Labour Party-leder sir Keir Starmers støtte til Israels krigsforbrytelser i Gaza har provosert fram et skred av motstand fra millioner av mennesker i Storbritannia.

Starmer sa onsdag på LBC Radio: «Israel har rett til å gjøre alt hva det kan for å få gislene tilbake i god behold, derfor er jeg veldig klar på at Israel må ha, og har rett til å forsvare seg, og at Hamas bærer ansvaret.» Programverten Nick Ferrari spurte: «En beleiring er relevant? Avkuttingen av strøm? Det å kutte av vann?» Starmer svarte: «Jeg mener Israel har den retten.»

Etter Israels bombing av baptistsykehuset Al-Ahli Arabi Hospital tirsdag tvitret Starmer kl. 21:35 samme kveld: «Scenene med hundrevis av drepte ved sykehuset Al-Ahli Arabi Hospital i Gaza er helt avskyelige, og kan ikke rettferdiggjøres. Folkeretten må opprettholdes. Sykehus og sivile liv må beskyttes.»

Starmers proforma-uttalelse, som ikke engang nevnte Israel, eller landets brutale angrep, utløste en storm av fiendtlige kommentarer, med nærmere 12 000 meldinger postet som direkte respons, og de var overveldende til støtte for palestinerne. Kommentarene var «Hykler», «Knefaller», «Krokodilletårer», «Du oppmuntret det», «Du promoterte det», «Du står på feil side av historien. Du og Rishi Sunak er like ansvarlige», «Du har blod på hendene», «Du er for folkemord og muliggjør krigsforbrytelser. Du burde uten tvil bli dratt til de internasjonale straffedomstolene, og stilles for retten som en kriminell.»

Noen av disse responsene ble i sin tur re-tweetet flere titusener av ganger, der det generelle synet på Starmers tweet og de som var imot det, nådde mer enn 6,6 millioner lesere det første døgnet.

Loading Tweet ...

Tweet not loading? See it directly on Twitter

Etter at han felte noen krokodilletårer over dødsfallene fra sykehusbombingen i Underhuset onsdag under statsministerens spørretime, Prime Minister’s Questions (PMQs), samstemte Starmer igjen med statsminister Rishi Sunaks regjeringserklæring at ingen burde «forhaste seg til å dømme» om hvem som bombet sykehuset, og ville der bare vite om Sunak hadde noen oppdatering om saken.

En Starmer-tweet etter onsdagens PMQ nevnte ikke sykehusbombingen, og sa: «I denne alvorlige krisetiden må Westminster snakke med én stemme. Mot terror. Israel har rett til selvforsvar.»

Starmers forskansing til støtte for Israels krigsforbrytelser truer direkte hans ledelse av Labour Party og reiser spørsmål om valget av en Labour-regjering neste år, som var forventet for bare uker siden.

Det umiddelbare politiske resultatet er knusende. Krisa er av en slik karakter at Labour snart kan miste kontroll over en av partiets byrådshøyborger, Leicester, for første gang på 16 år. Labour har kontrollert byrådet i East Midlands-byen, med en befolkning på mer enn 357 000, i 43 av de siste 50 årene. Avisa Telegraph rapporterte: «Syv av byens muslimske byrådsrepresentanter publiserte forrige uke et brev der de ‹utvetydig distanserer seg› fra sir Keirs kommentarer, og oppfordret ham til å komme med en unnskyldning.» En «insider» sa Labour-representanter «kom ‹under et enormt press› fra deres velgere om å unndra seg partipisken, relatert Labour-lederens holdning». Kilden sa videre: «Jeg har aldri hørt så mye høylytt forakt fra den lokale muslimske offentligheten mot Labour Party som jeg har gjort denne uka ... Dette har gått utover bare å være vanskeligheter.»

Leicester er kanskje bare begynnelsen. Av de mer enn 6 300 Labour-byrådsrepresentantene i England, Skottland og Wales er det 500 som identifiserer seg som muslimer.

I Walsall, bare 80 kilometer fra Leicester, i regionen West Midlands, signerte ni muslimske byrådsrepresentanter 11. oktober en erklæring som fastslo at de er motstandere av «Labour Party-lederens misaktelse av å avvise Israels kollektive avstraffelse av sivile i Gaza».

Labour har historisk sett nytt overveldende støtte blant muslimer, som utgjør en betydelig andel av den britiske befolkningen. Tallene på dem som identifiserer seg som «muslimer» økte fra 4,9 prosent av befolkningen (2,7 millioner) i 2011-folketellingen, opp til 6,5 prosent (3,9 millioner) i 2021. Mange bor i storbyene og de mindre byene der Labours valgstøtte er konsentrert. Ifølge en Survation-analyse sa 86 prosent av muslimene at de stemte Labour i det siste generalvalget, i 2019.

