Nesten 4 000 arbeidere fra trailerprodusenten Mack Trucks stemte søndag overveldende for å avvise den tentative kontrakten støttet av deres fagforening United Auto Workers (UAW), og tvang dermed fram en streik som startet mandag morgen. Avstemmingen har sendt sjokkbølger gjennom selskapsledelsen og har tildelt UAW-president Shawn Fains falske «stand up»-streik et reelt slag under beltestedet.

Denne nervøsiteten og foruroligelsen kom til uttrykk i bransjepublikasjonen FreightWaves, som mandag publiserte en artikkel under overskriften «Hvordan agiterende sosialister bidro til avvising av Mack-UAW-avtale», skrevet av Alan Adler, en tidligere reporter for Associated Press og Detroit Free Press, som i to tiår jobbet i GMs kommunikasjonsavdeling.

Adler deltok fem dager tidligere i en FreightWaves-diskusjon der han hevdet at «Mack-arbeidere er ganske fornøyde» med avtalen. Én av kommentatorene la til: «Det ser ut til at alle går hjem med det de ønsket seg, [selv om] det må selvfølgelig ratifiseres, for til slutt å gjøre det hele sikkert.»

Alt viste seg imidlertid ikke å være «helt sikkert til slutt», og mindre enn ei uke seinere dreide FreightWaves over til en diskusjon om hvordan de kunnet ha oppfattet det hele så galt.

I deres kommentarer etter streiken diskuterer Adler og FreightWaves deres «overraskelse» over at den tentative avtalen som «så ganske bra ut» kunne bli ble nedstemt med en «enorm» margin på 73 prosent. I prosessen avslører de bare hvor fjerne de selv, og media som helhet, er fra arbeideres tenkning og erfaringer.

De nevner som eksempel lønnsøkningen på 19 prosent over fem år. Den siste kontrakten, som UAW banket igjennom i 2019, inkluderte en lønnsøkning på bare 6 prosent over fire år, så vel som økte helsekostnader. Ikke bare klarer ikke den nye avtalen å oppveie for 20 prosents reduksjon i reallønningene under den siste kontrakten, men den ville innføre lønnsøkninger under inflasjonen for de fem neste årene, uten justeringer for levekostnadene (Cost of Living Adjustments, COLA).

Blant de andre «gode tingene» i kontrakten referert av FreightWaves er tillegget på 30 minutter til arbeidsdagen, til ordinær betaling. Kommentatorene uttrykte deres overraskelse over at arbeiderne ikke ønsket denne endringen kjærkommen, da de kunne tjene mer penger ved å arbeide en lengre arbeidsdag. Har de ikke hørt om 8-timersdagen? Arbeidere i USA engasjerte seg i sin tid i bitre kamper for å vinne retten til ikke å måtte tilbringe hele deres liv i arbeid.

Adler foreslo to forklaringer på hvorfor avstemmingen ikke gikk som de forventet, oppsummert i underteksten til hans artikkel: «Det ene er de såkalte grunnplankomitéene, arbeidere som hevder sosialisme som deres mantra. Gjennom World Socialist Web Site (WSWS) angriper de regelmessig fagforeningsledere på lokalt og nasjonalt nivå. De kaller dem toadies [‹nikkedukker›] for selskapsledelsen, som framlegger for medlemmene hemmelig forhandlede, substandard-kontrakter, der de oppmuntres av en signeringsbonus.»

Det andre, skriver han, er «den pågående UAW-streiken ved Detroit Three-bilprodusentene».

Adler begynner hans artikkel med UAW-streiken. Ifølge Adlers presentasjon inntar UAW-president Shawn Fain ei hard linje i forhandlingene med GM, Ford og Stellantis, ikke minst om COLA og en slutt på nivå-ansettelser. Han skriver: «For første gang siktet UAW seg samtidig inn mot alle de tre selskapene – General Motors, Ford og Stellantis.»

