Etter mer enn to måneders taushet oppdaterte det London-baserte ukentlige finansmagasinet The Economist onsdag endelig deres globale daglige estimater for overskytende dødsfall som kan tilskrives Covid-19-pandemien. I følge deres prognoser er de globale kumulative overskytende dødsfallene nå 28,5 millioner, 4,1 ganger høyere enn det offisielle Covid-dødstallet, som ved slutten av 2023 passerte 7 millioner.
Av uforklarlige grunner sluttet The Economist’s tracker i midten av november å oppdateres, som anvender en maskinlæringsmodell som hver dag siden pandemien begynte har besørget estimater for overskytende død for hvert land, akkurat da vinterbølga av varianten JN.1 begynte.
For å sette dette inn i kontekst, i USA begynte vinterbølga å akselerere i midten av oktober og toppet rett før nyttår. I kjølvannet av at Biden-administrasjonen i mai i fjor skrotet erklæringen om en Covid-nødssitusjon for folkehelsen, Public Health Emergency (PHE), ble denne bølga fullstendig dekket over i de offisielle tallene. Estimater av det faktiske antallet infeksjoner ble bare besørget av SARS-CoV-2-sporingsnivåer besørget gjennom innsamling av data fra analyser av avløpsvann på tvers av landets kloakksystemer, spesielt de kurert av Biobot Analytics.
Prinsipielle dataforskere, basert på deres egne initiativ, som Jay Weiland og dr. Mike Hoerger, modellerer disse dataene fra analyser av avløpsvann og formidler estimater av de faktiske infeksjonsratene gjennom deres sosialmediekontoer. De besørger også rikelig med advarsler og veiledning om hvordan man kan beskytte seg og iverksette tiltak for å minimere innvirkningen av infeksjoner på ens helse, og de utfører viktige roller for folkehelsen som er forlatt av CDC og hele det politiske etablissementet.
Selv om daglige Covid-19-infeksjoner nå trender ned igjen i USA fortsetter infeksjonsratene å holde seg høye, med anslagsvis nesten 1 million tilfeller per dag tidligere denne uka. I alt antas mer enn 100 millioner amerikanere å ha blitt smittet i løpet av de tre siste månedene av det nåværende oppsvinget, som utgjør nesten en tredjedel av befolkningen. Det overveldende flertallet av disse er reinfeksjoner, som har vist seg å øke risikoen for Long Covid, hjerteinfarkt, hjerneslag og andre langsiktige konsekvenser forbundet med Covid-19-infeksjon.
Ved å ekstrapolere disse infeksjonsestimatene til resten av verden kan dette meget vel bety at opp mot 1 til 2 milliarder flere infeksjoner har funnet sted under den pågående globale bølga av JN.1, som betyr at titalls millioner eller flere Long Covid-tilfeller kan forventes å utvikle seg i løpet av de kommende ukene til månedene. Mer bekymringsfullt er at den kumulative langsiktige innvirkningen av disse gjentatte infeksjonene forblir en urovekkende ukjent, men alle data indikerer at dette vil øke antallet diagnostiserte kardiovaskulære, metabolske og nevrologiske lidelser.
Med hensyn til umiddelbar dødelighet fra akutte Covid-infeksjoner, bemerket Verdens helseorganisasjon (WHO) på deres første pressekonferanse i 2024, at pandemien fortsetter å rase og at offisielt døde nærmere 10 000 mennesker av Covid-19 i desember, hvilket presser det kumulative offisielle dødtallet til over 7 millioner. Denne dystre statistikken passerte uten kommentarer fra hovedstrømsmediene for å minne om den grusomme milepælen, eller besørge en påminnelse om den pågående pandemiens dødelige karakter.
WHO erkjente også at dødsfallene var en betydelige undertelling. Færre enn 50 land, hovedsakelig i Europa og Amerika, rapporterte disse tallene til det internasjonale helseagenturet. Tatt i betraktning den fullstendige demonteringen av alle tiltak for sporing av pandemien og forsøkene på å tilsløre de reelle tallene, må selv disse tallene anses som en feilaktig framstilling av den reelle skalaen av dødelighet, som blir tildekket.
