WSWS’ redaksjonsråd begynte i sin perspektivuttalelse for åpningen av det nye året med å tegne den skarpe kontrasten mellom de rosenrøde spådommene om en ny æra med kapitalistisk fred, velstand og demokrati etter likvideringen av Sovjetunionen, med dagens stadig dypere barbari.

Relevansen av denne tilnærmingen har blitt understreket av en annen rapport, fra World Economic Forum (WEF) som forberedelse til forumets årlige møte i Davos, Sveits, i neste uke, der politikere, konsernsjefer, milliardærer og forskjellige prominente figurer vil samles.

WEF var en av hovedforfekterne for det kapitalistiske frie markedets dyder som skulle vise sitt fulle potensial frigjort fra tidligere begrensninger, under veiledning av «Davos-mannen».

Forumets Global Risks Report for neste ukes møte, sammenkalt under banneret «Genoppbygging av tillit», tegner et bilde av en serie ikke imotståtte, sammenkoblede katastrofer.

Tonen i rapporten blir satt i forordet av WEFs administrerende direktør Saadia Zahidi, som skriver at rapporten er «satt mot bakgrunnen av akselererende teknologisk endring og økonomisk usikkerhet, der verden er plaget av en duo av farlige kriser: klima og konflikt».

Bemerkelsesverdig peker rapporten på den aller første siden, mens den aldri bruker begrepet, på den stigende bølga av klassekamp rundt om i verden. Den bemerker om 2023: «Samfunnsmisnøye var påtakelig i mange land, med nyhetssykluser dominert av polarisering, voldelige protester og streiker».

Den peker på voksende miljørisikoer som følge av klimaendringer, og advarer for at de kan «treffe point of no return» og at to tredjedeler av de 1 500 ekspertene den utspurte for sin rapport refererte til «ekstremvær som den største risikoen som mest sannsynlig vil presentere ei materiell krise av en global skala i 2024».

Den advarer for konsekvensene av å passere minst ett «klimavippepunkt» i løpet av det neste tiåret – en stigning av globale temperaturer med 1,5 grader. Global oppvarming truer med å påvirke klimasårbare befolkninger selv før denne terskelen nås. Rapporten bemerker at den nordlige halvkule nettopp har opplevd sin varmeste sommer i dokumentert historie.

«Samfunns kollektive evne til å tilpasse seg kan bli overveldet, tatt i betraktning omfanget av potensielle innvirkninger og nødvendigheten av investeringer i infrastruktur, som etterlater enkelte samfunn og land ute av stand til å absorbere både de akutte og de kroniske effektene av raske klimaendringer.»

Rapporten bemerker at valgene i løpet av 2024, der nærmere tre milliarder mennesker går til valgurnene, under betingelser den kaller spredning av feilinformasjon og desinformasjon, «kan undergrave nyvalgte regjeringers legitimitet». Dette vil kunne resultere i sivil uro som spenner fra «voldelige protester og hatforbrytelser til sivil konfrontasjon og terrorisme».

Det kan med andre ord bli et fullstendig sammenbrudd av den demokratiske ordenen, som WEF tidligere hevdet ville komme av at den frie markedsøkonomien får operere.

Regjeringers respons vil bli en ytterligere utslettelse av demokrati ettersom de «i økende grad kan bli bemyndiget til å kontrollere informasjon basert på det de har bestemt å være ‹sant›. Friheter relatert til internett, presse og tilgang til breiere informasjonskilder, som allerede er i nedgang, risikerer å falle ned i breiere undertrykkelse av informasjonsflyt på tvers av et breiere sett av land.»

Midt i den pågående Ukraina-krigen og det israelske genocidale angrepet på Gaza, som nå truer med en eskalering til resten av Midtøsten, sammen med de stigende spenningene mellom USA og Kina, sier rapporten at «mellomstatlig væpnet konflikt» er en ny deltaker i rangeringen av de to neste årenes største risikoer.

Rapporten knytter denne faren til en av de mest betydningsfulle utviklingene i 2023 – framveksten av kunstig intelligens (KI). I et rasjonelt organisert samfunn basert på den kollektive utviklingen og bruken av produktivkreftene i samsvar med demokratisk planlegging og organisering, ville KI besørge grunnlaget for en enorm sosial framgang.

