Bli med på det neste nettmøtet i Nettverket av bilarbeideres grunnplankomitéer – Autoworkers Rank-and-File Committee Network – for å diskutere å forene arbeidere for en totalstreik i bilindustrien. Registrer deg her for å delta.

United Auto Workers-president Shawn Fain, som fortsatt er ute av balanse etter 4 000 Mack Trucks-arbeideres rungende kontraktsavvisningen sist søndag, kunngjorde under hans livestream fredag fortsatt ingen ytterligere streiker på Fords, General Motors’ eller Stellantis’ fabrikkanlegg. UAWs såkalte «stand up-streiker» ved Big Three-selskapene har latt deres mest lønnsomme fabrikker operere og kverne ut enorme profitter for selskapsledelsen, mens andre arbeidere sliter med å holde seg over vann på ei ukentlig streikelønn på $ 500.

Fain kunngjorde i stedet at han denne weekenden drar til Pennsylvania for å vurdere situasjonen hos Mack Trucks. Besøket vil være innrettet på å få situasjonen under kontroll, og forsøke å stagge et voksende grunnplanopprør.

Mack-arbeidere avleverte med deres avvising av den UAW-støttede utsalgsavtalen forrige helg – en kontrakt Fain personlig hadde godkjent – et kraftig slag mot UAWs bestrebelser for å påtvinge Big Three-arbeiderne en utsalgsavtale.

UAW syntes i forrige uke å være kort før å kunngjøre et forlik, og rapporterte om en «transformativ» overenskomst med GM om å inkludere fabrikker for produksjonen av elektrodrevne kjøretøy under UAWs nasjonale bilkontrakt. Nederlaget for ratisisering av Mack Trucks-kontrakten synes imidlertid å ha overbevist UAW-lederskapet om at det trengs mer tid for å slite ned arbeidernes motstand. I et forsøk på å styrke deres troverdighet kalte UAW onsdag ut i streik fabrikken Ford Kentucky Truck Plant, og hevdet Ford hadde blitt uforsonlige.

Selv med streiken ved Ford Kentucky Truck er fortsatt mer enn 75 prosent av UAW-medlemmene ved Big Three-selskapenes fabrikker beordret til å forbli i arbeid, uten kontrakt.

UAW-presidenten tydde nok en gang under fredagens livestream til aktivistisk og militant skum. Kommentarer i kjølvannet av eventet viser imidlertid at arbeidernes tålmodighet har blitt tynnslitt av Fains tomme og gjennomskuelige retorikk.

En Stellantis MOPAR-arbeider i Michigan sa til World Socialist Web Site:

På nåværende tidspunkt tjener selskapene fortsatt penger, samtidig som de på de streikende arbeidernes bekostning sparer lønns- og helseforsikringsutgifter, samtidig som fagforeningen bistår selskapene med overgangen til elbiler. Jeg håper Mack Trucks-folka byr ham et helvete! Han burde ikke engang ha framsatt den BS-kontrakten for dem til å stemme over for det første! I mellomtiden har han ikke engang presentert for oss hva som per i dag ligger på bordet. Bare røyk og speil!

Han sier hele tida at han ikke gir dem for alltid. Hvordan kan han berettige å si at kontraktens utløpsdato ikke var et referansepunkt, som nå passerer fjerde uka, og fortsatt har streiket fra null til ett av Big Three-anleggene i uka?

Bill, en heltidsansatt ved Stellantis Warren Truck i Michigan, sa:

Ordene hans høres jo bra ut, men handlingene hans understøtter dem ikke. Etter det han gjorde på Mack Trucks, hvordan skal jeg kunne tro på ett ord av hva han sier? Da han støttet den kontrakten, visstnok en rekordkontrakt, og de stemte den ned med rungende flertall. Hvorfor støttet han den og kalte den en rekordkontrakt?

Den ukentlige livestreamen ble igjen utsatt i 30 minutter, noe UAW gjentatte ganger har tilskrevet «siste øyeblikks»-tilbud fra selskapsledelsen. Alt innhold av UAW-funksjonærenes diskusjoner med selskapsledere har imidlertid blitt holdt skjult for arbeiderne.

Fain poserte som å ville respektere UAWs Mack-medlemskapets «vilje», som resolutt stemte ned den elendige lønnsøkningen på 19 prosent som han anbefalte. Samtidig forsvarte han hyklersk pro-selskap-avtalen han hadde støttet, og påsto: «Kontrakten de ble tilbudt hadde større generelle lønnsøkninger enn noe annen med Mack i nyere minne.»

«Fain har allerede vist han ikke er for oss, han er for selskapene»

UAWs falske «stand up-streiker» er designet for å minimere og begrense innvirkningen på selskapenes profitter, samtidig som de utøver maksimalt økonomisk press på arbeiderne. Spesielt rammet har vært midlertidige deltidsansatte [‹temps›], som har sett drastiske kutt i tilbudt arbeidstid samtidig som de har blitt benektet muligheten til å kunne søke ledighetsytelser.

