Rundt 250 000 mennesker demonstrerte i London på lørdagens stevne, under headingen National March for Palestine – Ceasefire Now. Dette var den åttende nasjonale demonstrasjonen i hovedstaden siden Israel slapp løs sitt genocidale angrep på Gaza.

Demonstrasjon ble avholdt under en nasjonal jernbanestreik, og antallet deltakere var ned fra den forrige nasjonale demonstrasjonen 13. januar.

Loading Tweet ...

Tweet not loading? See it directly on Twitter

Politiet arresterte et medlem av International Marxist Tendency (IMT), og pågrep først to andre. Rahul, en NHS-lege, og hans to kamerater ble pågrepet beskyldt for å «støtte terrorisme», der politiet refererte til ei overskrift på plakatene deres og til avisa The Communist, som oppfordret til «intifada inntil seier». Det arresterte IMT-medlemmet ble seinere løslatt uten siktelse, etter å ha vært anholdt i flere timer på en politistasjon etter en protest mønstret utenfor.

Socialist Workers Party rapporterte søndag at politiet «skøyv seg inn i Socialist Worker Student Society’s (SWSS) del av marsjen, greip tak i hovedbanneret med slagordet ‹Seier til motstanden› – men så returnerte det».

Metropolitan Police (Met) endret også, uten forvarsel, tidspunktet for marsjens spredningsordre, fra kl. 17:30 til 16:00, og gjorde denne endringen kun kjent i en tweet som ble postet kl. 16:22. Kunngjøringen refererte til trekket som ga «oss ekstra fullmakter for å forhindre antisosial atferd om det skulle skje».

I dagene forut for den siste demonstrasjonen forsøkte Met å forby marsjen fra å gå inn i regjeringssenteret i Whitehall – hovedgata som fører fra Trafalgar Square til Parlamentet og som omfatter statsministerens Downing Street-residens. Da marsjearrangørene – deriblant Stop the War Coalition (SWC) og Palestine Solidarity Campaign (PSC) – fortalte Met at de hadde til hensikt å sluttføre demonstrasjonen i to etapper, med ett samlingsstevne på Trafalgar Square og ett i Whitehall, sa politiet at «under ingen omstendigheter» ville marsjen «bli tillatt å marsjere i Whitehall». PSC tvitret torsdag deres plan om at marsjen skulle gå «til Whitehall». London Met responderte på deres sosiale medier: «Omfanget og hyppigheten av marsjer forårsaker alvorlig forstyrrelse for mange London-beboere. Vi støtter ikke en forespørsel om å forlenge marsjen inn i Whitehall.» Politiet trakk seg torsdag kveld.

Palestinske fagforeninger oppfordret i begynnelsen av Gaza-massakren fagforeninger internasjonalt om å forhindre den israelske krigsmaskina fra å motta våpen og annet materiale til krigen fra imperialisthovedmaktene. Oppfordringen ble overalt møtt med en øredøvende taushet fra de viktigste fagforeningene, inkludert i Storbritannia.

Ingen større fagforening har organisert delegasjoner av arbeidere for å delta på de hundrevis av demonstrasjonene som har vært avholdt rundt om i Storbritannia siden genocidet startet. Paul Nowak, leder av fagforbundet Trades Union Congress (TUC), som fører tilsyn med tilknyttede fagforeninger med et medlemskap på 5,5 millioner – har ikke talt på en eneste marsj i London for å fordømme genocidet. Dette er i tråd med Labour Party-leder sir Keir Starmers støtte til genocidet i allianse med Sunaks Conservative-regjering.

Fagforeningsbyråkratiets pseudo-venstre-heialedere har arbeidet for å dekke deres nakne bakpart ved å sette opp ei fagforeningsblokk på de siste par pro-Gaza-marsjene, for å besørge et påskudd om at de organiserer noe. Disse består av noen få lokale fagforeningsavdelinger der pseudo-venstre-supportere har posisjoner som tar ned bannere og bringer ut noen få medlemmer til stevnene. De forplikter ingen til å gjøre noe som helst.

I en kommentar til lørdagens demonstrasjon uttalte Socialist Worker: «Det var minst 31 fagforeningsbannere i marsjens spesielle seksjon, og mange andre drysset gjennom resten av demonstrasjonen.»

