Etter uker med forsinkelser ble Tysklands koalisjonsregjering, sammensatt av Sosialdemokratene (SPD), De grønne og Liberal-demokratene (FDP) mandag enige om et utkast til det føderale budsjettet for 2024. Planen er at regjeringskabinettet idag, onsdag 5. juli, skal vedta det harde innstrammingsbudsjettet. På tilsammen € 445,7 milliarder er de totale utgiftene € 32 milliarder lavere enn for det inneværende året. For å overholde den fastlagte gjeldsbremsa skal nye låneopptak begrenses til € 16,6 milliarder.
Besparelsene er i all hovedsak konsentrert på sosialsektoren, mens militærbudsjettet er unntatt alle restriksjoner. Militærbudsjettet er utformet for i 2024 å nå NATOs BNP-mål på 2 prosent. Det er på mer enn € 70 milliarder [NOK 828,76 milliarder], som er mer enn det dobbelte fra 10 år tilbake, da det tyske militærbudsjettet var på € 32,4 milliarder [NOK 383,6 milliarder].
Dette er den største gjenopprustingen siden Hitler. Regjeringen vedtok i fjor [engelsk tekst], med støtte fra opposisjonen, det såkalte «Bundeswehrs Sondervermögen» som er et spesialfond for hæren på € 100 milliarder [NOK 1 183,95 milliarder].
Nitten av militærbudsjettets € 70 milliardene skal det kommende året komme fra militærets «Sondervermögen». I de påfølgende årene vil ytterligere økninger for våpenutlegg bli finansiert i sin helhet over de kommende årenes budsjetter. For 2028 vil det bety et tilleggsbehov på minst € 25 milliarder.
For å forvandle Tyskland til Europas ledende militærmakt skal sosialutleggene kuttes, og alle samfunnsområder skal underordnes krigspolitikken. Den føderale regjeringens tilskudd på én milliard euro til langsiktig sosial omsorgsforsikring vil for eksempel kuttes, det føderale tilskuddet til lovpålagt helseforsikring skal fryses på 2023-nivået, og det føderale tilskuddet til pensjonsforsikring og barnebidrag skal reduseres.
Budsjettets antisosiale pådriver er mest åpenbar på området grunnleggende barnebidrag. Bare to milliarder euro er øremerket denne utgiftposten i hvert av de kommende årene, i stedet for de € 12 milliardene som var estimert av familiedepartementet. Kampen mot barnefattigdommen blir dermed ofret til fordel for utleggene for våpensystemer.
De grønne, og til dels også SPD, promoterte det grunnleggende barnebidraget som et sentralt sosialpolitisk prosjekt i deres siste valgkamp. Framfor alt aksjonerte Annalena Baerbock, De grønnes kandidat for kansler og nåværende utenriksminister, for dette. De grønne, for lengst et parti for den velbeslåtte middelklassen, forsøkte med dét å besørge seg et «sosialt» fikenblad.
Etter 25 år med SPD i regjering, med ett lengre avbrudd, lever mer enn en femtedel av alle barn og unge i Tyskland, til sammen 2,8 millioner, i inntektsfattigdom. Ifølge valgløftene skulle kombinasjonen av alle eksisterende støttetiltak for familier samles i et grunnleggende barnebidrag – barnetrygd, borgerstønad, barnetillegg og bostøtte – sammen med tilleggsytelser til fattigere familier, og endringer i søknadsprosessen, motvirke barnefattigdommen. Alt dette ville faktisk bare vært en dråpe i havet. Men nå kuttes til og med denne dråpen, til fordel for gjenopprusting.
De grønne og SPD er faktisk i front for skyvet for Tysklands gjenopprusting. Utenriksminister Annalena Baerbock er blant haukene både på Ukraina-krigen og konfrontasjonen med Kina.
Selv om familieminister Lisa Paus, også fra De grønne, prøver å skyve skylda over på finansminister Christian Lindner fra FDP (som støttes av hans forgjenger i finansdepartementet, SPD-kansler Olaf Scholz), ville det ikke endre det faktum at De grønne aldri seriøst mente å bekjempe barnefattigdommen. Nitten måneder etter at koalisjonsregjeringen tiltrådte har enda ikke familiedepartementet framlagt et konsept for hvordan nettopp den grunnleggende barnetrygden skal se ut. Ei interdepartemental arbeidsgruppe (IMA), som møtes svært sjelden og selv er inndelt i seks undergrupper, trekker i stedet saken ut i det uendelige. Det er åpenbart at SPD og De grønne kun har ventet på en gunstig anledning til å begrave deres valgløfter.
Krig og gjenopprustning er ikke forenlig med en progressiv sosialpolitikk. Kostnadene ved militarisme blir brutalt dumpet i fanget på arbeiderklassen. Det føderale 2024-budsjettet er bare innledningen.
Selv om alle departementene til sammen allerede har skjært ned € 20 milliarder etterlyser finansminister Lindner ytterligere besparelser på € 14,4 milliarder for årene 2025 til 2027. I tillegg kommer innvirkningene av inflasjon, lave lønnsoppgjør, eksploderende husleier og stigende energipriser, som desimerer gjennomsnittsinntjenernes lønninger.
Når det dreier seg om å redde bankene og besørge penger til de rike er det derimot ubegrensede midler tilgjengelige. Den føderale regjeringen subsidierer for eksempel halvledergiganten Intel med rekordsummen € 9,9 millioner [NOK 117,21 millioner] for å bygge en produksjonsfabrikk for halvlederbrikker i Magdeburg, som maksimalt vil besørge 3 000 arbeidsplasser.
Arbeidere og ungdommen har alle partiene representert i Bundestag, Forbundsdagen, som deres motstandere dersom de vil forsvare deres tidligere sosiale vinninger, deres inntekter og deres demokratiske rettigheter. Alle disse partiene – inkludert Die Linke (Venstrepartiet) – står bak den føderale regjeringens krigs- og innstrammingspolitikk. Det samme gjelder fagforeningene, som gjør hva de kan for at det ikke utvikles noen åpen motstand i fabrikkene, og inngår lønnsavtaler langt under inflasjonsnivået.
Det som trengs er et nytt perspektiv som forener den internasjonale arbeiderklassen og ungdommen i kampen mot sosiale nedskjæringer og militarisme, og mobiliserer dem for å omvelte kapitalismen og bygge et sosialistisk samfunn. Dét er hva Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tysklands Socialist Equality Party, og Den fjerde internasjonale står for.