Den amerikanske regjeringen nedla tirsdag veto mot nok en resolusjon fra FNs sikkerhetsråd som oppfordret til en «våpenhvile» i Israels angrep på Gaza. Dette er tredje gang Biden-administrasjonen har utøvet sin ensidige vetorett for å skjerme Israels pågående utslettelseskrig mot sivilbefolkningen i Gaza.

Sikkerhetsrådet, med 15 medlemmer, ble opprettet etter den andre verdenskrig med makt til å håndheve FN-pakten, regulere militæraksjoner og innføre sanksjoner mot medlemsland. Det består av femten medlemmer, hvorav fem er «permanente» og har fullmakt til ensidig å nedlegge veto mot enhver resolusjon: Kina, Frankrike, Russland, Storbritannia og USA.

Siden oktober har nesten 30 000 palestinere blitt drept i det israelske angrepet på Gaza, 8 000 er savnet og 70 000 har blitt såret, mange katastrofalt. Disse tallene er sannsynligvis underestimerte. Så mange som 1,9 millioner mennesker, eller fire av fem individer på hele Gazastripa, har blitt hjemløse der israelske styrker systematisk legger hele urbane områder øde med massivt destruktive våpen. De overlevende blir tvunget inn i mindre og mindre områder, hvor de uopphørlig massakreres og terroriseres av israelske krigsfly og snikskyttere, samtidig som forsyninger av mat og medisiner går tomme.

Det bevisste massemordet på palestinske sivile i Gaza fortsetter i strid med verdens offentlige opinion så vel som en resolusjon om våpenhvile som i desember ble vedtatt med mer enn tre fjerdedelers flertall i FNs generalforsamling selv.

Verken Israel, USA eller deres NATO-allierte har blitt avskrekket av Den internasjonale domstolens (ICJ) funn i januar, det høyeste rettsorganet under FN-pakten, som sa Israels operasjoner i Gaza «plausibelt» kunne falle inn under 1948 Genocid-konvensjonen.

Som et påskudd for å stemme mot den siste våpenhvilerresolusjonen tirsdag la Biden-administrasjonen fram en foreslått alternativ versjon av resolusjonen, som var så vagt formulert at den var uforståelig. Den oppfordret åpenbart om en «midlertidig våpenhvile i Gaza så snart som praktisk mulig» og uttalte seg imot Israels planer om å storme Rafah, der en million mennesker har søkt tilflukt, «under nåværende omstendigheter».

Samtidig som USA utøvde sin vetorett mot sikkerhetsrådet pågikk det separate rettslige prosedyrer i ICJ som understreket i hvilken grad Israel i flere tiår har tilsidesatt folkeretten i sin pådriver for illegalt å okkupere og annektere palestinsk territorium.

Til forskjell fra den verserende saken for ICJ som i forrige måned vakte global oppmerksomhet, og beskyldte Israel for brudd på Genocid-konvensjonen, var saksbehandlingen denne uka del av en separat tidligere «rådgivende prosedyre» som stammer fra en resolusjon i FNs generalforsamling vedtatt ved slutten av desember 2022.

Denne resolusjonen ba ICJ, som sitter i Haag (Nederland), om å adressere hvilke «juridiske konsekvenser» som burde oppstå «fra Israels pågående brudd på det palestinske folkets rett til selvbestemmelse, fra Israels langtrukne okkupasjon, bosetting og annektering av det palestinske territoriet okkupert siden 1967, inkludert tiltak rettet mot å endre den demografiske sammensetningen, karakteren og statusen til Den hellige byen Jerusalem, og fra landets adoptering av relatert diskriminerende lovgiving og tiltak?»

Som del av denne saken innebar presentasjonene på vegne av Palestina denne uka en presis framstilling av den historiske dokumentasjonen. Disse presentasjonene fastslo at halvparten av det palestinske folket ble «massakrert eller drevet vekk fra deres land i Nakbaen i 1948», hvorpå deres land ble «delt opp og halvparten av det tildelt en ny stat som umiddelbart utvidet det til 78 prosent med bruk av naken makt. I 1967 … startet Israel landets fortsatt pågående okkupasjon av hele det gjenværende palestinske territoriet.»

