Militærjuntaen i Niger, ledet av general Abdourahmane Tchiani, kunngjorde sist mandag at alle franske tropper i Niger, en tidligere fransk koloni, må forlate landet innen begynnelsen av september.

Denne kunngjøringen kom etter at oberst major Amadou Abdramane, talsmann for kuppkonstellasjonen CNSP (Nasjonalrådet for sikringen av hjemlandet), 3. august kunngjorde den offisielle kanselleringen av fem militærsamarbeidsavtaler signert med Frankrike, i årene fra 1977 til 2020.

Frankrike har allerede blitt tvunget til å trekke 2 400 soldater ut fra Mali og 400 fra Burkina Faso, etter militærkupp der i mai 2021 og september 2022, som drastisk har redusert landets militære tilstedeværelse i sine tidligere koloniterritorier. Tsjad er nå vertskap for imperialistlandets siste militærbase i Sahel-regionen i Afrika, landbeltet sør for Sahara-ørkenen som strekker seg fra Atlanterhavet til Rødehavet.

Omfanget av fransk imperialismes krise ble understreket av en offentlig krangel mellom Frankrikes president Emanuel Macron og Bernard Emie, sjef for landets etterretningstjeneste DGSE. Flere kilder rapporterte at presidenten sa til Emie: «Vi kan se at DGSEs måte å fungere på ikke er tilfredsstillende. Når du ikke ser noe komme, da er det et problem.» Emie repliserte at han hadde advart Macron, med materiale lekket til pressen som bekrefter det.

Franske styrker i årevis har utført militære operasjoner i regionen under banneret «krigen mot terror», i kamp mot jihadistmilitser med opphav i imperialismens stedfortrederkrig ført mot Libya i 2011. Anslagsvis 1 500 soldater har baser i Niger, der hovedstaden Niamey er vertskap for en fransk flybase ved den internasjonale lufthavna Diori-Hamani. Der på basen er det stasjonert flere Mirage 2000D-jagerfly, angrepshelikoptre, MQ-9-Reaper-droner, militære kjøretøy og diverse militærutstyr.

Det franske militærets rolle på tvers av Sahel, i tillegg til den økonomisk utbyttingen, har ført til utbredt folkelig fiendtlighet, som kupplederne i Mali, Burkina og nå Niger har bestrebet seg for å mobilisere til deres egen støtte. Den 30. juli ble det holdt protester utenfor den franske ambassaden i Niger, der ei dør ble satt i brann. Den 11. august protesterte tusenvis utenfor den franske flybasen.

Den franske regjeringen har vært krigersk. Macrons presidetkontor responderte på ambassadeprotesten med følgende uttalelse: «Skulle noen angripe franske statsborgere, hæren, diplomater og franske interesser, vil de få se Frankrike respondere på en umiddelbar og uoverkommelig måte, den franske presidenten Emmanuel Macron vil ikke tolerere det.»

Abdramane beskyldte 9. august Frankrike for å destabilisere landet, ved å krenke Nigers lukkede luftrom og for å ha løslatt 16 terrorister i regionen Tillaberi, som han sa ble mobilisert for å planlegge angrep på Nigers militære stillinger i grenseområdene.

Han la til at en enhet av Nigers Nasjonalgarde ble angrepet av jihadister ved Bourkou Bourkou, ca. 30 km fra gullgruva Samira, operert av et canadisk og marokkansk selskap i regionen Tillaberi.

Ei rekke blodige angrep har blitt iverksatt mot landet militære siden kuppet. Sist tirsdag ble 17 soldater drept og 20 såret i et angrep fra ei væpnet gruppe nær grensa til Mali, i Koutougou.

Selv om Frankrikes regjeringen umiddelbart benektet påstandene er landet og de andre vestlige imperialistmaktene beryktet for å anvende islamiststedfortredere for deres egne formål, som i de ødeleggende krigene i Libya og Syria.

Frankrike har også nektet å akseptere forlangendet om en tilbaketrekking av landets tropper, og responderte med å si at «det juridiske rammeverket for samarbeidet med Niger på forsvarsområdet er basert på avtaler som er inngått med Nigers legitime myndigheter ... Dette er de eneste som Frankrike, og hele det internasjonale samfunnet, anerkjenner.»

Frankrikes regjering er tilbøyelig til å være mer hensynsløs fordi den fornemmer at deres nominelle imperialistallierte har latt dem i stikken, der de haster på for å sikre deres egne posisjoner.