Formålet med dette trekket var å hylle en aksjonsdag onsdag 7. februar, på arbeidsplasser og av studenter, der det ikke skal foregå noen kampaksjoner i arbeidslivet.

Flere talere roste tilstedeværelsen av «fagforeningsblokka» og ba om støtte for kommende onsdags aksjonsdag. Stalinisten Alex Gordon, president for fagforeningen Rail, Maritime and Transport (RMT), ble valgt som taler for Stop the War Coalition og ble introdusert som presidenten for «mektige, mektige, RMT».

Gordon sa til stevnet: «Denne uka kommer til å bli ei viktig uke for å gå til handling for Palestina, stå sammen med Gaza, og vise solidaritet med palestinere, på deres arbeidsplasser. Denne uka, den 6. februar, holder regionalrådet RMT London, sammen med London-organisasjonene Unite the Union, UCU [University and College Union] og NEU et massemøte i NEU-hovedkvarteret [National Education Union].»

Der han talte om «aksjonsdagen på arbeidsplassene» 7. februar, la han til: «Stop the War og CND oppfordrer alle som går på jobb eller går på en college eller et universitet» om å organisere «en walk out ved lunsjtid, eller en tidlig morgenprotest sammen med deres medarbeidere».

Gordon formante igjen demonstranter til å begrense seg til å presse de viktigste kapitalistpartiene ved å «kreve at vår regjering slutter å gi næring til krig, slutter å samspille med genocidet på palestinerne, og i stedet oppfordrer til og stemmer for en permanent våpenhvile i Midtøsten».

Gordon leder en fagforening med 80 000 medlemmer som spiller en nøkkelrolle innen transport og logistikk over hele landet, med makt til å kunne bringe økonomien til en stillstand. Bak hans forsinkede og retoriske løfter om solidaritet med de palestinske fagforeningene, er RMT-medlemmer om bord på Royal Navy-forskyningsskip involvert i å etterforskyne de britiske krigsskipene som støtter Israel i regionen, inkludert i å samhandle med USA i den pågående bombingen av Jemen.

På nytt talte Jeremy Corbyn, som ledet Labour Party fra 2015 til 2019 før han av Starmer ble utvist fra parlamentspartiet på grunnlag av falske påstander om antisemittisme. Corbyns år med nekting av å motsette seg høyresiden betydde at han igjen nektet å uttale navnet Starmer, og bare uttalte at «disse landene, Storbritannia og USA og andre som fortsatt leverer våpen og ammunisjon og militær bistand til Israel, må tenke om igjen. Dersom de leser veldig, veldig nøye hva kjennelen fra ICJ [International Court of Justice] sier, står også de i fare for å bli stilt for en domstol for å stå opp mot dommen fra ICJ, som sier at det må bli en slutt på kampene.»

Corbyn la til: «Må jeg også få si en spesiell takk til fagforeningsblokka som er her i dag og til fagforeningene og fagforeningsmedlemmene som har kommet hit i dag, og som reponderer på oppfordringen fra de palestinske fagforeningene om handling over hele verden til støtte for Palestinas folk.»

Lederne for Stop the War Coalition og Palestine Solidarity Campaign har fra begynnelsen av insistert på at Tory-regjeringen og Labour Party, stilt overfor nok press, kunne vinnes til å motsette seg slaktingen. Tallrike talere satte fram slagordet «Ingen våpenhvile, ingen stemme» og oppfordret alle til å stemme i et generalvalg som er forventet måneder fra nå, mot MP-er som ikke oppofordrer til en slutt på genocidet. Dette ble oppsummert av Claudia Webbe, også utvist av Starmer fra parlamentspartiet, som uttalte: «Vi tar vår kamp fra våre gater til parlamentet, til stemmeurnene.»

Mick Lynch, RMTs generalsekretær, støttet Gordon og kom med nok en patetisk oppfordring til Starmer om å avslutte hans støtte til sionistregimet, og uttalte: «Vi oppfordrer hele fagbevegelsen, og hele den sosialistiske bevegelsen, og vårt Labour Party, til å stå opp og støtte menneskene som blir massakrert, stå opp mot slaktingen, stå opp mot genocid ... det er det vi må gjøre. Hent ut politikerne. Fortell dem at de må stå sammen med folket».