Denne prosessen med inkrementell etnisk rensing har fortsatt fram til i dag, og «ingen steder ses dette mer klart og tydelig enn i antallet illegale bosettere som bebor Det okkuperte palestinske territoriet, som har vokst fra rundt 424 000 i 2004 til rundt 700 000 settlere i dag.» Disse fascistiske væpnede gruppene av settlere utøver vold mot palestinere straffritt, og nyter beskyttelse av det israelske militæret og den israelske statens sanksjoner.

Denne opptredenen er klart illegal i henhold til de samme internasjonale juridiske prinsippene som USA, for eksempel, påberoper seg mot Russland: Den utgjør okkupasjon og annektering av territorium ved ensidig makt, i strid med FNs charter så vel som de påståtte prinsippene om selvbestemmelse og nasjonal suverenitet.

Denne historien om Israels brudd på folkeretten er så veletablert at den essensielt ble tatt for gitt både i den underliggende FN-resolusjonen og gjennom hele ICJ-behandlingen. I året 2022, for eksempel, har FN vedtatt flere resolusjoner som fordømmer Israels brudd på folkeretten enn alle andre land til sammen.

Til tross for symbolske referanser fra påfølgende amerikanske administrasjoner til en angivelig «to-statsløsning», har presentasjonene på vegne av Palestina denne uka uttømmende fastslått at ambisjoner om å utvide israelsk dominans over hele området «fra Jordan-elva til Middelhavet» aldri har vært en hemmelighet i israelsk politikk.

Israels kabinettsekretær Yossi Fuchs skrev i juni i fjor, der han henviste til de okkuperte områdene Jerusalem og Vestbredden med bibelske betegnelser: «Judea og Samaria ble ikke beslaglagt fra en suveren stat anerkjent av folkeretten, og staten Israel har en rett til å påtvinge sin suverenitet over disse områdene ettersom de utgjør historiens vugge for det jødiske folk og er en uatskillelig del av Landet Israel.»

I en melding kringkastet av den israelske Hærens Radio i august i fjor uttalte Israels kulturarvminister: «Suverenitet må utvides innen Vestbreddens grenser . . . for å skape internasjonal anerkjennelse av at dette stedet er vårt.»

Den høyreekstreme israelske finansministeren Bezalel Smotrich, selv en illegal settler, gikk i fjor så langt som til å uttale at «det finnes ikke noe slikt som et palestinsk folk». Tidligere hadde han uttalt: «Vi har kommet for å bli. Vi vil gjøre det klart at vår nasjonale ambisjon for en jødisk stat fra elva til havet er et fullført faktum, et faktum som ikke er åpent for diskusjon eller forhandlinger.»

De historiske fakta presentert for ICJ tilbakeviser overveldende bestrebelsen for å presentere Israels pågående operasjoner i Gaza som en respons på hendelsene 7. oktober. Den israelske regjeringen gjorde i virkeligheten alt som sto i dens makt for å oppfordre til den desperate 7. oktober-oppstanden ved hjelp av uopphørlige provokasjoner over en lang periode, og samtidig trekke tilbake egne tropper for å garantere et påskudd for å igangsette mangeårige planer om å pålegge israelsk suverenitet over hele Gaza.

Presentasjonene for ICJ avslører spesielt alle anstrengelsene for å stemple det palestinske slagordet «fra elva til havet» som antisemittisk, som en tendensiøs inversjon av realiteten.

Til forskjell for saksbehandlingen som fant sted forrige måned, der den amerikanske regjeringen stort sett bare var gjenstand for taktfulle referanser, ble Biden-administrasjonen ved ICJ denne uka direkte utsatt for ydmykende å bli motbevist. «Uansett hvilke lovbrudd Israel begår står USA fram for å skjerme landet fra ansvarlighet,» erklærte Paul Reichler, en amerikansk advokat akkredittert for US Supreme Court, på vegne av Palestina.

Reichler sa Israel i landets skriftlige innmeldinger til ICJ ikke engang gadd å argumentere for lovligheten av sin egen opptreden, men i stedet beskyldte alle deres kritikere for antisemittisk fordomsfullhet. Ikke engang den amerikanske regjeringen fikk seg til å argumentere for lovligheten av Israels okkupasjon og annektering av palestinsk territorium, og insisterte i stedet for at «den er verken lovlig eller ulovlig». I tillegg til Israel og USA, var Fiji det eneste andre landet som sendte inn en melding til støtte for Israel.

