I en rettsbeslutning offentlig bekjentgjort torsdag avviste en dommer i Storbritannias høyesterett, UK High Court, tirsdag Julian Assanges søknad om ankebehandling av USA ansøkning om hans utlevering på anklager i henhold til USAs spionasjelov fra 1917. Rettskjennelsen setter Assange i overhengende fare for å bli oversendt til de amerikanske myndighetene som forfølger ham for å ha avslørt USA-ledede krigsforbrytelser.
Etter mer enn tre år med saksbehandling har de juridiske veiene for å blokkere for Assanges utlevering blitt betydelig innsnevret. Han har i hovedsak bare én ankemulighet igjen, og den kan bli avvist kommende uke.
En britisk tingrett, Magistrate’s Court, besluttet ved begynnelsen av 2021 mot utlevering med begrunnelsen at Assanges fengsling i USA ville være undertrykkende og at han sannsynligvis ville dø. Høyesterett, UK High Court, opphevet den dommen i desember 2021, basert på forsikringer fra USA om at Assanges behandling i et amerikansk fengsel ikke ville være så ille.
Avgjørelsen var en juridisk travesti, en forvrengning av juridisk prosess og en regelrett parodi. De amerikanske forsikringene utgjorde nye bevis og burde derfor ikke blitt akseptert. De ble avgitt fra en stat som, ifølge avsløringer i media, diskuterte den illegale kidnappingen eller utøvelsen av et attentat mot Assange da han i 2017 var en politisk flyktning innvilget asyl i Ecuadors ambassade i London. Forsikringene inneholdt forøvrig smutthull som ville ha gjort det mulig for USA å behandle Assange akkurat som de måtte ønske når han først var kommet på amerikansk jord.
Til tross for dette nektet Storbritannias høyeste rettsinstans, Supreme Court, i mars i fjor å høre en anke fra Assange på helsemessige årsaker.
Assanges advokater meldt i juli i fjor inn en ny anke til Høyesterett, UK High Court, som de utdypet begrunnelsen for seinere på året. Det er denne søknaden som denne uka ble avslått. Dommer sir Jonathan Swift skal angivelig tirsdag ha avgitt en tre-sider-lang kjennelse. Dokumentet er ikke offentliggjort.
Anken ville ha dreid seg om sakens vesentlige anliggender. De inkluderte at Assange blir tiltalt for hans politiske oppfatninger og for beskyttede ytringer, begge sperret for under den britiske utleveringsloven; at USAs anmodning bryter utleveringsavtalen mellom USA og Storbritannia, som forbyr utlevering for politiske lovovertredelser; at den amerikanske regjeringen har gitt en feilaktig framstilling av sakens fakta for de britiske domstolene, og at forsøket representerer et misbruk av rettsprosessen.
Høyesterett traff ikke sin beslutning direkte relatert til disse anliggendene. I stedet var alt som måtte avgjøres hvorvidt det var et rettspunkt som grunnlag for at Assange kunne gå fram med et ankesøksmål for Høyesterett. Til tross for noen juridiske eksperters formening om at en slik avgjørelse kunne blitt truffet i løpet av dager eller uker, ble den trukket ut i over seks måneder før avslaget kom.
WikiLeaks-utgiverens kone Stella Assange forklarte i et Twitter-innlegg torsdag det neste trinnet i den juridiske prosessen.
Hun skrev: «Tirsdag neste uke vil min ektemann Julian Assange fremme en fornyet ankesøknad til Høyesterett. Saken vil deretter gå videre til en offentlig høring for to nye dommere som sitter i High Court, og vi er fortsatt optimistiske for at vi vil vinne gjennom, og at Julian ikke vil bli utlevert til USA, der han står overfor siktelser som kan føre til at han tilbringer resten av sin livstid i et maksimalsikkerhetsfengsel for å ha publisert sann informasjon som avslørte krigsforbrytelser begått av den amerikanske regjeringen.»
Dersom høyesterettsdommerne neste uke opprettholder Swifts rettskjennelse ser det ut til at Assanges juridiske muligheter i Storbritannia er oppbrukt. Assanges advokater anket i desember i fjor til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (ECHR). Den domstolen kan potensielt utstede et påbud om å stanse utlevering før den undersøker saken.
Uansett hva som skjer er det nå klart at Assange er nærmere å bli sendt til et amerikansk fengsel enn noen gang før. Der ville han bli holdt i det menneskerettighetsorganisasjoner har beskrevet som det «mørkeste hjørnet» av det drakoniske amerikanske fengselssystemet. Han ville etter all sannsynlighet bli varetektsfengslet under de samme betingelsene av nesten total isolasjon som dømte terrorister utsettes for.
Assange ville stå overfor en nasjonal sikkerhetsrettssak under betingelser av hemmelighold. Den ville bli holdt i justisdistriktet Eastern District of Virginia, der CIA og andre etterretningsagenturer er lokalisert, som sikrer at juryen er sammensatt av spooks, dvs. etterretningspersonell, deres slektninger eller medarbeidere. Tiltalen innebærer en maksimalstraff på 175 år.
