Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj innrømmet i et intervju med BBC på tirsdag at landets lenge-ventede «motoffensiv» går «saktere enn ønsket».

«Noen mennesker tror dette er en Hollywood-film og forventer resultater nå. Det er den imidlertid ikke,» sa han til BBC.

«Det som står på spill er folks liv,» hevdet Zelenskyj absurd, der han skyver titusenvis av ukrainere fram og inn i sterkt minelagte russiske festningsverk, og en nesten sikker død.

Mens Ukraina på mandag hevdet å ha inntatt bosettingen P’yatykhatky, ble dette motsagt av Yuriy Malasjko, guvernør i provinsen Zaporizhzhia, som i går rapporterte at kampene mellom de to partene pågikk. «Kampene fortsetter der nå, og ikke bare der – langs hele frontlinja,» sa Malasjko.

Selv Ukrainas høyst sensurerte medier har begynt å kommentere endringene i den ukrainske regjeringens linje om offensiven. Det populære nyhetsnettstedet Strana rapporterte onsdag: «I flere dager nå har ukrainske myndigheter demonstrert en endring i retorikken om motoffensiven i sør. Om hovedtemaet tidligere var ‹taushet›, som må overholdes for ikke å forstyrre Ukrainas væpnede styrker, er narrativet nå annerledes – ‹offensiven er på gang, men den vil ikke bli lett.›»

Det russiske forsvarsdepartementet hevdet i forrige uke at opptil 1 000 ukrainske soldater ble drept i motoffensiven hver dag, med 30 prosent av de ukrainske styrkenes vestlige leveranser av stridsvogner allerede ødelagt i motoffensive operasjoner. Ukraina har ikke benektet disse tallene, men hevdet til gjengjeld at de hadde drept eller skadet 4 600 russiske soldater.

Dette skulle indikere at godt over 10 000 ukrainske soldater allerede har blitt slaktet i den hittil to-uker-lange offensiven som har resultert i totalt åtte små landsbyer og bosettinger erobret, og bare 113 kvadratkilometer territorium inntatt av Ukraina. Mange flere skal ha blitt såret.

Disse titusenvis av døde og skadde kommer på toppen av de 200 000 ukrainerne det ble anslått var drept i det første året av den NATO-provoserte krigen, i et land med en befolkning før krigen på under 40 millioner. Selv ved bruk av konservative tapsestimater nærmer Ukraina seg raskt, med en befolkning på litt over 20 millioner menn, en situasjon der en stor del av den mannlige befolkningen i arbeidsfør alder enten er døde eller skadet. Dette forferdelige blodbadet har helt åpenbart gjort bemanning til et betydelig problem for den ukrainske hæren.

Da antallet erfarne soldater skrumpet inn på grunn av masseslaktet i Bakhmut, har Ukrainas væpnede styrker brukt det siste året på å forsøke å bemanne raskt sammensatte angrepsbrigader trent ved amerikanske baser i Tyskland. Ukrainske ungdommer og arbeidere uten noen militær erfaring overhodet blir rutinemessig plukket opp på gatene og tvunget inn i tjeneste. Som resultat kommer mange ukrainske soldater elendig trent og utstyrt, og med en lav motivasjon til fronten, hvor de kan bli drept i løpet av dager, om ikke timer.

Som Yevhen Udovyehenko, 37, en kommandant i ei angrepsgruppe i den 81. brigadens 122-bataljon, sa til en Guardian-reporter nært landsbyen Velyka Novosilka i provinsen Donetsk: «Situasjonen er ikke bra. Vi har ikke nok våpen eller pansrede kjøretøy. Vi var nesten omringet i Bilohorivka, bare én vei inn og ut.»

«Vi trenger bedre trening», la han til. «Jeg sier til rekruttene at de må pisse på ei flaske, og så forlater de skyttergrava og blir skutt døde.»

To anonyme amerikanske embetsrepresentanter som uttalte seg til New York Times forrige fredag bekreftet at Ukraina led store tapstall, og tap av utstyr, og at det var «som forventet». De massive tapstallene kommer faktisk ikke som noen overraskelse for Zelenskyj og hans imperialistsupportere. Zelenskyj kunngjorde i et intervju med Wall Street Journal like før «motoffensiven» begynte at «et stort antall soldater vil dø».