Reichler latterliggjorde Biden-administrasjonens posisjon, som er ensbetydende med en fornektelse av at det i det hele tatt er noe slikt som folkeretten. «Bare i en slik lovløs – og FN-charterløs – verden kunne den israelske okkupasjonen beskrives,» sa Reichler, som «ikke ulovlig».

Reichlers skoldende avvising påminner de berømte ordene til USAs høyesterettsdommer Robert Jackson under Nürnberg-rettssakene. Med henvisning til de høytplasserte nazikrigsforbryterne som satt på andre siden av rommet for ham, erklærte Jackson: «Disse mennene er overrasket over at dette er loven; de er virkelig overrasket over at det finnes noe slikt som lov. Disse tiltalte baserte seg ikke på noen lov i det hele tatt. Deres program ignorerte og trosset all lov... Folkeretten, naturlig lov, tysk lov, enhver lov i det hele tatt var for disse mennene ganske enkelt et propagandamiddel som kunne påberopes når det hjalp, og kunne ignores når det ville fordømme det de ønsket å gjøre.»

De samme ordene gjelder med full styrke for utøverne av genocid i det 21. århundre, inkludert ikke bare Netanyahu og hele hans regime, men også deres blodflekkede medskyldige i Washington, London, Paris og Berlin.

Forhandlingene ved ICJ de to siste månedene avslører fullt ut den USA-ledede NATO-alliansens pretensjoner om å opprettholde en såkalt «regelbasert internasjonal orden» mens den truer, bomber og sanksjonerer seg rundt i verden i forfølgelsen av globalt hegemoni. Når den samme «regelbaserte orden» blir påberopt mot en amerikansk alliert som begår genocid på høylys dag, blunker de NATO-innordnede diplomatene med øynene: «Regelbasert orden, sier du? Aldri hørt om det.»

Amerikas veto mot våpenhvile-resolusjonen, sammen med forsvaret av Israels genocid foran ICJ, vil vise seg massivt upopulært rundt om i verden og spesielt i USA selv. Ifølge en fersk meningsmåling av 18 til 29-åringer i USA utført av Economist/YouGov, responderte 49 prosent «ja» på at Israel utfører et genocid i Gaza, sammenlignet med 24 prosent som svarte «nei». Blant dem i alle aldre som i 2020 stemte på Biden, sa 50 prosent «ja», sammenlignet med 20 prosent som svarte «nei».

Amerikanske medier, som bagatelliserer om ikke fullstendig mørklegger saksgangen i FN, er på deres side for tiden engasjert i en koordinert propagandakampanje fokusert på å piske opp antipati mot den «udemokratiske» russiske regjeringen. Men om det er en regjering i verden som for øyeblikket skiller seg ut som totalt ugjennomtrengelig for dens egne befolknings sentimenter, er det regimet ledet av Biden, ikke Putins.

Det kan ikke settes noen tillit til FNs institusjoner for å stille krigsforbryterne til juridisk ansvar, avvæpne gjerningsmennene og kompensere ofrene. ICJ-prosedyrene denne uka er del av en langtrukken juridisk prosess som kun er «rådgivende», og som kanskje ikke en gang kommer til en kjennelse før om flere måneder.

ICJ avviste faktisk sist fredag en forespørsel fra Sør-Afrika i saken relatert Genocid-konvensjonen om mer presserende tiltak for å holde israelske styrker tilbake der de forbereder seg på å storme Rafah, og gjentok i stedet ganske enkelt Israels eksisterende forpliktelser under folkeretten – vel vitende at Israel vil ignorere dem, som lignende formaninger har blitt ignorert i flere tiår.

Som Netanyahu selv sa i forrige måned i en fjernsynskringkastet tale, angrepet vil fortsette uavhengig av hvilke kjennelser ICJ til slutt kunne nå. «Ingen vil stoppe oss – ikke Haag, ikke ondskapens akse og ingen andre. Det er mulig og nødvendig å fortsette til seier, og vi vil gjøre det.»

Den utviklende globale motstanden mot genocidet i Gaza – i USA, Israel, Europa, Midtøsten og alle andre steder – må bryte vekk fra alle individene, partiene og institusjonene som har blitt diskreditert av deres medvirkning eller passivitet, og i stedet slå rot i den internasjonale arbeiderklassens forente objektive interesser og voksende massebevegelse i retning sosialisme.