Canadas politiske etablissement og landets selskapsmedier bestreber seg nå desperat for å gå videre, og snu ryggen til enhver diskusjon, enn si seriøs gransking, av hvordan Canadas parlament kom til å gi en helts velkomst til Yaroslav Hunka, den 98-år-gamle ukrainske veteranen fra nazistenes Waffen-SS.

Hunka ble en enstemmig stående applaus til del, med deltakelse av statsminister Justin Trudeau, Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, og alle partiers parlamentsmedlemmer og senatorer, da han 22. september ble introdusert for en spesialsesjon i Canadas parlament, som var samlet for en krigersk tale fra Zelenskyj.

Toppsjefen for Canadas væpnede styrker (CAF) og seks ambassadører til Canada fra G-7-klikken av imperialiststater, deriblant Tysklands Sabine Sparwasser, tok også del i den stående applausen for Hunka. Nazi-veteranen har tidligere skrytt av at han tilbrakte de «to beste årene» av hans liv i Hitlers SS, arrangøren av Holocaust og utallige andre ubeskrivelige forbrytelser og uhyrligheter.

At Hunka teatralsk ble utropt av Underhusets speaker Anthony Rota – som «en ukrainsk krigsveteran fra den andre verdenskrig som kjempet mot russerne for ukrainsk uavhengighet, og som fortsetter å støtte troppene i dag … en ukrainsk helt, en canadisk helt» – innrømmes nå å ha vært en «skammelig» blunder.

Men det er bare fordi dette har gått på tvers av, og forhindrer NATO-maktenes bestrebelser for dramatisk å eskalere deres krig mot Russland, i kjølvannet av fiaskoen for Ukrainas mye hyllede vår/sommeroffensiv.

Parlamentets hyllest av Hunka var en provokasjon som hadde som målsetting å sende ei melding til Putin og de russiske oligarkene han forsvarer, om at det ikke er noen grenser NATO-maktene ikke er villige til å bryte i deres bestrebelser for å påtvinge Russland et «strategisk nederlag» – det vil si, landets underkastelse for nykolonial dominans.

Men dette slo katastrofalt tilbake. Det avslørte utilsiktet de ultrareaksjonære kreftene og de politisk-ideologiske fascisttradisjonene imperialistmaktene og deres klientregime i Kiev har mobilisert for å forberede for og gjennomføre deres rovkrig.

I løpet av de seks dagene siden begivenheten fant sted har Canadas politiske elite og landets media desperat forsøkt så raskt som mulig å unndra seg sitt ansvar, og få lagt hele affæren død og begravet. Karina Gould, Liberal-regjeringens gruppeleder i Underhuset, som selv møtte Hunka privat ved avslutningen av parlamentets spesialsesjonen 22. september, prøvde faktisk å presse gjennom et forslag om å få alle bevis på foræringen av Hunka fjernet fra de parlamentariske utskriftene og de audiovisuelle arkivene.

Sist søndag, lenge etter at den politiske brannstormen antent av parlamentets foræring av en SS-veteran hadde brutt ut, meldte Rota at han aleine var ansvarlig for invitasjonen og hedringen av Hunka. Dette er en helt absurd påstand. Zelenskyjs tale til parlamentet var en vesentlig og tungt regissert politisk begivenhet, der alle de inviterte, framfor alt dem som skulle feires, må ha vært grundig evaluert og godkjent av sikkerhetstjenestene og regjeringen.

Forøvrig, bare fra Rotas beskrivelse av Hunka må de som satt på parlamentets benkerrader såvel som de innbudte på galleriet, med en gang ha visst at han var en fascist – for det var bare nazistene og deres ukrainske fascist-fotsoldater og allierte som under den andre verdenskrigen kjempet mot «russere» i Ukraina. Og likevel reiste alle de tilstedeværende kvinner og menn under spesialsesjonen seg unisont for å applaudere Hunka, anført av Trudeau, Zelenskyj og visestatsminister Chrystia Freeland, med en morfar som var en prominent ukrainsk nazi-kollaboratør.

Rota falt tirsdag pliktskyldigst på hans eget sverd, og trakk seg fra posisjonen som parlamentspresident [‹speaker›]. Men viktige seksjoner av styringsklassen og det politiske etablissementet anså dette som sørgelig utilstrekkelig.

