Tre US Army-reservesoldaters død i Jordan søndag har innen det amerikanske politiske og medieetablissementet blitt brukt til å lansere en kampanje for militær eskalering målrettet mot Iran.
Biden-administrasjonen hevdet angrepene ble utført av Kataib Hizbollah, ei militsgruppe USA hevder er støttet av Iran. Iran har benektet enhver kobling til angrepene.
Mer enn 45 000 amerikanske tropper er utplassert i Midtøsten, assosiert med tiår av amerikanske kriger i hele regionen, som samlet har drept over én million mennesker. Angrepet på amerikanske tropper utplassert på andre siden av verden brukes til å berettige lenge planlagte militæreskaleringer.
USAs president Joe Biden erklærte, der han skyldte angrepet på ei «radikal Iran-støttet militant gruppe»: «Vi vil stille alle de ansvarlige til ansvar, på et tidspunkt og en måte vi selv velger.»
Amerikansk imperialisme har i løpet av de to siste månedene provosert fram en regional krig i Midtøsten, etter å ha lansert flere angrep mot Irak, Syria og Jemen. Nå truer det amerikanske militæret med å angripe Iran direkte, som ville oppsluke hele regionen i et blodbad.
Biden-administrasjonen leker med ilden og legger forholdene til rette for en katastrofe.
Den har systematisk besørget finansiering, logistisk støtte og politisk dekke for Israels genocid i Gaza, vel vitende at dette ville provosere til gjengjeldelse mot amerikanske styrker utplassert i hele regionen, med dødsfall som vil bli brukt som påskudd for ytterligere militær eskalering.
Biden-administrasjonen har, som respons på all kritikk av sine provoserende handlinger, respondert med å erklære at den ikke har til hensikt å føre krig mot landene den militært omringer.
Spurt flere ganger på mandagens pressebriefing om hvorvidt den amerikanske regjeringen «aktivt vurderer potensielle angrep inne i Iran», svarte John Kirby, Det hvite hus’ talsmann for nasjonal sikkerhet, gjentatte ganger: «Vi ser ikke etter en krig med Iran.»
Verdt å merke seg er at Kriby den 12. januar brukte nøyaktig det samme språket med hensyn til Jemen, og erklærte: «Vi er ikke interessert i en krig med Jemen.» Og likevel har USA de tre siste ukene utført dusinvis av missilangrep inne i Jemen, på mer enn et halvt dusin separate dager.
Det ser ut til at den beste forutsigelsen for hvilket land det amerikanske militæret neste gang illegalt vil bombe, er hvem den amerikanske regjeringen erklærer den har absolutt ingen hensikt å føre krig mot.
Den mest latterlige versjonen av dette argumentet ble presentert på en orientering i Det hvite hus 16. januar. En reporter bemerket gjentatte amerikanske uttalelser om at «vi ønsker ikke å utvide denne konflikten», og spurte: «Hvordan får du dette til å henge sammen» med de amerikanske angrepene på Jemen som akkurat var blitt utført.
Til dette ga Kirby følgende svar:
Det er ei veldig enkel ligning: Ved å fjerne militær kapasitet fra houthiene, gjør vi det vanskeligere for dem å gjennomføre disse angrepene. ... Så selve handlingen med å foreta disse angrepene, slå ut deres evner – i noen tilfeller før de kan bruke dem – det vil si, per definisjon, å ta ned spenningene.
Med dette orwellske språket er ethvert amerikansk angrep på de militære styrkene til hvilket som helst land en handling av «de-eskalering». Og dersom USAs militære skulle forsøke å ødelegge Kinas og Russlands militære kapasitet ved å angripe alle deres baser med atomvåpen, ville det være den mest deeskalerende handlingen av alle.
Denne absurde verbale gymnastikken er et forsøk på å dekke over Det hvite hus’ vidtrekkende planer for militær eskalering for den amerikanske befolkningen, som i overveldende grad motsetter seg ytterligere amerikansk militær intervensjon i Midtøsten.
Kirby viste pigger da han tirsdag ble spurt hvorfor Det hvite hus ikke har informert det amerikanske folket om dets krigsplaner, eller har søkt Kongressens samtykke, og erklærte: «Den øverstkommanderende ser ikke på mengsmålinger eller vurderer valgkalenderen.»
USA greip til Hamas’ 7. oktober-angrep på Israel for umiddelbart å utplassere tropper, krigsskip og fly til Midtøsten, i det den amerikanske marinens nyhetspublikasjon kalte «den største mengden amerikanske skip i regionen på flere tiår». Denne massive militæroppbyggingen var ment å anvendes på akkurat den måten den har blitt: For å utføre en utvidende serie militære angrep i hele regionen med det siktemål å reorganisere Midtøsten under amerikansk dominans.
Mindre enn 10 dager etter 7. oktober-angrepet advarte World Socialist Web Site:
Utsendelsen av en armada på mer enn et dusin krigsskip til Midtøsten er ikke bare for å true Hamas, som ikke har noen marine. USA forbereder for en langt breiere konflikt i Midtøsten, inkludert krig med Iran.
Siden den gang har USA bombet Irak, Syria og Jemen.
USA anser konflikten som nå har brutt ut i Midtøsten som en kritisk komponent i landets eksistensielle kamp med Russland og Kina. Det er bemerkelsesverdig at USA, med ordene fra en nylig artikkel i Foreign Affairs, «har tatt til etterretning Kinas ekspanderende relasjoner med Midtøsten-stater», spesielt Beijings tiltak for å mekle en tilnærming mellom Iran og Saudi-Arabia.
NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg utslettet tirsdag, i et møte med utenriksminister Antony Blinken, enhver skillelinje mellom NATOs krig mot Russland og USAs konflikt med Iran og Kina, der han erklærte: «En russisk seier ville oppmuntre Iran, Nord-Korea og Kina. Det betyr noe for Europas sikkerhet. Og det betyr noe for USAs sikkerhet.»
Den globale krigen som nå har blitt provosert fram av amerikansk imperialisme og dens allierte i London, Berlin og Paris, er del av en global kontrarevolusjon der imperialistmaktene bestreber seg for å gjenopprette direkte kontroll over deres tidligere kolonier.
Samtidig forsøker amerikansk imperialisme, hjemsøkt av massive interne sosiale motsetninger, å kanalisere disse interne spenningene mot en ekstern fiende. Disse krigene skaper også rammeverket for kontinuerlige angrep på demokratiske rettigheter og er et forsøk på å delegitimere innenrikspolitisk opposisjon.
De intensiverende amerikanske forberedelsene for en potensiell krig med Iran følger opp forrige ukes kjennelse fra Den internasjonale domstolen som oppfordrer Israel til å slutte å drepe sivile i Gaza og begrense deres tilgang på mat og humanitær bistand. Som respons på denne kjennelsen har Israel bare økt sine bombeangrep mot sivile i Gaza, mens USA og andre imperialistmakter har suspendert finansieringen av FNs bistands- og arbeidsagentur for palestinske flyktninger i Det nære østen (UNRWA), som truer enda mer sult i Gaza.
Enhver tro på at FN eller «folkerettens» institusjoner er i stand til å begrense utbruddet av imperialistbarbari har blitt tilbakevist av denne utviklingen. Det å stoppe utbruddet av imperialistbarbari krever mobilisering av arbeiderklassen, og å forene kampen mot det med kampen mot ulikhet, fattigdom, arbeidsledighet og kapitalistsystemet.