Den franske visa Le Figaro rapporterte søndag: «Frankrike frykter etter kuppet i Niger å bli forbigått av sin amerikanske alliansepartner». Basert på kommentarer fra en fransk diplomat rapporterte avisa at USA «gjorde det stikk motsatte av hva vi trodde de ville gjøre», ved å sende fungerende viseutenriksminister Victoria Nuland for å møte kupplederne. Artikkelen begynner med strofa: «Med slike allierte trenger vi ikke fiender».

Avisa oppsummerte sin kildes syn med å si at «amerikanerne rett og slett ønsker å beholde deres baser i regionen, framfor alt annet. Washington ville ikke nøle med å droppe et krav om det de kaller konstitusjonell legalitet for å oppnå det målet ...»

«USA, som for den saks skyld alle våre allierte, har en vane for å la oss ta støtene.»

Den vurderingen fant støtte i en CNN-artikkel på torsdag, som rapporterte: «Biden-administrasjonen søker måter å kunne beholde amerikanske styrker og virkemidler i Niger, for å kunne videreføre antiterroroperasjoner, selv om det blir stadig mer usannsynlig at militærjuntaen som forrige måned styrtet landets regjering vil gi fra seg makten til den demokratisk valgte presidenten.»

CNN la til at brigadegeneral Moussa Barmou, som for tiden innehar rollen som Nigers forsvarssjef og er trent av det amerikanske militæret, er «en nøkkelvariabel». CNN siterte generalmajor J. Marcus Hicks, USAs tidligere kommandant for spesialoperasjonskommandoen Afrika, for hans oppfatning at Barmou «ikke er antivestlig, og er en venn av mange av oss i det amerikanske militæret... Jeg har ingen fornemmelse av at de vil vi skal forlate». Nuland møtte Barmou under hennes besøk.

Militæret i Niger har så langt ikke bedt amerikanske styrker å forlate landet, heller ikke de italienske og de tyske.

Kupplederne spiller på et opphav av antifransk sentiment. Men forhandlingene med amerikanske styrker bak kulissene avslører alle de antiimperialistiske pretensjonene fra regjeringens side.

Der USA så langt har valgt sine uttalelser mer nennsomt enn Frankrike har de likevel erklært deres støtte til De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap (ECOWAS), som gjør deres forberedelser for det som ville være en katastrofal militærintervensjon i Niger, som en «siste utvei». ECOWAS-lederne møttes torsdag og fredag i Accra, hovedstaden i Ghana, for å diskutere deres planer.

Russlands regjering fremmer seg også som en antiimperialistisk kraftfaktor i regionen, som den har gjort over hele Afrika for å oppnå gunst hos kontinentets regjeringer.

Putin sa 15. august til deltakerne på den 11. Moskva-konferansen om internasjonal sikkerhet: «Det er ingen tvil om at de som står bak disse konfliktene forsøker å dra nytte av menneskelig tragedie ved å sette nasjoner opp mot hverandre, underkaste seg stater til føydal lydhørhet innen et nykolonialt system, og for nådeløst å utnytte deres ressurser.»

Russlands forsvarsminister Sergei Sjoigu anklaget Vesten for å «opprettholde konfliktsentre» på det afrikanske kontinentet for å profitere på deres tidligere koloniers naturressurser. Han la til at det russiske forsvarsdepartementet vil «fortsette å styrke sitt militære og tekniske samarbeid med afrikanske land i kampen mot nykolonialisme, og terrorismens trussel».

Men Russland har ingenting å tilby på hviken som helst av frontene. Mali og Burkina Faso, der Russlands Wagner-leiesoldatgruppe opererer, er fortsatt herjet av bevæpnede militser, og fortsatt prisgitt den internasjonale finanskapitalen, og er nå truet av en imperialistsponset krig sentrert om Niger, som ville kaste deres samfunn ut i kaos.

For at utvisingen av franske tropper skal være mer enn vinduspynt for et regime som manøvrerer mellom imperialistmaktene og deres vesentlige rivaler Russland og Kina, må det tas opp en kamp mot dem alle, mobilisert av arbeiderklassen og landsbygdas fattige masser. Arbeidere i Vest-Afrika konfronterer ikke bare franskmenn, men mange av verdens vesentlige imperialistmakter, som med deres geopolitiske konflikter drar hele regionen inn i malstrømmen av en global konflikt. Dette er en kamp de har til felles med hele den internasjonale arbeiderklassen, på tvers av Afrika og imperialismens sentre.