Jobbkuttene i USA og over hele verden akselererer daglig, med selskapsdirektører som forsikrer deres aksjonærer at mer arbeid og profitt vil bli presset ut av færre og færre arbeidere.
Ifølge en Morgan Stanley-analyse av nylige inntjeningsmeldinger: «Melding nevner ‹operativ effektivitet› i USA på det høyeste noensinne denne inntjeningsperioden, der selskaper fokuserer på utgiftsdisiplin, og investerer i teknologier ‹som kan drive framtidig produktivitet som f.eks. KI.›»
Bloomberg, som rapporterte om analysen, la til: «Walt Disney Co. sa profitt i år vil øke med minst 20% takket være kostnadskutt.» Med «kostnadskutt» menes en jobbmassakre.
En rundspørring fra ResumeBuilder fant at «38 prosent av businessledere tror permitteringer er sannsynlige i 2024, og rundt halvparten sier deres selskap vil implementere en ansettelsesstopp.» Fire av 10 respondenter sa de erstatter arbeidere med kunstig intelligens, skrev Business Insider og la til at «trenden allerede har begynt, med store teknologiselskaper som Dropbox, Google og IBM som kunngjør permitteringer som del av et nytt fokus på KI».
Bare i løpet av de siste dagene har jobbkutt blitt annonsert av Estée Lauder (opptil 3 000), Paramount Global (800), Snap (530), Instacart (250), Blackberry (200) og SiriusXM (160). Amerikanske arbeidsgivere i helsevesenet, som i fjor annonserte 58 560 jobbkutt, opp 91 prosent i forhold til 2022, fortsatte å sløye jobber. Opptil 400 stillinger er kuttet av One Medical og Amazon Pharmacy og 52 hos Pfizer.
Seint i forrige måned kunngjorde UPS at de ville kutte 12 000 fastlønnede arbeidere innen midten av 2024 og tredoble bruken av KI og andre arbeidsbesparende teknologier. Sorteringsskift har blitt eliminert i Baltimore, New York City og andre steder, og truer jobbene til hundrevis, om ikke tusenvis av lagerarbeidere. Samtidig kunngjorde UPS-direktører at $ 7,6 milliarder i fjor var skyflet over til aksjonærene gjennom tilbakekjøp av aksjer og økt utbytte.
Den voksende bølga av permitteringer er del av en breiere prosess der selskaper kutter til beinet mens de sluser stadig flere ressurser over til det superrike og parasittiske finansaristokratiet. I en kommentar med tittelen «Tilbakekjøpsfeber» rapporterte Seeking Alpha om massive programmer for aksjetilbakekjøp annonsert av Meta ($ 50 milliarder), Alibaba ($ 25 milliarder), Disney ($ 3 milliarder), og andre selskaper som kunngjorde massepermitteringer.
Stellantis, verdens tredje største bilprodusent, forventes torsdag å kunngjøre profitter i 2023 på over $ 25 milliarder og aksjetilbakekjøp for nesten $ 2 milliarder. Selskapet sparker for tiden 2 100 midlertidig ansatte og gjennomfører massepermitteringer i Michigan, Ohio og Indiana, som del av en global restruktureringskampanje. Italienske Stellantis-arbeidere iscensatte i forrige uke tre dager med spontanstreiker mot permitteringen av 2 455 arbeidere ved Mirafiori-anlegget i Torino, Italia, og trusler om å stenge ned den historiske fabrikken.
Denne styringsklasseoffensiven har blitt tilrettelagt av fagforeningsapparatet. Bølga av jobbkutt i bilindustrien, film og fjernsynsbransjen og UPS etterfølger de angivelige «historiske» arbeidsavtalene som i fjor ble signert av fagforeningene United Auto Workers, SAG-AFTRA, Writers Guild og Teamsters. Avtalene, utarbeidet i nært samarbeid med Biden-administrasjonen, har faktisk åpnet døra for massive nedskjæringer.
Fagforeningsapparatet har forhindret streiker eller solgt dem ut, og tvunget arbeidere til å bære de fulle kostnadene av den økonomiske krisa og et oppsving av prisene, som til tross for nedgangen i den offisielle inflasjonsraten, fortsatt får arbeidere til å betale 19,6 prosent mer for basisvarer enn i 2019, og 25 prosent mer for dagligvarer.
Fagorganiserte arbeideres lønninger steg bare med 5,4 prosent i løpet av de 12 månedene som endte i desember 2023 og med 4 prosent i industrien, ifølge nye tall fra Bureau of Labor Statistics. Dette var bare litt høyere enn økningen på 4,2 prosent for ikke-fagorganiserte arbeidere og økningen på 3,9 prosent for ikke-fagorganiserte arbeidere i produksjonsbransjene. I vareproduserende bransjer, som inkluderer gruvedrift, byggevirksomhet og industriproduksjon, fikk ikke-fagorganiserte arbeidere faktisk en høyere lønnsøkning enn fagorganiserte arbeidere, 4,1 prosent mot 3,9 prosent.