Tilbake til The Economist’s tracker for overskytende død, og i etterpåklokskapens lys, i oktober var et klart oppsving av dødelighet godt i gang, som nådde en topp på over 10 000 daglige dødsfall i slutten av november. Disse tallene holdt seg høye gjennom desember. Dataene for januar, som viser et plutselig fall for død, kan være etterslepsfaktoren for innhenting av data fra ei rekke land og institusjoner som informerer deres modeller, og vil sannsynligvis bli revidert oppover for framtiden.
Det som imidlertid åpenbart er klart, er at offisielle Covid-dødsfall og overskytende dødsfall nå skiller så mye som med en faktor på 50 eller mer. Spesifikt, mens det 27. november offisielt bare ble rapportert 183 Covid-dødsfall var det 10 200 overskytende døde over prepandemiperioden.
Det som er mest bekymringsfullt er at overtallige dødsfall holdt seg hardnakket høye gjennom hele 2023. Mens offisielle Covid-dødsfall globalt for 2023 bare var 284 000, var det overskytende dødstallet 3,2 millioner, et tall mer enn 11 ganger høyere. I løpet av JN.1-oppsvinget, mens offisielle offentlige helseetater over hele verden har telt kun 31 802 Covid-relaterte dødsfall, har antallet overskytende dødsfall så langt blitt estimert til over 700 000, eller 22 ganger høyere.
Tilsvarende har de faktiske tallene for sykehusinnleggelser og innleggelser på intensivavdelinger steget betraktelig i desember, men er basert på ufullstendige data besørget til WHO fra en håndfull land, som understreker den fullstendige blackouten for pandemiens reelle tilstand og dens innvirkning på helsevesener. Som World Socialist Web Site-skribenten Evan Blake bemerket i en nylig breit delt meldingstråd om det siste antallet overskytende dødsfall og JN.1-oppsvinget: «Sykehus har for fjerde år på rad blitt hamret over hele Nord-Amerika, Europa og andre land. Denne bølga, som med alle andre, vil ha utallige langsiktige konsekvenser for helsen til samfunnet som helhet.»
Det er viktige paralleller mellom den pågående pandemien og Israels eskalerende genocid mot det palestinske folket, som har full støtte fra de amerikanske og europeiske imperialistmaktene. I begge tilfeller har styringselitene bestrebet seg for å normalisere massedød og elendighet, samtidig som de har påtvunget sensurregimer for å dekke over disse sosiale forbrytelsene som har radikalisert masser av mennesker og akselerert den globale klassekampen.
Som utviklingen av den svært muterte Pirola-varianten og dens avgreining JN.1 så slående har vist, ikke bare har SARS-CoV-2 fått nok plass til å infisere alle som til enhver tid ikke er konstant på vakt mot det luftbårne patogenet, det har gjentatte ganger vist at det har evnen til å finne stadig flere nye mekanismer for å utvikle seg til immununnvikende varianter og forblir svært smittsomme. Dette reiser mange ekstra bekymringer, som bemerket i nyere studier om JN.1s evne til å nå de nedre luftveiene og muligens oppnå en virulens som ligner pre-Omikron-variantene.
Erklæringen å avslutte nødssitusjonsfasen av pandemien i mai 2023 var mer enn bare en offisiell slutt på ethvert forsøk på å møte farene SARS-CoV-2 og den pågående pandemien utgjør. Det var erkjennelsen at folkehelsen som en sosial forpliktelse av folkevalgte overfor deres velgere er død i vannet. Det bekreftet faktisk på nytt den grunnleggende sannheten om sosiale kapitalistiske relasjoner at profitt alltid vil forbli prioritet, uavhengig av den sosiale krisa. Denne døende sosiale ordenen må omveltes og erstattes med en planlagt sosialistisk verdensøkonomi.