Telegraph rapporterte: «Det er 31 valgkretser som holdes av Labour-PM-er fra overveiende muslimske lokalsamfunn, der 17 av dem er representert av frontbenchere. PM-er som kan være truet ved det neste valget inkluderer Angela Rayner, partiets nestleder, og Wes Streeting, skyggehelseministeren. Shabana Mahmood, Lucy Powell, Liz Kendall og Jonathan Ashworth, alle medlemmer av skyggekabinettet, representerer også slike Underhus-seter.»

Flere Labour-byrådsrepresentanter, og ikke alle muslimer, har allerede meld deres fratredelse.

To byrådsrepresentanter i Oxford trakk seg i forrige uke, og fordømte Starmers «skrekkelige retorikk». Asima Shaikh, fra London-distriktet Finsbury Park, trakk seg også. Amna Abdullatif, byrådsrepresentant for distriktet Ardwick i Manchester trakk seg der hun uttalte at hun «ikke hadde annet valg enn å si fra seg posisjonen som Labour-pisk, og å melde seg ut av Labour Party på grunn av at Keir Starmer og ei rekke av hans øverste frontbenchers hadde kommet med grufulle kommentarer om at Israel har rett til å holde tilbake drivstoff, vann, mat og elektrisitet fra de 2,2 millioner palestinerne fanget inne i Gaza, og at de dermed effektivt sett støtter en krigsforbrytelse».

Andre som har fratrådt inkluderer Gloucester-byrådsrepresentant Usman Bhaimia, og Jessie Hoskin som har representert distriktsbyrådet Cainscross on Stroud, Mairéad Healy fra Romsey-distriktet i byrådet i Cambridge, og to Labour-representanter i Nottinghamshire, Russell Whiting fra byrådet Gedling Borough og Nadia Farhat i byrådet i Nottingham.

Telegraph rapporterte: «David Lammy, Underhusets skyggeutenriksminister, holdt mandag kveld en videokonferanse med Labours byrådsledere fra hele Storbritannia, i et forsøk på å få lagt lokk på opprøret. Men samtalene ble sagt å ha gått dårlig, og deltakerne advarte for at sir Keir bare hadde dager på seg til å endre tilnærming, eller konfrontere flere fratredelser.

Labours byrådsmedlemmers desertering er overskygget av omfanget av den fiendtligheten vekket av Starmer og hans kolleger av politisk kriminelle. I en annen indikasjon på masseopposisjonen har tusenvis av muslimske byrådsrepresentanter, imamer, leger, King’s Counsel og andre fagpersoner signert et åpent brev til Starmer, der de bemerker at Israels «urokkelige besluttsomhet om å utslette Gaza, hvilket resulterer i enorme lidelser og tap av liv. Din offentlige støtte til disse handlingene vekker bekymring, som inkluderer støtte til internasjonale krigsforbrytelser.»

Brevet tillegger: «Din uttalelse kvelden 14/10/2023 [der Starmer forsvarte at Israel benektet de beleirede Gaza-innbyggerne vann, elektrisitet og humanitær bistand] har forverret bekymringene, der du tilsynelatende ser bort fra den reelle og alvorlige muligheten for etnisk rensking i Gaza.»

Brevet konkluderer: «Om ikke disse bekymringene blir tilstrekkelig behandlet vil din stilling som Labour Party-leder bli uholdbar for det muslimske samfunn. Vi er dypt triste over å formidle at muslimer under slike omstendigheter ikke vil stemme Labour i neste generalvalg, om du er leder.»

Hundretusener har gått ut i gatene for å motsette seg Israels genocid og til palestinernes forsvar, bare for å bli fordømt som «supportere av terrorisme» og truet med massearrestasjoner av Conservative-regjeringen. Dette har bare forsterket millioners hat mot Toryene. Hittil har mer enn seks millioner mennesker deltatt aktivt i en diskusjon om Labours krigsforbrytelser, med forlangender om Starmers politiske skalp, og en oppfordring til et brudd med dette partiet fra Lubaba Khalid, Young Labours tidligere nasjonalleder for svarte, asiatiske og etniske minoriteter, som beskrev partiet som «ikke lenger et trygt oppholdssted for palestinere og muslimer.»

De politiske partiene som opprettholder kapitaliststyret i Storbritannia, alle med deres hender dryppende av blod, har i millioners øyne ugjenkallelig diskreditert seg. Storbritannia nærmer seg stadig mer et utbrudd av sosial opposisjon og radikalisering som vil frambringe en grunnleggende politisk omstilling i arbeiderklassen, langs en antiimperialistisk og sosialistisk akse.