Farlig lys hadde utilsiktet blitt rettet på den ukrainske nasjonalismens forvorpne fascistiske og antisemittiske tradisjoner, slik den ble utviklet som respons på Oktoberrevolusjonen i 1917. Feiringen av Hunka rettet også en ikke spesielt kjærkommen oppmerksomhet på Canadas rolle i å besørge ham ei trygg nødhavn, sammen med opp til 2 000 tilsvarende medlemmer av «den helukrainske» Galicja-divisjonen av Waffen-SS, så vel som for titusenvis av andre ukrainske fascister, etter Das dritte Reichs skammelige kollaps ved slutten av den andre verdenskrig.

Avisa Globe and Mail, Canadas finansoligarkis tradisjonelle stemme, formante sammen med opposisjonspartiene Trudeau til å utstede en uforbeholden unnskyldning på vegne av Canadas parlament til president Zelenskyj. Hans regime er befengt av Stepan Bandera-tilhengere, nazistenes ukrainske medskyldige og en krigsforbryter, men sentralt for imperialistenes krigspropaganda er imidlertid de falske tvillingpåstandene at fascisters tilstedeværelse i Ukraina er en liten, politisk ubetydelig utkant, og at NATO-maktene pøser på med våpen til Ukraina, ikke for å forfølge deres egne rovinteresser, men for å forsvare «demokratiet».

Det fagforeningsstøttede partiet NDP, New Democratic Party, som er i en «tillit og levering»-regjeringsallianse med Trudeaus Liberal Party, har bønnfalt statsministeren om å motvirke de selvpåførte slagene mot imperialistmaktenes bedragerske pro-krig-narrativ. «Russisk propaganda gjør deres våpen av denne hendelsen for å påføre president Zelenskyj skade», erklærte Peter Julian tirsdag, gruppelederen for NDP i Underhuset. «Statsministeren må uforbeholdent unnskylde seg og bidra til å redusere skaden dette har påført Ukraina og landets lederskap.»

Trudeau utstedte onsdag en slik «unnskyldning». Påfallende fraværende var enhver omtale av den russiske befolkningen, som i kraft av å ha vært Sovjetunionens største bestanddel led det store flertallet av ofre for nazistenes hender under deres «utslettingskrig» mot Sovjetunionen og «jøde-bolsjevismen».

Denne unnskyldningen var ment å avrunde tildekkingen av de ekstraordinære hendelsene som utspilte seg i Canadas parlament i forrige uke. Ikke før var den avgitt før Trudeau-regjeringen og de andre angivelig «progressive» partiene – NDP, De grønne og Bloc Quebecois – indikerte at de nå ivret etter å komme videre.

Som en understreking av den kyniske politiske kalkylen bak Trudeaus unnskyldning rapporterte statskrigkasteren CBC at statsministeren under et møte i parlamentets Liberal Party-gruppe, før han meldte unnskyldningen, der fortalte de tilstedeværende at «de burde unngå å snakke med pressen om Hunkas invitasjon, og de påfølgende konsekvensene, og at medievanviddet snart ville dø ut dersom de bare forholdt seg ordknappe».

Canadas medier bidrar mer enn gjerne til å begrave affæren. De har gjennom hele konflikten pushet krigspropaganda, og framstilt den russiske invasjonen som fullstendig «uprovosert». De har dekket over slike grunnleggende fakta som Kievs undertrykking av alle politiske partier som motsetter seg krigen, og regjeringens innføring av et brutalt vernepliktsregime, og har presentert ukrainske rakettangrep og andre operasjoner helt beroende på NATOs våpen og etterretning som aldeles strålende. Hva angår avisene New York Times, Guardian og andre ledende vestlige media, har de bare besørget de mest overfladiske rapporter om Hunka-affæren, og pushet den offisielle dekkberetningen om at alt dette skyldtes Rotas beklagelige «feiltak».

Som en understreking av medias effektive transformasjon over til statens arm for krigspropaganda, har ingen i pressen lagt merke til den øredøvende tausheten fra Den ukrainsk-canadiske kongressen (UCC) om parlamentets beæring av et medlem av Galicja-divisjonen av Waffen-SS, og bølga av folkelig avsky dette har framkalt.