Selv om det fulle omfanget av nedslaktingen fortsatt er ukjent, er det klart at Ukrainas mye omtalte motoffensiv allerede har begynt å bli en direkte fiasko både for Kiev og regimets NATO-supportere, som har anvendt det siste året og milliarder av dollar på å forberede for den største militæroperasjonen i Europa siden den andre verdenskrig.

Men motoffensivens tilsynelatende tilbakeslag betyr på ingen måte at faren for at konflikten skal eskalere ytterligere til en fullskala krig mellom Russland og NATO-maktene har blitt mindre. Tvert imot har responsen fra imperialistmaktene og det kriserammede Zelenskyj-regimet på de militære tilbakeslagene vært en ytterligere opptrapping av krigsinnsatsen, som den har vært gjennom hele konflikten, og med NATOs stadig mer direkte involvering.

Som en indikasjon på farene for en ytterligere forestående eskalering av krigen, beskyldte Russland tirsdag Ukraina for å planlegge å angripe Krim med USA-leverte langtrekkende HIMARS-raketter og britisk-leverte kryssermissiler av typen Storm Shadow. Moskva advarte for at skulle Kiev gjøre alvor av et slikt angrep, da ville Russland se både USA og Storbritannia som fullverdige deltakere i den pågående stedfortrederkrigen.

«Anvendelsen av disse missilene utenfor sonen til vår spesielle militæroperasjon vil bety at USA og Storbritannia blir dratt fullt ut inn i konflikten, og vil medføre umiddelbare angrep på beslutningssentre i Ukraina,» sa Russlands forsvarsminister Sergey Sjoigu tirsdag på et møte med militære representanter.

Zelenskij-regimet, som allerede har angrepet Kreml, gjennomført attentater mot flere Kreml-supportere, og har utført ei rekke angrep inne i Russland ved bruk av nynaziststyrker, har gang på gang bevist at de er beredt til å utføre de mest hensynsløse provokasjoner på vegne av NATO.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg gjentok tidligere sist søndag hans støtte til motoffensiven, og gjorde det klart at krigens mål er å underlegge seg Russland militært, slik at landet ikke lenger kan komplisere vestlig imperialismes mål i Ukraina og den tidligere Sovjetunionen.

«Vi ønsker alle at denne krigen skal ta slutt. Men for at fred skal være bærekraftig, da må den være rettferdig. Fred kan ikke bety å fryse konflikten og akseptere en overenskomst diktert av Russland,» sa Stoltenberg i et intervju med den tyske avisa Welt am Sonntag.

Stoltenberg sa også at «bare Ukraina kan på egne vegne definere de akseptable betingelsene», som ifølge Kievs nåværende forlangender ville bety å gjenerobre hele regionen Donbas og Krim.

«Vi må sørge for at når denne krigen slutter, er det troverdige avtaler for Ukrainas sikkerhet, slik at Russland ikke kan gjenoppruste og nok en gang angripe, og at syklusen av russisk aggresjon blir brutt,» sa Stoltenberg, der han høflig ignorerte det faktum at den nåværende krigen markerer tredje gang på litt over et århundre at tysk imperialisme forsøker å få kontroll over Ukraina, Russland og regionens enorme ressurser.

Etter hans besøk til Kina møtte USAs utenriksminister Antony Blinken i London mandag Dmytro Kuleba, Ukrainas utenriksminister. Kuleba indikerte deretter at enda flere våpen og penger snart ville strømme inn i Ukraina, og uttalte at han og Blinken hadde «diskutert de neste skrittene for å styrke Ukrainas motoffensive evner, forberedelser av Vilnius-toppmøtets leveranser om perspektivet for Ukrainas NATO-medlemskap, og økningen av den globale støtten til Fredsformularet».

Seinest i forrige uke bønnfalt Kuleba hans vestlige supportere via Facebook om ikke å vakle på veien mot en potensiell atomkrig, der motoffensiven nå harker.

«Den avgjørende saken for [Ukrainas] partnere er ikke å bli redde for globale endringer, og ikke å slutte å støtte Ukraina. Livet uten et moderne Russland er mulig. Og vi fortsetter å jobbe med nye våpen for Ukrainas forsvarsstyrker, med å styrke den internasjonale koalisjonen til støtte for [det ukrainske] Fredsformularet, og med å gjenopprette Ukraina hver eneste dag. Alt dette vil komme», skrev Kuleba.