres til Ukraina og brukes mot russiske mål. Dette kom fram av en rundt 30-minutter-lang samtale den 19. februar, som angivelig ble avlyttet av russisk etterretning og publisert i helga av den russiske nyhetskanalen RT.

Samtalen involverte luftvåpeninspektør Ingo Gerhartz, Frank Gräfe, sjef for operasjoner og øvelser i Luftwaffe-kommandoen, og to oberstløytnanter fra Bundeswehrs (de væpnede styrker) romkommando ved navn Fenske og Florstedt. Ifølge deres egne utsagn møttes de militære sjefene for å forberede et møte med forsvarsminister Boris Pistorius (sosialdemokratene, SPD) for å diskutere med ham om og hvordan Taurus kan leveres til Kiev og brukes mot atomvåpenmakten Russland.

Gerhartz innledet samtalen med å hevde at Pistorius ønsket å «komme virkelig dypt inn i Taurus». Han levner ingen tvil om at han selv støtter utplassering og bruk av våpensystemet og at han og militæret er opptatt av å overbevise Pistorius og hele det politiske lederskapet. Hele diskusjonen om Taurus fortsetter å komme opp, «fordi ingen egentlig vet hvorfor kansleren blokkerer», klager han.

Deltakerne stokker ikke ordene om deres planer for ytterligere å eskalere krigen mot Russland. Konkret fokuserer de på angrep på russiske ammunisjonslagre bak fronten og ødeleggelsen av den logistisk og strategisk viktige Kertsj-brua som siden 2018 har forbundet den russiske regionen Krasnodar med Krim-halvøya. Florstedt forklarer på et tidspunkt at Taurus er spesielt effektive våpen for å angripe disse målene.

Brua mot øst er ganske vanskelig å nå, og bæresøylene er relativt små, og Taurus kan besørge det, og ammo[nisjons]depotene – vi kommer oss gjennom. Og om jeg tar det i betraktning nå, og sammenligner med hvor mange Storm Shadows [den britiske ekvivalenten til Taurus] og […] som ble skutt ned, har du bare et ganske bra og unikt salgsargument.

Så forklarer Fenske, som tilsynelatende fikk i oppdrag sammen med Florstedt å utføre Taurus-oppdraget, at det måtte langt mer enn ett kryssermissil til for å ødelegge brua. Dette er «dessverre – på grunn av størrelsen – som ei flystripe. Det betyr at det kan være at jeg trenger ti eller tjue missiler for dette.» Gerhartz snakker om «femti i første leveranse» og deretter muligens ytterligere 50 enheter som skal leveres.

En stor del av samtalen dreier seg om hvordan man kan fjerne den «politiske bekymringen» om «en direkte deltakelse» fra Bundeswehr i utplasseringen av Taurus-missilet. Ideen om å kjøre måldataene «fra Polen med bil» til Ukraina «slik at ingen legger merke til det» avvises «som en uakseptabel løsning». Det samme gjelder forslaget om ganske enkelt å få datafilene opprettet av Taurus-produsenten MDBA i Schrobenhausen i stedet for av Luftforsvaret i Büchel.

Samtidig er de militære figurene enige om at den fulle opplæringen av ukrainske soldater på Taurus ville være utfordrende og tidkrevende. Fenske ber derfor om følgende: «Når det kommer til utplasseringen etterpå, anbefalingen ville faktisk være at i det minste den første oppdragsstøtten blir besørget av oss, siden planleggingen er svært kompleks.»

Andre forslag som diskuteres er ikke mindre eksplosive. Gräfe tar opp, i det minste i den første fasen inntil ukrainerne selv er «fullstendig opplærte», anliggendet om samarbeid med Storbritannia. Den britiske hærens kompetanse, som også ville ha «noen få personer på bakken», kunne bli brukt til å besørge den ukrainske hæren med de nødvendige dataene og satellittbildene.

På et annet punkt reiser Gerhartz spørsmålet om hvorvidt den ukrainske hæren i det hele tatt er avhengig av direkte data fra Tyskland på grunn av den allerede eksisterende NATO-støtten på bakken. Man må «alltid også anta alle tingene ukrainerne nå gjør», forklarer han. «Vi vet også at det er mange personer med en amerikansk aksent som går rundt i sivile klær. Du kan si at, de er da relativt raskt i stand til å gjøre det selv, fordi de har alle satellittbildene.»

Dette er eksplosivt på flere måter: Bare noen få dager etter Frankrikes president Macrons uttalelse om at utplasseringen av NATO-tropper til Ukraina «ikke er utelukket», bekrefter den lekkede samtalen at de allerede er på bakken. Det faktum at tyske generaler, av alle folk, planlegger store angrep på russiske mål avslører Scholz’ påstand at Tyskland «ikke er en krigspart» som reint bedrageri.

Den tyske hærledelsens hastverk mot eskalering bygger på en mørk tradisjon. Wehrmachts utslettelseskrig mot Sovjetunionen, som startet for 83 år siden og der Luftwaffe spilte en sentral rolle under dens daværende leder Hermann Göring, krevde minst 27 millioner sovjetborgeres liv. Den nåværende eskaleringen av krigen mellom Tyskland og NATO mot Russland tjener de samme essensielle imperialistmålene: Den militære underkastelsen av Russland og plyndringen av landets enorme råvareforekomster. Det nåværende angrepet har ikke bare potensial til å ødelegge hele Europa, men også til å gjøre hele planeten om til en nukleær ørken.

Dmitrij Medvedev, nestleder i det russiske sikkerhetsrådet, advarte på hans Telegram-kanal at «Tyskland forbereder for krig med Russland». Han fortsatte: «Den evige motstanderen, tyskerne, har igjen blitt våre erkefiender.» RT-sjefredaktør Margarita Simonyan, som har nære bånd til Kreml, oppfordret til direkte angrep på mål i Tyskland: «Er det ikke på tide at vi viser dem hvordan det endte for Tyskland sist gang russiske bruer eksploderte?»

Flertallet av styringsklassen i Tyskland er totalt likegyldig for de enorme farene som utbruddet av en direkte krig med Russland utgjør. Den har reagert på generalenes lekkede samtale med en ytterligere intensivering av antirussisk hets og krigspropaganda, for å legitimere deres fornyede framstøt østover bak befolkningens rygg. Problemet for dem er ikke at krigssamtalen fant sted, men at russisk etterretning klarte å avlytte den. Det luftvåpenledelsen diskuterte er faktisk i tråd med den føderale regjeringens offisielle politikk.

Et forslag som ble vedtatt i Forbundsdagen (det føderale parlamentet) den 22. februar – tre dager etter møtet – oppfordrer til at Ukraina skal forsynes med langtrekkende våpensystemer for å føre krigen dypt inn i det russiske hjertelandet. Forslaget sier at «tilførselen av ytterligere nødvendige langdistansevåpensystemer og ammunisjon er nødvendig for på den ene siden å tilrettelegge for Ukrainas evne til å utføre målrettede angrep i samsvar med folkeretten på strategisk relevante mål langt bak i den russiske angriperens territorium, og på den annen side ytterligere å styrke bakkestyrkene med leveransen av pansrede kampsystemer og pansrede kjøretøy.»

Pistorius beskrev i hans nyligste uttalelse, som allerede i slutten av januar åpent truet Russland med krig, publiseringen av den avlyttede samtalen som del av Russlands president Vladimir Putins «informasjonskrig». «Det er et hybridangrep for desinformasjon – det handler om splittelse, det handler om å undergrave vår enhet,» hevdet han. Man må «ikke falle for Putin» og må derfor reagere forsiktig, «men ikke mindre resolutt».