Prisøkningene har imidlertid i vesentlig grad spist opp disse nominelle lønnsøkningene. Ifølge det amerikanske finansdepartementet økte median ukelønn bare 1,7 prosent fra 2019 til 2023, når inflasjonen tas med i betraktning. Innvirkningen på hverdagen til millioner av arbeidere er økende gjeld, fattigdom, sult og en kontinuerlig kamp for å overleve.
Målet med styringsklassens jobbkuttkampanje er ikke bare undertrykkelsen av lønninger, men en langt mer vidtrekkende restrukturering av klasserelasjoner. Den kriminelle prioriteringen av profitter framfor menneskeliv i møte med Covid-19-pandemien førte til død for 1,2 millioner mennesker bare i USA, flere millioners svekkelser og en kraftig nedgang i arbeidsstyrkens deltakelse i arbeidslivet. President Trump førte tilsyn med ei tverrparti-redningspakke for Wall Street på flere billioner dollar, og Biden-administrasjonen fikk oppgaven med å få arbeiderklassen til å betale for den.
Men «arbeidskraftmangelen» ga arbeiderne en viss innflytelse, inkludert en relativt større fleksibilitet til å finne jobber som betalte mer eller hadde bedre betingelser. Målet for Federal Reserves raske rentehevinger har vært å ødelegge selv denne minimale innflytelsen ved å øke arbeidsledigheten og terrorisere arbeiderklassen til underkastelse.
Så viktig er denne politikken at Fed-styreleder Jerome Powell har utsatt begynnelsen med å kutte rentene, selv om tilnærmet gratis penger har vært sentralt for aksjemarkedets rekordoppgang og finansoligarkiets berikelse. I kjølvannet av jobbrapporten som viste at ansettelser fortsatt overstiger permitteringer, indikerte Powell at framtidige rentekutt var betinget av en tilstrekkelig «svekkelse i arbeidsmarkedet».
Financial Times artikulerte styringsklassens utsikter i en artikkel i forrige uke som feiret det den kalte et «skifte i maktbalansen fra ansatt over til arbeidsgiver».
Denne endringen, håndhevet av fagforeningsapparatet, er kritisk viktig der Biden-administrasjonen forbereder seg på å innføre en brutal innstrammingsplan med kutt i sosiale tjenester og andre angrep for å tvinge arbeiderklassen til å betale for administrasjonens stadig voksende globale erobringskrig på vegne av amerikansk imperialisme. Det hvite hus, som fullt ut støtter det israelske genocidet i Gaza, ser nok en gang til fagforeningsapparatet for å undertrykke arbeiderklassens motstand og påtvinge arbeidsdisiplin og den brutale utbyttingen i fabrikkene som er nødvendig for å utvide krigene mot Iran, Russland og Kina.
Men arbeidere i USA og rundt om i verden vil ikke akseptere massearbeidsledighet og nød. Det er allerede en voksende bevegelse av arbeiderklassen, fra italienske Stellantis-arbeidere, til mexicanske Audi-arbeidere som streiker mot fattigdomslønninger, og den voksende bevegelsen av tyske arbeidere som står overfor historiske jobbangrep ved VW, Ford, Bosch, BASF, Continental, Michelin, Goodyear og andre selskaper.
Oppsagte midlertidige ansatte og heltidsansatte bilarbeidere i USA har dannet Grunnplankomitéen for å bekjempe jobbkutt, i opposisjon til UAW-byråkratiet samspill.
Kampen mot nedskjæringene av arbeidsplasser må organiseres uavhengig av de pro-kapitalistiske og pro-krig arbeiderbyråkratiene og koordineres på tvers av landegrensene, ved å utvide Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC).
Det faktum at arbeidere er konfrontert med en klassepolitikk, integrert i styringsklassens agenda for krig i utlandet og krig hjemme, reiser nødvendigheten av å utvikle arbeiderklassens politiske motoffensiv. Denne motoffensiven må forene kampene mot kapitalistutbytting og krig, og sette arbeiderklassens erobring av politisk makt som sitt mål.
I et mer rasjonelt organisert, det vil si, sosialistisk samfunn, vil teknologier som KI som øker menneskehetens produktive kapasitet bli brukt til å forkorte arbeidsuka, redusere den fysiske belastningen på arbeidere og betydelig øke deres levestandarder. Først når arbeiderklassen tar den politiske makten over i egne hender vil det være mulig å få slutt på det utdaterte og brutale kapitalistsystemet, plassere gigantindustriene i arbeiderklassens hender og omorganisere verdensøkonomien på grunnlag av menneskelige behov, ikke privat profitt.