Biden-administrasjonen sa fredag den ville sende klaseammunisjon – våpen som sprer mange ikke-eksploderte bomber over et stort område, som i flere tiår dreper og lemlester sivile – til Ukraina.
Stilt overfor Kievs militæroffensivs fiasko bestreber USA seg desperat for å bruke leveranser av stadig mer destruktive våpen, med vilkårlige ofre, for å reversere deres tilbakeslag på slagmarka.
Verdt å merke seg er at kunngjøringen kommer forut for neste ukes NATO-toppmøte i Vilnius, der USA og NATO planlegger massivt å utvide deres involvering i krigen. Biden-administrasjonen, som er drevet opp i et hjørne av sine feilberegninger, er tvunget til å ta stadig mer drastiske tiltak.
Målet med beslutningen om å bruke klasebomber – uansett deres langsiktige konsekvenser for sivile – er å drepe så mange russiske soldater som mulig. Resonnementet som førte til anvendelsen av kjemikaliene Agent Orange og Napalm i Vietnam-krigen – og som vil bli brukt for å sanksjonere anvendelsen av taktiske atomvåpen – går for tiden sin gang.
USA sender åpenbart ei melding til Russlands president Vladimir Putin under opptakten til Vilnius-toppmøtet. NATO vil ikke stoppe for noen ting.
USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan begrunnet fredag beslutningen om å sende klaseammunisjon til Ukraina i en orientering som kunngjorde trekket som et middel for å avverge militær katastrofe.
«Det er også en enorm risiko for sivil skade dersom russiske tropper og stridsvogner ruller over ukrainske stillinger og inntar mer ukrainsk territorium og underlegger seg flere ukrainske sivile, fordi Ukraina ikke har nok artilleri.»
Sullivan kom med denne uttalelsen litt over en måned etter at Ukraina startet landets våroffensiv, som den amerikanske pressen utpekte som et «sluttspill for Ukraina», og som fører, med den pensjonerte generalen David Patraeus ord, til «betydelige gjennombrudd».
Offensiven har imidlertid resultert i en blodig fiasko. Langt fra å påføre Russland et knusende nederlag har Biden-administrasjonen blitt drevet til det ene eskalerende tiltaket etter det andre, i et forsøk på å støtte opp det ukrainske militæret.
«Vi erkjenner at klaseammunisjonen innebærer risiko for sivile konsekvenser av ikke-eksplodert ammunisjon,» sa Sullivan. «Men vi måtte balansere det mot risikoen» for at Ukraina kanskje «ikke har tilstrekkelig med artilleriammunisjon».
Biden-administrasjonen veide med andre ord kostnadene ved å drepe og lemleste generasjoner av ukrainske sivile opp mot fordelene ved å få drept flere russiske tropper. Den bestemte at ukrainske barns dødsfall av ikke-eksplodert ammunisjon er en oppofrelse USAs oligarki er beredt til å gjøre.
Der Sullivan presterte å overgå seg selv i total følelsesløshet la han til at Ukraina «uansett måtte mineryddes».
Hver en setning anvendt av Det hvite hus for å berettige sendingen av disse terrorvåpnene til Ukraina kan brukes til å berettige utplasseringen, eller til og med anvendelsen av taktiske atomvåpen i konflikten. Ja, vil Det hvite hus hevde, atomnedfall utgjør en risiko for sivile, men denne risikoen må «balanseres» mot risikoen for russiske militære framskritt.
Utplasseringen av amerikanske taktiske atomvåpen i Ukraina er allerede direkte tatt opp til overveielse av ei amerikansk tankesmie. Utplassering og mulig bruk av atomvåpen i konflikten vil forøvrig uten tvil stå på dagsordenen på det kommende Vilnius-toppmøtet.
Enhver offisiell uttalelse fra USA om deres involvering i krigen er begrunnet med at de nok en gang «redder» et land gjennom militær vold – denne gangen Ukraina. Men ved å sende klasebomber og våpen med utarmet uran til Ukraina har USA gjort det klart at dette ikke er annet enn et hult påskudd for å forfølge dres målsetting om å beseire Russland og Kina i «stormaktkonkurransen».
Akkurat de samme ordene USA og deres allierte anvendte for å fordømme Russlands angivelige bruk av klasebomber i Ukraina gjelder nå fullt ut USAs beslutning om å sende denne typen våpen til Ukraina.
Linda Thomas-Greenfield, USAs utsending til FN, beskylte i februar 2022 Russland for å anvende «klaseammunisjon» i Ukraina, «som er forbudt i henhold til Genève-konvensjonen» og «ikke har noen plass på slagmarka».
NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg sa i mars 2022: «Vi har sett bruken av klasebomber ... som vil være i strid med folkeretten.» Han la til: «Vi må også sørge for at Den internasjonale straffedomstolen virkelig ser inn i dette.»
Alle disse fordømmelsene av russiske handlinger fra USAs og NATOs side var faktisk bare hyklerske påskudd for å eskalere USAs involvering i krigen.
