Donald Trumps kunngjøring at han ikke lenger vil støtte europeiske NATO-stater om han blir president igjen med mindre de gjenoppruster massivt nok, blir brukt av styringklassen i Tyskland til en aggressiv kampanje for deres egne atomvåpen. Det går knapt en dag uten at en ledende politiker eller en sentral medieorganisasjon oppfordrer til ei tysk eller europeisk atombombe.

Den nåværende utgaven av Tysklands nyhetsmagasin med høyest opplag, Der Spiegel, viser en Trump med truende mine på forsiden. Trump siteres for å si: «Jeg ville ikke beskytte dere!» etterfulgt av spørsmålet «Trenger Tyskland bomba nå?» Magasinets entydige svar er ja.

Blant annet er forfatterne opprørte over at «oppstyret var stort» da sosialdemokratenes førende kandidat for de europeiske valgene, Katarina Barley, «uttalte det åpenbare i Berlin-avisa Tagesspiegel og oppfordret til en vurdering av et europeisk atomvåpen». Den nødvendige «diskusjonen om å bygge en europeisk nukleær paraply» burde ikke lenger av kansleren og hans rådgivere «avvises som et [obskurt] glassperlespill».

Regjeringen har faktisk lenge jobbet febrilsk bak kulissene med alternativer til USAs nukleære paraply, der Tyskland er involvert gjennom «nukleær deling». Selv om Scholz foretrekker å unngå enhver offentlig debatt, «utspilles Trump-scenarioer i konfidensielle møter i kanselliet, utenriksdepartementet og forsvarsdepartementet», rapporterer Der Spiegel. Konfidensielle samtaler pågår allerede med «atomvåpenmaktene Storbritannia og Frankrike. Også på kanselliets foranledning».

I hans tale på Sikkerhetskonferansen i München snakket Scholz også indirekte om transformasjonen av EU til en nukleærmakt. «Mer enn noen gang må vi sikre at vår avskrekking oppfyller moderne behov,» sa han. Tyskland hadde derfor i sin første Nasjonale sikkerhetsstrategi, som ble vedtatt i fjor sommer, blant annet fastlagt å promotere «utviklingen og introduksjonen av framtidige kapasiteter som avstandskapable presisjonsvåpen». Diskusjoner pågår for tiden med Frankrike og Storbritannia. Åpenbart dreier det seg om å utstyre disse «avstandskapable presisjonsvåpnene» med nukleære stridshoder.

Den aggressive mediekampanjen tjener til å fremme disse vanvittige planene og forberede befolkningen for en langt mer omfattende gjenopprustingskampanje, inkludert atombomba.

Frankfurter Allgemeine Zeitung-redaktør Berthold Kohler advarte i en lederartikkel for at Trumps gjenkomst til Det hvite hus «også ville få konsekvenser for Europa som vi ikke ønsker å forestille oss, men må». Og han la provoserende til: «Bare å forestille seg er selvfølgelig ikke nok. Tyskland må endelig forberede seg resolutt for det faktum at ryggraden i landets sikkerhet mot militære angrep og politisk utpressing kan brytes vekk.»

«Forberede seg resolutt» betyr nukleære våpen. Scholz-regjeringen burde «ikke lenger stikke hodet i sanden og håpe at Trump-marerittet vil være over når den trekker det ut igjen». Europeerne må «gjenoppruste massivt konvensjonelt uten ytterligere forsinkelser», men «også ha nukleære styrker som kan gjenopprette terrorbalansen i Europa, som blir forstyrret av Amerika på en måte som Moskva aldri hadde våget å håpe på».

Betegnende er at de tidligere pasifistene i miljøpartiet De grønne, Die Grünen, er blant de mest aggressive nukleære krigshisserne. De grønnes tidligere utenriksminister Joschka Fischer, som initierte det første tyske kampoppdraget etter den andre verdenskrig under hans tid i embetet, oppfordret i Die Zeit i desember til «vår egen nukleære avskrekking». Avisa taz, som er nært De grønne, fulgte i forrige uke opp med en kommentar under overskriften «Ja til atombomba». I artikkelen berømmer næringslivsredaktør Ulrike Herrmann kynisk atomvåpen som «paradoksale våpen» som trengs «for å forhindre en atomkrig».

Dette snur virkeligheten på hodet. Med den vedvarende eskaleringen av stedfortrederkrigen mot Russland i Ukraina, som de selv provoserte fram, aksepterer faktisk de ledende NATO-maktene – inkludert Tyskland – ikke bare en altødeleggende nukleær tredje verdenskrig, men forbereder seg aktivt for den. Den høyest rangerte Luftwaffe-offiseren (luftvåpen-) general Ingo Gerhartz truet Russland med bruk av atomvåpen tilbake i juni 2022. «For en troverdig avskrekking trenger vi både midlene og den politiske viljen til å implementere nukleær avskrekking, om nødvendig,» sa han.