En temp-ansatt, klassifisert som «supplerende» deltidsarbeider (TPT), som er medlem av grunnplankomitéen Warren Truck Rank-and-File Committee, responderte på Fains livestream med uttalelsen:

Akkurat nå permitterer de folk, og tilbyr ikke TPT-ene noe arbeid. De tror at dersom vi blir desperate vil vi bli mer villige til å akseptere den avtalen de måtte kaste på oss. Fain tar side med dem. Men det er ikke sånn det vil fungere. Vi må alle streike, og streike dem der det smerter.

Fain har allerede vist at han ikke er for oss, han er for selskapene. Hvem treffer disse beslutningene om å gå fram litt etter litt, og det å plukke ut én fabrikk, her eller der? Han kaller ut noen fabrikker, men selskapene produserer fortsatt pickuper og tjener masse penger. Dette rammer egentlig ikke Big Three-selskapenes profitter.

Jeg leste Mack Trucks-arbeidernes åpne brev til Fain. Jeg er enig i det, og jeg er stolt av dem for å stå opp for seg selv, på den måten. Det viser alle andre at vi også kan gjøre det.

De startet deres egen streik, og den er kraftig. Fain ville presse på dem en forferdelig kontrakt, og de sa nei. Det inspirerer andre folk som er lei av å bli holdt i mørket, og må vente på at selskapene skal gi oss et bedre forslag. Det er nødvendig for oss å streike dem, og få satt en skikkelig bulk i deres bankkontoer.

Fain forsøkte fredag også å innta en posering av internasjonalisme, iført en rød hettegenser besørget av den italienske metallarbeiderfagforeningen (FIOM). Han rapporterte at offisielle FIOM-funksjonærer så vel som representanter for de britise fagforbundene Unite og IndustriAll var i Detroit for å bistå og støtte UAW-apparatet. IndustriAll, et «internasjonalt» fagforbund støttet av den tyske regjeringen, har vært involvert i Mexico og andre land for å opprette arbeidsgivervennlige «fagforeninger» som har som målsettinger å undertrykke arbeidernes genuine streben.

Mens det er en voksende bevissthet blant bilarbeidere om nødvendigheten for global arbeidersolidaritet er fagforbundslederne Fain inviterte til Detroit like mye operatører for selskapene som det UAW-byråkratene selv er.

En god del av Fains bemerkninger syntes ikke så mye rettet til bilarbeidere som til hans overordnede i Biden-administrasjonen og selskapsledelsen, som vil se streiken avsluttet for ikke å forstyrre de ekspanderende krigene i Ukraina og den grufulle undertrykkingen av palestinere i Gaza. Fain advarte om harme i rekkene, og bønnfalte i all hovedsak om mer tid og bistand til å få kontroll med det gryende opprøret.

Han erklærte: «Med mindre arbeidsgiverne begynner å ta til fornuft, med mindre vi begynner å se reelle vinninger i våre kontrakter som samsvarer med vinninger vi har sett på Wall Street, da forutser jeg mange flere streiker på horisonten. Her i Detroit forbereder arbeidere seg nå på å stenge ned vår bys kasinoer.»

Han la til: «1 100 medlemmer hos General Dynamics i Michigan, Ohio og Pennsylvania stemte nettopp med 97 prosent for å autorisere en streik. Og deres kontrakt utløper neste søndag.»

«Vi vil ha en totalstreik»

Bill, arbeideren fra Warren Truck, sa:

Han sier hele tida at medlemskapet har det siste ordet. Medlemskapet stemte med 97 prosent for en totalstreik. Det var det medlemskapet ville se. Så sier han, nei, vi gjør det på min måte. Han viser medlemskapet total respektløshet hver gang han er på kamera.

Han jobber ikke i retning av medlemskapets fordeler. Han jobber til fordel for den nasjonale fagforeningen [o. anm.: besynderlig nok kalt UAW International] og for selskapene. Det er den eneste forklaringen på en slik tannløs streik.

Mens arbeidere har uttrykt deres enorme besluttsomhet for å vinne et vesentlig gjennombrudd denne gangen er vilje og besluttsomhet aleine ikke tilstrekkelig til å hale i land en seier i denne kontraktskampen. Det som er nødvendig er et nytt lederskap og utviklingen av makten på fabrikkgulvet. Dét er programmet det kjempes for av nettverket av bilarbeideres grunnplankomitéer, som Mack Workers Rank-and-File Committee er del av, som har spilt den ledende rollen i å organisere motstanden mot utsalgskontrakten som ble framlagt for Mack Trucks-arbeiderne.

Opprøret blant bilarbeiderne er del av en global gjenoppblomstring av arbeiderklassens militans, som finner sted under betingelser av svimlende nivåer av sosial ulikhet, den økende faren for verdenskrig, en fortsatt rasende pandemi og ei økonomisk krise under utvikling.

Arbeidere konfronterer helheten av en økonomisk og sosial orden, kapitalismen, som ikke lenger besørger engang de mest elementære behov for det store flertallet i samfunnet. Dagens irrasjonelle samfunnsorden må erstattes av et samfunn basert på produksjon for å imøtekomme menneskelige behov, ikke basert på privat profitt: Det betyr sosialisme.