USAs beslutningen om å levere Ukraina klasebomber avslører alle pseudo-venstre-forsvarere av USAs involvering i krigen i Ukraina, inkludert de fra De demokratiske sosialistene i Amerika (DSA) som fordømmer «forebyggende fiendtlighet mot amerikansk imperialisme», som skamløse apologeter for det amerikanske militærets krigsforbrytelser.
Den USA-ledede krigen mot Russland i Ukraina er faktisk en krig for amerikansk globalt hegemoni, der ukrainere bare er kanonfôr. Dette er helt i tråd med rekka av kriminelle angrepskriger USA har ført det siste halve århundret.
USA slapp under Vietnam-krigen rundt 413 130 tonn klasebomber i Kambodsja, Laos og Vietnam. Mange av disse sub-ammunisjonene eksploderte imidlertid ikke ved sammenstøtet med bakken og har fortsatt å utgjøre en vesentlig trussel mot sivilbefolkningen, som har ført til utallige kvestelser og dødsfall i mange tiår etter krigens slutt.
USA brukte regelmessig klaseammunisjon under den USA-ledede Irak-invasjonen i 2003 for å angripe sivile områder, i det Amnesty International kalte «et vilkårlig angrep, og et alvorlig brudd på internasjonal humanitær lov».
I Irak ble ødeleggelsene forøvet av klasebomber forsterket av bruken av ammunisjon med utarmet uran, som ifølge én studie førte til at innbyggerne i byen Fallujah har opplevd høyere forekomster av kreft, leukemi, spedbarnsdødelighet og seksualmutasjoner enn dem registrert blant overlevende fra Hiroshima og Nagasaki i årene etter at de japanske byene i 1945 ble forbrent av amerikanske atombomber.
Klasebomber drepte og skadet under Afghanistan-invasjonen i 2001 hundrevis av sivile, og oversvømmet landsbygda med dødelig ikke-eksplodert ammunisjon. USA har forøvrig vært involvert i bruk av klaseammunisjon gjennom sin støtte til Saudi-ledede styrker i Jemen-konflikten.
Mer enn 110 land har ratifisert konvensjonen om klaseammunisjon, Convention on Cluster Munitions (CCM), som forbyr bruk, overføring og lagring av klaseammunisjon. USA, som har drept flere mennesker med klaseammunisjon enn noe annet land, er ikke en underskriver.
En FN-rapport fra 2008 forklarer den ødeleggende konsekvensen klaseammunisjon har på befolkningen der de anvendes av USA og landets allierte:
Mer enn tre tiår etter at klaseammunisjon ble brukt i Laos og Vietnam fortsetter våpnene å forårsake dødsfall og kvelstelser, forpurrer vanlige menneskers økonomiske aktiviteter og forhindrer gjennomføringen av utviklingsprosjekter der. Selv raske, storstilte ryddetiltak, slike som dem iverksatt i Kosovo og Libanon, kan ikke forhindre at forurensning av klaseammunisjon får konsekvenser. I Kosovo rapporteres det fortsatt om sivile tap av klaseammunisjon, og i Libanon, til tross for at ryddearbeidet ble startet umiddelbart etter konflikten i 2006, kunne det ikke forhindre tap blant befolkningen da de vendte tilbake til deres hjem, og gjenopptok deres levebrød.
Rapporten fortsetter:
Sub-ammunisjon kan forhindre eller vanskeliggjøre en trygg gjenkomst av flyktninger og internt fordrevne [Internally Displaced Persons] (IDP), og hemme humanitært arbeid og arbeid for fredsbygging og utvikling. Ikke-eksplodert klaseammunisjon utgjør også en fysisk trussel mot humanitære arbeidere og fredsbevarere.
Det hvite hus hevder å ha diskutert og overveid trekket med den aller største forsiktighet. Beslutningstakerne må ha blitt fullstendig orientert om disse velkjente konsekvensene av klasevåpen, og uansett gått videre med beslutningen.
New York Times skrev i deres rapportering om Bidens beslutning om å sende disse våpnene: «Mr. Biden har kommet under et jevnt press fra president Volodymyr Zelenskyj i Ukraina, som hevder at ammunisjonen – som sprer små, dødelige bomber – er den beste måten å drepe russere som er forskanset i skyttergraver og blokkerer Ukrainas motoffensiv for å gjenerobre territorium.
Zelenskyjs rolle i å promotere en beslutning om å sende våpen som vil kveste og lemlemme ukrainske barn i generasjoner oppsummerer hans regjerings rolle, som fungerer som et redskap for å håndheve NATO-maktenes vilje over den ukrainske befolkningen.
Denne siste eskaleringen fra USAs side må ansees som en klar advarsel. Washington vil ikke stoppe for noe for å forhindre ytterligere militære tilbakeslag for deres stedfortrederstyrker i Kiev, og for å oppnå deres militære målsetting om å påføre Russland et strategisk nederlag. Den samme drapslogikken som berettiger utplasseringen av utarmet uran og klasebomber vil bli brukt til å berettige enda større og mer hensynsløse forbrytelser, fra NATOs direkte inntreden i krigen til utplassering og bruk av atomvåpen.