Det britiske rettsvesenet har fungert som en bærebjelke i denne operasjonen. Det har nå overvåket Assanges fengsling i mer enn fire år, mesteparten av tiden uten siktelse, samtidig som medisinske eksperter har advart for at hans helse blir dårligere.
Og de britiske domstolene har syntes ugjennomtrengelige for all utviklingen som har stemplet Assanges sak som en illegitim fabrikkering. Mest åpenbart er det faktum at USA-saken har blitt fordømt av alle kjente menneskerettighets- og pressefrihetsorganisasjoner i verden, som et kroppsslag mot grunnleggende demokratiske rettigheter, og et forsøk på å straffeforfølge journalistikk.
Sensasjonelle historier har blitt publisert som relatert all lov og rett skulle ha resultert i en slutt på utleveringsprosessen, og Assanges umiddelbare løslatelse. Disse har knapt blitt bemerket av det britisk rettsvesenet.
Sigurdur «Siggi» Thordarson, en dømt islandsk kriminell, innrømmet i juni 2021 at han hadde besørget falske bevis mot Assange i bytte mot hans egen påtaleimmunitet fra det amerikanske Føderale etterforskningsbyrået (FBI). Thordarsons erkjente usannheter forblir stående i den nåværende tiltalen USA legger til grunn for ansøkningen om Assanges utlevering.
Yahoo News publiserte i september 2021 en omfattende etterforskning som påsto at Trump-administrasjonen og CIA i 2017 holdt diskusjoner om illegalt å kidnappe eller utøve et attentat mot Assange, som da var en politisk flyktning i Ecuadors London-ambassade.
Varslere har også påstått at selskapet som sørget for ambassadens sikkerhet, UC Global, hadde gone rogue, dvs. forlatt et rettslig kontraktsbasert grunnlag for deres oppdrag, og i hemmelighet samarbeidet med den amerikanske regjeringen. Dette inkluderte illegal spionering på Assanges privilegerte diskusjoner med hans advokater.
UC Global-grunnlegger David Morales er for tiden i Spania under rettsforfølgelse for disse anklagene og for andre forbrytelser. El Pais rapporterte forrige helg de mest direkte bevisene hittil for at Morales og CIA var i et kriminelt partnerskap mot Assange. I hans datafiler var den illegale overvåkning av Assange plassert i ei mappe kalt «CIA».
Samtidig er det voksende folkelig støtte for Assange, ikke minst i Australia der han er statsborger. En australsk meningsmåling i forrige måned fant at 79 prosent av de spurte ønsket at den amerikanske regjeringen skulle frafalle alle anklagene mot Assange slik at han kunne bli løslatt.
Der den amerikanske saken fortsetter å rakne og Assanges tragiske situasjon blir stadig mer åpenbar, er det all fare for at de involverte myndighetene, i Amerika, Storbritannia og Australia, vil forsøke å fullføre utleveringen så raskt som mulig. Den beste måten å unngå den voksende støtten for Assange kan bli at de konfronterer offentligheten med et fait accompli, dvs. et fullført faktum, hans oversendelse til USA.
Dette understreker at det haster med å transformere det latente sentimentet til støtte for Assange om til en massebevegelse av arbeidere og unge mennesker som bevisst slåss for hans frihet.
I denne kampen kan det ikke settes tillit til noen av regjeringene eller de offisielle institusjonene. Dette inkluderer den australske Labor-regjeringen. Den har kommet med vage uttalelser om bekymringer for Assanges situasjon, i retning av at «nok er nok», og at saken «burde kunne avsluttes».
Labor hevder å ha gitt uttrykk for disse standpunktene til Biden-administrasjonen, men som denne ukas britiske rettsavgjørelse viser har ingenting i det hele tatt endret seg. Assange forblir fengslet i Storbritannia, utleveringsprosessen akselererer i retning av en konklusjon, Biden har ikke gitt noen indikasjon på at hans administrasjon vil frafalle anklagene. Og i mellomtiden utdyper Labor Party i regjering i Australia hver dag deres samarbeid med USA, spesielt i forberedelsene for en aggressiv konflikt med Kina.
Dette er konteksten Assanges forfølgelse utspiller seg i. Mens de fører en stedfortrederkrig mot Russland i Ukraina, og forbereder seg på en enda mer katastrofal krig mot Kina i Det indiske hav-Stillehavet, går imperialistmaktene også til krig mot befolkningens demokratiske rettigheter. De bruker forfølgelsen av Assange som spydspissen for en breiere kampanje for å intimidere motstanden mot krig, og mot status quo mer generelt.
Den andre siden av verdenssituasjonen er framveksten av klassekampen, og en voksende politisk radikalisering av arbeidere og unge. Forsvarere av borgerrettigheter må vende seg til denne bevegelsen og slåss for å innskrive Assanges frihet på deres banner, for å forhindre hans utlevering.