Israels militære rapporterte tirsdag at de hadde nådd sentrum av Khan Younis i det sørlige Gaza under det en toppgeneral kalte «den mest intensive dagen» med kamper siden starten av Netanyahu-regimets genocidale angrep på palestinerne. Bakkeoffensiven mot byen, med en befolkning som de siste ukene har økt med hundretusener av palestinere på flukt fra det nordlige Gaza, ble ledsaget av vilkårlige luftangrep.
På den femte dagen av sionistregimets voldsomme angrep, etter at det ensidig erklærte slutt på den ukelange pausen i kampene, sa FN det er umulig å sikre «såkalte trygge soner» for sivile hvor som helst i Gaza på grunn av voldsomheten og omfanget av luft- og bakkeangrepene. UNICEF-talsperson James Elder uttalte at «trygge soner» foreslått av det israelske militæret «ikke er vitenskapelige, de er ikke rasjonelle, de er ikke mulige, og jeg tror myndighetene er klar over det.» Philippe Lazzarini, lederen av FNs agentur for palestinske flyktninger (UNRWA) sa at bistandsoperasjoner er ved et «bruddpunkt» og at Israels pågående beleiring av Gaza kan bli «en vesentlig kilde til død».
En serie ødeleggende luftangrep tirsdag i Khan Younis og området rundt understreket det faktum at sivile ikke har noe tilfluktssted. Minst 45 menn, kvinner og barn ble slaktet i et angrep på det øyenvitner sa var «ei hel boligblokk» i småbyen Deir el-Balah like nord for Khan Younis. Ytterligere 50 sivile ble rapportert drept i angrep før israelske tropper tirsdag rykket inn i Khan Younis.
Titusener har allerede flyktet fra Khan Younis til den sørligst beliggende byen Rafah. Hjem til rundt 280 000 mennesker før Israels angrep, anslår estimater at mer enn en million mennesker snart kan bli stappet inn i byen på den egyptiske grensa. UNRWA advarte for at det var utilstrekkelige ressurser til å besørge humanitær bistand til alle de fordrevne menneskene, hvorav mange allerede var fordrevet en gang tidligere fra nord til Khan Younis og dens omgivelser, tidligere under bombardementet.
Adnan Abu Hasna, en UNRWA-representant, beskrev de helvetes tilstandene som allerede råder i Rafah: «Vi har titusenvis av familier i gatene. Allerede søker de ly under tilfeldige ting – biter av nylon og treverk. Det regner nå. Vi vil få se katastrofen.»
På toppen av faren reist av luftangrep og de tunge våpnene som brukes av de israelske forsvarsstyrkene (IDF) på bakken, vokser raskt trusselen fra ubehandlede sykdommer. FN rapporterte tirsdag om et utbrudd av hepatitt A ved ett av deres flyktninganlegg. Bare ni av Gazas 35 sykehus fortsetter å operere, og det er en kronisk mangel av medisinsk utstyr, medisiner og reint drikkevann.
Gaza-regjeringens mediekontor satte tirsdag dødstallet siden det israelske bombardementet av Gaza startet til 16 248. Mer enn 7 000 personer er meldt savnet, mest sannsynlig begravd under ruinene produsert av luftangrep. Dødstallet, inkluderer 7 112 barn, 4 885 kvinner, 286 medisinske arbeidere – inkludert ambulansepersonell og leger – og 81 journalister og mediearbeidere. Bombardementet har skadet minst 43 616 mennesker.
Mediekontoret beskrev i den samme uttalelsen den tilnærmede stansen av hjelpeleveranser til Gaza etter Israels gjenopptakelse av militære operasjoner, som en «dødsdom» for 2,3 millioner mennesker. Rapporter tyder på at bare rundt 100 hjelpebiler kommer inn i Gaza gjennom Rafah-overgangen hver dag, bare 20 prosent av det daglige antallet av 500 lastebiler før krigen.
Utviklingen av Israels militære operasjoner følger en klar plan: Etnisk å renske det meste av Gaza og tvinge en stor del av områdets innbyggere, om ikke hele befolkningen, ut i Egypts Sinai-ørken. Denne tilnærmingen har blitt skissert i israelske regjeringsdokumenter og i kommentarer fra høyreekstreme personer i statsminister Benjamin Netanyahus koalisjonsregjering. Sionistregimets strategi har ubetinget støtte fra imperialistmaktene, framfor alt USA, som Israel foruten dets militære og politiske støtte ikke kunne teppebombe Gaza og vilkårlig massakrere sivile.
I språk som kunne ha blitt brukt av enhver nazileder under den andre verdenskrig skisserte Netanyahu regimets intensjoner for Gaza tirsdag kveld på en pressekonferanse sammen med forsvarsminister Yoav Gallant og krigsminister Benny Gantz. «Vi gjør opp regnskap med alle de som kidnappet, deltok, myrdet, slaktet, voldtok og brente vårt folks døtre,» sa Netanyahu. «Vi vil ikke glemme og vi vil ikke tilgi.» I Khan Younis og Jabalia, fortsatte han, «ristet bakken» under IDF-operasjoner, «vi omringet begge ... det er ingen steder vi ikke kommer til.»