UCC førte på slutten av 1940-tallet kampanje for at Canada skulle åpne landets dører for medlemmer av Galicja-divisjonen av Waffen-SS, og kongressen har helt siden den gang tatt til orde på deres vegne. Som World Socialist Web Site omfattende har dokumentert, har UCC lenge vært i sentrum for en reaksjonær allianse mellom canadisk imperialisme og det ukrainske ytre høyre. Ottawa besørget ei nødhavn for mange av nazistenes ukrainske medskyldige, for å anvende dem som redskaper for sin egen politikk under den kalde krigen: For å angripe arbeiderbevegelsen og oppildne en rabiat antikommunistisk, virulent antirussisk ukrainsk nasjonalisme, i samråd med CIA og britisk etterretning. Der den canadiske regjeringen de siste tiårene, sammen med Washington og deres NATO-partnere, har jobbet stadig mer aggressivt for å sele Ukraina til NATO og EU, har alliansen med UCC og det ukrainske ytre høyre blitt stadig viktigere for canadisk utenrikspolitikk.

Visestatsminister Freeland har for hennes del en livslang tilknytning til UCC og Taras Zaluskyj, stabssjefen for Canadas forsvarsminister Bill Blair, er tidligere administrerende direktør for UCC.

Partileder Pierre Poilievre og hans Conservative Party kan av deres egne reaksjonære beveggrunner forsøke fortsatt i noen dager å late som de er indignerte og opprørte over Hunkas hedring.

Poilievre vant lederskapet av hans Conservatives som den offisielle opposisjonen ved å framheve seg selv som den mest innbitte støttespilleren for ytre høyre-kampanjen «Freedom Convoy» – som i januar-februar 2022 truende okkuperte Ottawa sentrum, og ble grepet til av mektige deler av styringsklassen som et virkemiddel til å presse gjennom offentlig motstand mot skrotingen av alle antiCovid-tiltak og skyve den gjengse politikken langt til høyre.

For å fastlå det helt åpenbare, det aller fjerneste i Poilievres sinn er å avsløre den imperialistiske karakteren av den NATO-initierte krigen med Russland, eller for den del Zelenskyj-regimets og Ottawas egne tilknytninger til det ukrainske ytre høyre.

Hans målet er utelukkende å påføre Trudeau politisk skade. Følgelig har han, ulikt de andre opposisjonslederne, vært villig til å utfordre regjeringens påstand at den ikke visste om Hunkas invitasjon til spesialsesjonen 22. september, og ikke burde ha noen rett til å overprøve parlamentspresidentens liste over inviterte. Han forlanger nærmere bestemt at Trudeau personlig skal ta ansvar for fiaskoen, og derfor be om unnskyldning i hans eget navn.

Trudeau har respondert ved å peke på Poilievres egen nekting av å be om unnskyldning for flere av hans egne parlamentsmedlemmer – deriblant Leslyn Lewis, partiets infrastrukturkritiker – for et møte med Christine Anderson, en av de mest høyreorienterte og bigotte representantene for Tysklands nyfascistiske parti AfD.

Sånn er den reaksjonære og nedverdigende karakteren av debatten mellom den canadiske styringsklassens to tradisjonelle regjeringspartier.

Blant dem som entusiastisk applauderte Hunka og ble iøynefallende fotografert og videofilmet der han satt nært ham var general Wayne Eyre, toppsjefen for Canadas væpnede styrker (CAF). Eyre har likevel, som rapportert av Ottawa Citizen, nektet å melde noen unnskyldning i hans eget navn, eller på vegne av militæret, der han sier at Rotas må være tilstrekkelig.

Dette er ikke noe lite anliggende. Canadas militære styrker har under ledelse av Eyre og hans forgjengere siden 2015 arbeidet for å reorganisere og styrke Ukrainas væpnede styrker, ikke minst gjennom innlemmelsen av den nynazistiske Azov-bataljonen og andre fascistmilitser. Den gangen det ble tatt bilder av CAF-personell sammen med Azov-medlemmer, var militærets eneste bekymring å måtte ta seg av PR-konsekvensene.

Som i andre imperialistland er det innen Canadas væpnede styrker voksende støtte til det ytre høyre, noe Eyre har måttet erkjenne, selv om han har nedtonet det. Et medlem av Canadas reservestyrker, som var i aktiv tjeneste, forsøkte i 2020 å myrde Trudeau. Den militære topplederen måtte i januar 2022 utstede eksplisitte instruksjoner til medlemmer av hans elitestyrker i Joint Task Force-2 Special Forces, om ikke offentlig å støtte ytre høyre-bevegelsen Freedom Convoy.