Dr. Refaat al-Ar’eer, en palestinsk forfatter, pedagog og aktivist, ble rapportert myrdet 6. desember av den USA-støttede issraelske hæren, Israel Defense Forces (IDF), i et luftangrep som målrettet hans søsters hjem i Gaza.
Ramy Abdul, styreleder for Euro-Med Monitor, en ideell menneskerettighetsorganisasjon basert i Europa og Midtøsten, kunngjorde dr. al-Ar’eers død på X/Twitter, der han sa «attentatsmennene gikk etter og drepte Gazas stemme, en av Gazas beste akademikere, en humanist, min kjære og dyrebare venn dr. Refaat al-Ar’eer.»
Dr. al-Ar’eer var redaktør for to bøker, Gaza Unsilenced og Gaza Writes Back, den sistnevnte en samling av 23 noveller skrevet av unge palestinere som overlevde Israels militærkampanje «Operation Cast Lead» i 2008 og 2009. Boka Gaza Writes Back, utgitt på seks forskjellige språk i 2014, ble en internasjonal bestselger.
Dr. al-Ar’eer underviste i engelsk og poesi på Det islamske universitetet i Gaza.
Muhammad Shehada, kommunikasjonssjef for Euro-Med Monitor, rapporterte at 6. desember-bombingen også drepte al-Ar’eers bror, søster og hennes fire barn. Shehada, som siterte dr. al-Ar’eer, bemerket at 6. desember-bombingen ikke var første gang IDF hadde målrettet en av dr. al-Ar’eers families boliger.
Dr. al-Ar’eer sa i 2014: «IDF drepte broren min; de ødela leiligheten min der de tok ned familiens hjem som huset 40 personer. ... Nusayba og jeg er et perfekt gjennomsnittlig palestinsk par. ... Vi har mistet mer enn 30 slektninger.»
Det målrettede drapet av dr. al-Ar’eer, en av tusener sivile drept av den israelske regjeringen med USAs fulle støtte de to siste månedene, er en avskyelig krigsforbrytelse som aldri vil bli glemt av det internasjonale arbeiderklassen.
Forut for hans drap hadde dr. al-Ar’eer, en lærer, dyktig forfatter og palestinsk rettighetsaktivist, samlet en betydelig tilhengerskare på sosiale medier, inkludert under hans X/Twitter-håndtak «Refaat in Gaza», hvor han regelmessig postet om livet under israelsk okkupasjon og den nåværende militære beleiringen.
I hans siste X/Twitter-innlegg siterte al-Ar’eer en krigshissende videouttalelse fra visepresident Kamala Harris 3. desember, og uttalte helt korrekt: «Det demokratiske partiet og Biden er ansvarlige for genocidet i Gaza, utført av Israel.»
Når dette skrives, har innlegget blitt «likt» over 68 000 ganger, «re-tweetet» over 29 000 ganger og har fått mer enn 7,3 millioner «visninger».
Etter hans død uttrykte journalister fra hele verden deres sorg og harme på sosiale medier.
Journalisten Katie Halper skrev: «Dette er så opprørende. Herregud. Vi snakket med ham på vår podcast Useful Idiots. Han var så hyggelig. Han var så modig. Han snakket med oss om hvor traumatiserte barna hans var. Da han snakket med oss var det bomber som gikk av i bakgrunnen. Biden dette er på deg.»
Al-Ar’eer og hans familie er noen av de rapporterte 350 palestinerne som har blitt drept av de israelske militærstyrkene i løpet av de 24 siste timene, ifølge Gazas helsedepartement. Helsedepartementet har bekreftet, i det som uten tvil er en underestimering, minst 17 177 drepte palestinere siden 7. oktober.
Etter hvert som IDFs bakkeoperasjon forflytter seg inn i den sørlige delen av Gaza-stripa, dit rundt 1,9 millioner mennesker har blitt fordrevet, har det dukket opp rystende bilder som vil bli brukt i framtidige krigsforbrytelsesrettssaker som viser IDF-soldater der de med våpen kidnapper og fører vekk nesten helt nakne palestinske menn med bind for øynene.
Noen av gislene blir fraktet til israelske fengsler eller, muligens, massegraver. Euro-Med Monitor rapporterte at et øyenvitne så israelske soldater skyte syv sivile, hvorav en bar et hvitt flagg, fordi de ikke etterfulgte soldatenes ydmykende ordre om raskt nok å kle av seg.
