Minst 800 000 mennesker marsjerte i London på lørdag for å protestere mot Israels genocidkrig mot Gaza. Protestmarsjene i den britiske hovedstaden har vokst seg større for hver uke, fra den første som samlet 100 000, til den neste som var på 350 000, til den tredje som mønstret en halv million, og til denne helgas enorme total – av noen anslått å ha vært over 1 million deltakere.
De som deltok var fast bestemt på å trosse statsminister Rishi Sunak og innenriksminister Suella Bravermans forsøk på å forby marsjen [engelsk tekst], på det falske grunnlaget at den sammenfalt med Våpenhviledagen, minnemarkeringen for slutten av den første verdenskrig.
Men arrangørene av demonstrasjonen, deriblant Stop the War Coalition (SWC) og Palestine Solidarity Committee (PSC), besørget ikke noen strategi for å stoppe angrepet på Gaza. De har i flere uker insistert på at veien videre er ved å presse Sunak og Labour Party-lederen sir Keir Starmer til å oppfordre til en våpenhvile. Faktisk har Sunak og Starmer bare hardnet til i deres insistering, med over 11 000 drepte i Gaza, derav over 4 500 barn, på at slaktingen skal fortsette.
Denne ukas protestmarsj ble dominert av oppfordringer fra plattformen om innenriksminister Bravermans fratredelse, og at alle partienes MP-er, inkludert Sunak og Starmer, måtte signere et forslag som kommende onsdag framlegges for Parlamentet av Scottish National Party’s MP-er, med krav om en våpenhvile.
Lindsey German, innkaller for Stop the War Coalition, presentert som «lederen av antikrigbevegelsen», sa: «Vi kommer til å holde våre politikere ansvarlige, som nekter å besørge en våpenhvile, og nekter å oppfordre til en våpenhvile.» Blant disse var «igjen Keir Starmer, som har vært en absolutt skam av en Labour-leder, Keir Starmer som har sagt [om våpenhvileforslaget det skal stemmes over neste uke] at han forteller Labour-MP-er ikke å stemme for dette forslaget. Det er en absolutt skam, og jeg håper hver eneste av Labour’s MP-er trosser hans oppfordring, fordi det er absolutt avskyelig at vi ikke tillates å oppfordre til en våpenhvile.»
German konkluderte med at Braverman burde sparkes «og dersom de [dvs. regjeringen] ikke vil sparke henne, da burde de også sparkes», hvilket kan oversettes til en oppfordring om å innsette i regjering Starmers prokrig, proinnstrammingsparti.
Richard Burgon, sekretæren for de noen få dusiner-sterke Labour-MP-ene som utgjør Socialist Campaign Group, ble hyllet for å ha skrevet en ikke-bindende Early Day Motion [o. anm.: et forslag til diskusjon i Parlamentet, som det ikke er fastsatt dato for] som oppfordret til «stopp av fiendtlighetene», framsatt den 17. oktober og som aldri vil bli diskutert, langt mindre stemte over. Hans EDM er undertegnet av bare 95 MP-er fra en tverrpartiopposisjon, mindre enn 15 prosent av Parlamentets medlemmer.
Burgon ba i hans tale demonstrantene om å føre kampanje for støtte fra de samme kapitalistregjeringene som har orkestrert genocidet, eller trådt til side for det. De som på lørdag marsjerte, hevdet han, «sier til politiske ledere overalt. Gjør alt dere kan for å bidra til å redde liv, palestinere og israelere, for å stoppe bombingen, for å stoppe lidelsene, for å frigjøre gislene, for å stoppe krigsforbrytelsene, og for å få inn bistanden som så desperat trengs i Gaza. Og det betyr at vår regjering må kreve en våpenhvile nå.» Sunak burde «anstrenge hver sene i hans kropp, og anvende Storbritannias enorme diplomatiske innflytelse for å bidra til å sikre en framforhandlet våpenhvile ...»
Tidligere Labour-leder Jeremy Corbyn, presentert av plattformen som «Folkets statsminister», oppsummerte demonstrasjonens bankerotte perspektiv ved å erklære, om en forsamling fullstappet av krigshissere: «Kommende onsdag vil vårt Parlament, Underhuset, stemme over tilleggsendringer til debatten om Kongens tale. Det er tilleggsendringer der nede, om å oppfordre til en våpenhvile.»