Under kapitalismen, der sosiale relasjoner er basert på privat eiendom og profitt og et system av rivaliserende og stridende nasjon-stater og stormakter bidrar det imidlertid til krig, som WEF-rapporten skisserer.

«Den voksende internasjonaliseringen av konflikter av et helt sett av makter [ingen er navngitt og spesifikt ikke USA] kan føre til dødeligere, langvarig krigføring og overveldende humanitære kriser. Med flere stater involvert som stedfortredere, og kanskje til og med i direkte krigføring, vil insentivene til å kondensere beslutningstaking gjennom integreringen av KI vokse. Krypingen av maskinintelligens inn i konfliktbeslutninger – for autonomt å utvelge målskiver og bestemme målsettinger – vil betydelig heve risikoen for utilsiktet eller tilsiktet eskalering i løpet av det neste tiåret.»

På den økonomiske fronten sier rapporten at levekostnadskrisa er av vesentlig bekymring for utsiktene til risikoen for inflasjon og en økonomisk nedgang, som «bemerkelsesverdige nye deltakere til risikorangeringens 10 på topp» i løpet av de to neste årene.

«Selv om en ‹mykere landing› for nåværende ser ut til å være rådende, er utsiktene på kort sikt fortsatt svært usikre» med flere overhengende press fra tilbudssiden.

«Og dersom rentene forblir høye for et lengre tidsrom vil små og mellomstore selskaper og tungt gjeldsatte land være spesielt utsatt for gjeldsstress.»

Dette er litt av en underdrivelse da hele strukturen av amerikansk finanskapital har vært basert på et ultralavt renteregime. Opprettholdelsen av sentralbankens rentenivå på 5 prosent for en lengre periode, en gang ansett godt innenfor normalområdet, vil kunne utløse ei krise.

Renteoppgangen i USA førte i fjor, tilsynelatende ut av det blå, til tre av de fire største bankkollapsene i historien.

Betingelsene som produserte dem har ikke gått bort. Som rapporten sier: «Svake systemer krever bare det minste sjokk for å passere motstandskraftens vippepunkt.» Rapporten advarer for at «korrosive sosioøkonomiske sårbarheter vil bli forsterket på kort sikt», inkludert overhengende bekymringer om en økonomisk nedgang og mellomstatlig konflikt.

Det kanskje mest betydningsfulle aspektet ved WEF-rapporten er den avsluttende delen der den gjennomgår utsiktene for en løsning på de dypere og sammenkoblede krisene den har skissert.

I et dokument på mer enn hundre sider omfatter denne delen bare åtte, som betyr at de globale elitene ikke har noe svar på sammenbruddet av systemet de presiderer over.

Rapporten påpeker at «samarbeid er fortsatt hjørnesteinen for å håndtere globale risikoer.» Men så, i åpenbar erkjennelse av de stadig dypere nasjonale og større maktkonfliktene som har gjort et slikt samarbeid ugyldig, tilbyr den utsikten til at ikke alle globale risikoer krever «dypt globalt samarbeid som den eneste levedyktige løsningen».

Men selv om det ble lansert ville dette perspektivet krasje, basert som det er på det reaksjonære nasjon-stat-systemet, som står som hovedhindringen for enhver rasjonell løsning på de stadig dypere krisene.

Som rapporten sier det: «Som med offentlige goder har risikoreduserende tiltak en tendens til å lide av ‹gratispassasjerproblemet›. I en verden preget av forskjellige og til tider konkurrerende kraftsentre som forfølger deres egne interesser, kan regjeringer bli insentivert til å overføre belastningen av beredskap til andre, samtidig som man høster fordelene av andres investeringer uten å pådra seg kostnadene.»

Med andre ord, i kapitalismens dog-eat-dog verden er det hver mann for seg selv, og djevelen tar den bakerste.

Global kooperasjon og samarbeid, som er nødvendig for å løse den eksistensielle krisa kapitalismen har kastet sivilisasjonen ut i, kan bare finne sted dersom det er basert på en sosial kraft hvis materielle interesser er fundert på avskaffelsen av nasjon-staten og profittsystemet og på gjenoppbyggingen av samfunnet på sosialistiske fundamenter, det vil si den internasjonale arbeiderklassen.

Perspektivet og programmet som det må kjempes aktivt for ble utlagt i WSWS’ redaksjonsråds nyttårsuttalelse.