Dette snur virkeligheten på hodet. UAW-apparatet under Fain støttet Mack Trucks-avtalen, som Fain omtalte som en «rekordkontrakt». Hos Big Three-selskapene gjennomfører UAW en falsk «stand up»-streik, spesielt designet for å ha så liten innvirkning som mulig. Nesten fire uker etter utløpet av deres kontrakter holdes fortsatt 83 prosent av arbeiderne i arbeid, samtidig som de som ikke er gjenstand for streik har vært utsatt for permitteringer og trakasseringer. Streiken mot Mack er ikke i tråd med UAWs strategi mot Big Three-selskapene, men en direkte avvising av den.

Den andre, og mer viktige, grunnen referert av Adler er en erkjennelse i selskapsmedia av arbeidernes radikalisering, som sammenfaller med utviklingen av grunnplankomitéer og veksten av sosialistisk bevissthet.

Adler skriver om det han kaller «The Lehman Factor», det vil si, innflytelsen fra Mack-arbeideren Will Lehman, som i fjor stilte til valg for fagforeningspresident mot Shawn Fain og andre UAW-byråkrater på grunnlag av et sosialistisk program, og oppfordret til overføringen av beslutningsmakt til grunnplanet. Adler refererer Lehmans kommentarer på et møte med Mack Trucks-arbeidere før avstemmingen, der Lehman sa til arbeiderne: «Dette er den typen kontrakt som blir forhandlet bak lukkede dører.»

FreightWaves’ diskusjon om «Lehman-faktoren» er publikasjonens bekymrede erkjennelse av at arbeideres opposisjon bryter løs fra fagforeningsapparatets kontroll. Adler bemerker: «Denne ideen om å følge det dine ledere sier blir mindre og mindre vanlig i fagforeningenes forhandlinger.»

UAW-arbeidere har med overveldende flertall gjentatte ganger de siste årene avvist UAW-støttede kontrakter, og det gang på gang. Arbeideropprøret mot apparatet begynner nå å anta organisatorisk form, gjennom etableringen av et nettverk av grunnplankomitéer, deriblant Mack Workers Rank-and-File Committee.

Utover en økende militans, som er ille nok, er arbeidernes politisering enda mer bekymringsfullt for FreightWaves. Adler kommenterer at det er en «ganske sterk sosialistisk glød i denne forhandlingen akkurat nå».

Lehman fikk i valget til UAW-president 5 000 stemmer, som var et valg karakterisert av apparatets systematiske kampanje for velgerundertrykking. Valgdeltakelsen var mindre enn 9 prosent av de stemmeberettigende, og det store flertallet av arbeidere visste ikke engang at det fant sted et valg.

Under disse betingelsene uttrykker de 5 000 stemmene for Lehman at det finner sted et meget betydelig politisk skifte i arbeiderklassen som helhet. Lehman oppfordret til avskaffelse av apparatet og overføringen av beslutningsmakt til grunnplanet. Dessuten stilte han til valg som en sosialist og gjorde seg til talsmann for arbeiderklassens internasjonale enhet.

Den mange-tiår-lange kampanjen for å ekskludere sosialistiske ideer fra arbeiderbevegelsen, der fagforeningsapparatet har spilt en sentral rolle, bryter nå sammen. Arbeidere uttrykker i tiltakende grad opposisjon, ikke bare mot det ene eller det andre anliggendet på arbeidsplassen, men mot hele den sosiale strukturen. Den enorme sosiale ulikheten, konsentrasjonen av rikdom i hendene på noen få selskapsdirektører, de enorme profittnivåene akkumulert av selskapene under betingelser med ekstrem utbytting av arbeidere – det er på grunn av dette Lehmans sosialistiske posisjoner får støtte.

Sosialistiske ideers voksende innflytelse blant USAs arbeidere har en kolossal nasjonal og internasjonal betydning. Utviklingene ved Mack gjør det klart at sosialistbevegelsens perspektiv, uttrykt i World Socialist Web Site, krysser med arbeiderklassens mektige objektive bevegelse.