Der han skisserte hans visjon for en slutt på angrepet, erklærte Netanyahu: «Det vil ikke være noen styrker som støtter terror, utdanner til terror, finansierer terror, og terroristers familier.» Gaza «må demilitariseres», la han til, «og den eneste styrken som kan sikre dette er IDF. Ingen internasjonal styrke kan være ansvarlig for dette.»
Med henvisning til utflatningen av det store flertallet av boligbygg i det nordlige Gaza, la Gallant til på samme måte: «Det som skjedde i Gaza by skjer nå i Khan Younis ... med imponerende resultater.» For ordens skyld understreket Gantz at Israel ikke ville være bundet av noen restriksjoner på sine operasjoner, og hevdet: «Bare Israel vil bestemme sin skjebne.» Selv etter den offisielle slutten på fiendtlighetene sa han at det ville bli «måneder og år» med IDF-operasjoner innrettet mot å «stabilisere virkeligheten».
Der USAs president Joseph Biden talte på en pengeinnsamling i Boston tirsdag, gjorde han klart hans fulle støtte til Netanyahu-regimets genocidale planer. Biden beskyldte Hamas for å ha avsluttet pausen i kampene fordi de nektet å løslate noen kvinnelige gisler, og erklærte: «Vi kommer ikke til å stoppe – vi kommer ikke til å stoppe før vi bringer hvert og ett av dem hjem, og det kommer til å bli en lang prosess.»
Biden er den ledende representanten for amerikansk imperialisme, som har ført blodige kriger som har ødelagt hele samfunn og drept millioner på tvers av Midtøsten, Nord-Afrika og Sentral-Asia de siste 30 årene. Det siste han er bekymret for er livene til de anslagsvis 138 gisler som fortsatt er i Gaza. Amerikansk imperialisme er fast bestemt på å bruke Israels etniske renskingsoperasjon i Gaza, kulmineringen av sionistprosjektets 75-år-lange fjerning og undertrykkelse av det palestinske folket, som en anledning til å legge grunnlaget for en regionsdekkende krig. Biden-administrasjonen sendte to hangarskipangrepsgrupper og en atomvåpenkapabel ubåt til regionen tidlig i konflikten, for å true Iran og sine rivaler om dominansen over det oljerike og geostrategisk kritiske Midtøsten. Bidens erkjennelse av at Israels tvangsutvisning av palestinerne er en «lang prosess» understreker at for å konsolidere USAs hegemoniske posisjon i regionen, som del av en omfordeling av verden på bekostning av deres rivaler, og framfor alt Kina og Russland, har Washington ingen betenkeligheter med å la IDF fortsette å massakrere uskyldige sivile i uker og måneder framover.
Trusselen om en eskalering til en regional brannstorm er fortsatt overhengende. Siden IDF gjenopptok sitt angrep på Gaza har fiendtlighetene også intensivert på Israels nordlige grense til Libanon. Den libanesiske hæren rapporterte tirsdag at en av dens soldater ble drept i et israelsk angrep som angivelig var rettet mot en Hizbollah-posisjon. Dødsfallet var det første som ble rapportert av den libanesiske hæren under grensekonflikten siden 7. oktober, som har sett Israel angripe ei rekke mål i Sør-Libanon, og Hizbollah avfyre raketter inn i Nord-Israel. IDF ga ut en sjelden uttalelse der de hevdet: «Libanesiske hærstyrker var ikke målet for angrepet». UNIFIL, FN-agenturet som har som oppgave å overvåke grensa siden Israels tilbaketrekning i 2000, beskrev de siste dagenes intensiverte skuddveksling som «alarmerende».
Det å få stoppet det utfoldende genocidet i Gaza og forhindre en regionsdekkende krig avhenger av arbeiderklassens uavhengig politisk intervensjon, i de vesentlige imperialistsentrene, i Israel og i hele Midtøsten. Den presserende oppgaven som konfronterer de millioner av unge mennesker og arbeidere som har tilsluttet seg protester rundt om i verden mot Gaza-genocidet, er å vende seg til arbeiderklassen ved å appellere til en brei mobilisering for å stoppe forsyningen og produksjonen av alt tenkelig militært utstyr til Israel. Arbeidere må svare på oppfordringen fra de palestinske fagforeningene om solidaritetsstreiker i alle land, og bygge opp mot en internasjonal politisk generalstreik for å motsette seg den genocidale politikken til Netanyahu-regimet og dets imperialistsupportere med et internasjonalistisk og sosialistisk program for å få slutt på krigen og alle former for undertrykkelse.