World Socialist Web Site kommenterte den gang: «Det faktum at en tysk general åpenlyst truer med å anvende atomvåpen mot Russland må tas som en alvorlig advarsel. Syttisju år etter Det tredje rikes fall brer det seg igjen en fascistisk mentalitet i styringsklassen. Den er beredt til nok en gang å begå de verste forbrytelser for å hevde sine imperialistinteresser.»

Et dobbeltintervju nylig utført av Süddeutsche Zeitung med de beryktede statsviterne Carlo Masala og Herfried Münkler gir et spesielt drastisk inntrykk av dette. I intervjuet overgår de to pro-krig-professorene hverandre med rop etter til atomvåpen og mulige nukleære angrep mot Russland. «Atomvåpen forhindrer ikke lenger konvensjonell krig, de er en måte å utvide den på,» sa Münkler. Tyskland trengte å finne «en annen respons på dette enn å bare unnvike det».

Masala oppfordrer til en retur «til prinsippet om ‹massiv gjengjeldelse›» og «til den gamle NATO-maksimen om å respondere på hvert angrep med et vesentlig nukleært motangrep». Det grunnleggende anliggendet var «at vi må organisere forsvaret så raskt og hardt at Russland ikke kan utnytte sine fordeler», sa han. Det som var nødvendig var «evner til dype angrep», dvs. «evnen til umiddelbart å angripe strategisk relevante mål i Russland med mellomdistansemissiler eller konvensjonelt utstyrte interkontinentale missiler».

Dette er intet mindre enn ei bønn om en nukleær tredje verdenskrig. Russisk militærdoktrine autoriserer bruk av atomvåpen for å forsvare russisk og russisk-hevdet territorium. Og ledende russiske politikere har gjentatte ganger truet med å respondere med nukleære angrep i tilfelle et fullskala NATO-angrep. Verken Münkler eller Masala og de andre krigshisserne i offisiell politikk og media har noen gang forklart hva deres scenario er, og hvor mange millioner liv de er beredt til å ofre. Faktum er at en atomkrig med Russland ikke bare vil fullstendig ødelegge Europa, men potensielt gjøre hele planeten om til en atomørken.

Til tross for denne faren fortsetter regjeringen å eskalere konflikten med Russland. Et forslag vedtatt i Forbundsdagen (det føderale parlamentet) torsdag av regjeringens koalisjonspartier oppfordrer til en ytterligere massiv utvidelse av militær støtte til Ukraina, med det erklærte målet å utvide krigen dypt inn i det russiske hjertelandet. Selv om Taurus-kryssermissilene, lenge etterspurt av Ukraina, ikke er eksplisitt nevnt, er det ingen tvil om at disse også er på agendaen.

Ifølge forslaget er «leveringen av ytterligere langtrekkende våpensystemer og ammunisjon nødvendig for å gjøre Ukraina i stand til å utføre målrettede angrep på strategisk relevante mål langt bak den russiske aggressoren, i samsvar med folkeretten, og for ytterligere å styrke Ukrainas landstyrker med levering av pansrede kampsystemer og beskyttede kjøretøy.» I denne konteksten burde «en umiddelbar påfylling igangsettes i tilfelle Bundeswehrs avhending av pansrede kjøretøy».

Denne galskapen, som går hånd i hånd med massive angrep på de sosiale og demokratiske rettighetene til arbeiderklassen hjemme, har dype objektive årsaker. Som på 1930-tallet reagerer styringsklassen på kapitalismens kollaps ved å vende seg til militarisme, fascisme og verdenskrig. Dette handler om Tysklands gamle imperialistiske mål og begjær: Å bli en verdensmakt, og i prosessen å annektere både Ukraina og Russland.

De konkrete interessene som står på spill blir stadig tydeligere artikulert. En av de ledende utenrikspolitiske ekspertene, Roderich Kiesewetter, (kristelig-demokrat, CDU) påpekte for noen uker siden i kringkasteren ARDs program Bericht aus Berlin [‹Rapport fra Berlin›] at en militær seier over Russland i Ukraina er «også et ekstremt [sic] økonomisk spørsmål». «Dersom Ukraina kollapser vil følgekostnadene bli langt større enn om vi går inn mye sterkere nå,» erklærte han. «Og dersom Europa ønsker å realisere energiomstillingen, trenger det sine egne litiumforekomster. De største litiumforekomstene i Europa er i Donetsk-Luhansk-regionen.»

Arbeiderklassen må motsette seg denne imperialistiske plyndringspolitikken, som allerede fører til et nytt genocid mot palestinerne i Midtøsten, og i tiltakende grad setter hele menneskehetens overlevelse i fare, med sin egen strategi for sosialistisk verdensrevolusjon. Dette er det Sozialistische Gleichheitspartei (Tysklands Socialist Equality Party) slåss for i Europa-valgene sammen med sine søsterpartier i Den fjerde internasjonale. I vår valgerklæring står det:

«Den eneste legitime konklusjonen som kan trekkes fra Nazi-Tysklands utryddelseskrig og Holocaust, de verste forbrytelsene i menneskehetens historie, er denne: Arbeiderklassen må aldri igjen tillate krig og fascisme, og må en gang for alle eliminere roten til denne uhyrligheten, kapitalisme.»