Han spurte demonstrantene: «Dere har kanskje ikke gjort det før? Send en e-post til din MP, og fortell dem: ‹legg til side din grådighet, legg til side dine kyniske beregninger av hva som fremmer våpenindustrien, hva som fremmer noen andre›, og bare si dem dette: ‹En våpenhvile i Gaza nå ville redde tusenvis og tusenvis av liv›».
Corbyn ble for tre år siden kastet ut av Parliamentary Labour Party av partileder Starmer, mens han fortsatt opprettholder hans partimedlemskap, men hans grad av politisk feighet er så stor at han igjen nektet å nevne hans partileder som medskyldig i krigsforbrytelser.
Av de flere Labour MP-ene og partimedlemmene på plattformen, var det faktisk bare Jess Barnard, et ikke-MP-medlem av partiets nasjonale eksekutivkomité, som nevnte Starmers navn. Hennes tale var uansett giret for å overbevise kriminelle borgerlige politikere til å handle, og Barnard sa det var Starmers plikt å følge opp Frankrikes «de rikes president» Emmanuel Macrons kyniske oppfordring til en våpenhvile.
Imran Hussain, en Labour-MP som er medlem av Socialist Campaign Group, som i forrige uke trakk seg fra Labours fremste benkerad [o. anm.: der opposisjonens skyggeregjering sitter] for å føre kampanje for en våpenhvile, nevnte heller ikke Starmer. Til tross for at han erklærte Israels utslettelseskrig for å være «hinsides ei humanitær krise, den er et brudd på folkeretten og en krigsforbrytelse», nevnte Hussain bare hans fratredelse i difuse termer. Han forklarte ikke hvorfor han fortsatt er MP i et parti som støtter disse forbrytelsene.
Det samme gjelder opptredenene fra Labour-MP-kollegene Apsana Begum og Zara Sultana.
På nytt på plattformen for et nasjonalt samlingsstevne mot Israels krig, var fagforeningslederne Mick Lynch, for arbeidere på jernbaner, maritim og transport (RMT), og Mick Whelan, lederen av lokførerforeningen ASLEF – begge med medlemskap som spiller en kritisk viktig rolle innen transport og logistikk. Verken Lynch, eller Whelan, eller noen annen del av fagforeningsbyråkratiet har gjort noe som helst for å organisere de mest grunnleggende antikrigaksjoner, blant andre blokkeringen av våpenforsendelser og annen materiell bistand til Netanyahus regime av krigsforbrytere.
Lynch – rett etter å ha foreslått at hans medlemmer aksepterer en råtten utsalgsavtale for å få avsluttet en bitter 18-måneder-lang arbeidslivstvist – understreket fagforeningsbyråkratiets rolle, og erkjente sågar at hans egne fagforeningsmedlemmer har blitt bedt om å opprettholde deres kritisk støtte til de britiske krigsskipene som understøtter Israel. Han sa fra demonstrasjonsplattformen: «Det er viktig i denne Minneuka, når RMT har medlemmer som tjenestegjør i Royal Navy Fleet Auxiliary – ombord på skip i [Midtøsten-] regionen ... [at] vi oppfordrer den britiske regjeringen til å stoppe sin støtte til fiendtlighetene».
Medlemmer av Socialist Equality Party distribuerte tusenvis av eksemplarer av uttalelsen fra WSWS’ internasjonale redaksjonsråd, «Veien videre i kampen mot genocidet i Gaza». Den forklarer: «Arbeiderklassen, det store flertallet av verdens befolkning, er den sosiale basen for å motarbeide Israels krigsforbrytelser, og den breiere imperialistkrigen de er del av. Det er ikke gjennom appeller til kapitaliststatene og styringsklassens partier at genocidet vil bli stoppet, men gjennom mobiliseringen av den sosiale kraften som produserer alle samfunnets rikdommer.»
Uttalelsen konkluderer:
Masseprotestene over hele verden uttrykker den utviklende kollisjonen mellom de kapitalistiske styringselitene og den internasjonale arbeiderklassen. Transformasjonen av denne objektive prosessen over til en bevisst bevegelse for sosialisme fordrer byggingen av et politisk lederskap som har arbeiderklassens makterobring som sitt mål, med omveltingen av kapitalisme og imperialisme, og etableringen av sosialisme på en verdensskala.