Mens IDF har hevdet at hver eneste avkledde palestinske mann som er kidnappet er en «Hamas-kriger», beskyldte den palestinske ambassadøren Husam Zomlot den israelske okkupasjonen for å ha kidnappet de palestinske sivile fra et FN-krisesenter. Andre ble angivelig hentet fra en FN-skole som har blitt omgjort til et krisesenter.
Mens Israel enda ikke har framlagt et fnugg av bevis for at noen av de kidnappede var «Hamas-krigere», har flere allerede blitt identifisert av kolleger, menneskerettighetsorganisasjoner og familiemedlemmer som journalister, FN-arbeidere og til og med som barn.
Bildene av tungt bevæpnede kamuflerte soldater som stripper og trakasserer Midtøsten-folk, framkalte fra millioner rundt om i verden umiddelbare sammenligninger med torturmetodene som ble popularisert av amerikansk imperialisme ved århundreskiftet, inkludert masseovergrepene i Abu Ghraib-fengselet i Irak, og den pågående torturen av angivelige «terrorister» i militærfengselet i Guantanamo Bay. [Begge lenker til engelske tekster]
Disse siste krigsforbrytelsene har fortsatt å nære global motstand mot genocidet og amerikansk imperialisme. Protester i land over hele verden fortsatte torsdag, også utenfor våpenprodusenter i Europa og USA.
På internett har tidligere videointervjuer og artikler fra dr. al-Ar’eer blitt delt av millioner, deriblant en spalte fra 2021 publisert i New York Times under overskriften: «Mitt barn spør: ‹Kan Israel ødelegge bygningen vår dersom strømmen er borte?›»
Al-Ar’eer skrev:
Linah stilte hennes spørsmål igjen tirsdag etter at min kone og jeg ikke svarte på det første gangen: Kan de ødelegge bygningen vår dersom strømmen er borte? Jeg ville si: «Ja, lille Linah, Israel kan fortsatt ødelegge den vakre al-Jawharah-bygningen, eller hvilken som helst av våre bygninger, selv i mørket. Hvert av våre hjem er fullt av beretninger og historier som må fortelles. Våre hjem irriterer den israelske krigsmaskina, spotter den, hjemsøker den, selv i mørket. Den tåler ikke deres eksistens. Og, med amerikanske skattepenger og internasjonal immunitet vil Israel antagelig fortsette å ødelegge bygningene våre til det ikke er noen igjen.»
Men jeg kan ikke fortelle Linah noe av dette. Så jeg lyver: «Nei, søte lille. De kan ikke se oss i mørket.»
I et av hans siste intervjuer fra Gaza med Electronic Intifada sa dr. al-Ar’eer: «Vi vet at det er veldig dystert, veldig mørkt. Det er ikke vann, det er ingen vei ut av Gaza ... hva skal vi gjøre? Drukne? Begå masseselvmord? Er det det Israel ønsker? Det kommer vi ikke til å gjøre.»
«Jeg fortalte en venn her om dagen, jeg er en akademiker, det hardeste og tøffeste jeg har hjemme er en Expo-markør. Men dersom israelerne invaderer, dersom fallskjermjegerne stormer oss og går fra dør til dør, for å massakrere oss, kommer jeg til å bruke den markøren til å kaste den på de israelske soldatene selv om det er det siste jeg vil være i stand til å gjøre, og dette er alles følelse. Vi er hjelpeløse og vi har ingenting å tape.»
I en digital manifestering av den breie motstanden mot den israelske militærkampanjen blant arbeidere og ungdom rundt om i verden har et dikt publisert av Refaat al-Ar’eer siden hans drap blitt sett over 13 millioner ganger og har blitt re-tweetet over 65 000 ganger, i skrivende stund. Som en ledsager til diktet, som har tittelen «Om jeg må dø», skrev dr. al-Ar’eer: «Om jeg må dø, la det bli en fortelling. #Fritt Palestina #Gaza.» Han skrev:
If I must die,
you must live
to tell my story
to sell my things
to buy a piece of cloth
and some strings,
(make it white with a long tail)
so that a child, somewhere in Gaza
while looking heaven in the eye
awaiting his dad who left in a blaze-
and bid no one farewell
not even to his flesh
not even to himself—
sees the kite, my kite you made, flying up above
and thinks for a moment an angel is there
bringing back love
if I must die
let it bring hope
let it be a tale