Det er nå ei uke fram til «datoen X», den 1. juni, da USA angivelig vil misligholde sine gjeldsforpliktelser, og utløse en «katastrofe», med mindre Demokratene og Republikanerne kan komme til enighet om en tverrpolitisk avtale som hever gjeldstaket, som gjenytelse for brutale kutt i sosiale programmer som titalls millioner av den arbeidende befolkningen er avhengige av.

Bak begge de to kapitalistpartienes gjensidige beskyldninger og de iscenesatte kriseforhandlingene ligger det en grunnleggende enighet: Alle de sosiale vinningene arbeiderklassen har oppnådd i løpet av mer enn et århundre med kamp må utraderes for å betale for den amerikanske styringsklassens pådriver for å fjerne Russland og Kina som hindringer for USAs hegemoni på det eurasiske kontinentet med våpenmakt, selv om det skulle bety å utløse en atomkrig.

De sosiale kuttene implementert i en eventuell avtale om gjeldsbegrensning/statsbudsjett vil kun være en forskuddsbetaling. De vil sette scenen for et angrep på de sentrale rettighetsprogrammene – Medicare og Social Security – tvunget ut fra styringsklassen i klassekampene på 1930- og 1960-tallet.

På onsdag, da samtalene mellom president Joe Biden og House Speaker Kevin McCarthy hadde truffet ei «fartshump» og finansmarkedene indikerte økende nervøsitet, publiserte Washington Post en redaksjonell lederartikkel som støttet Bidens forslag om en to-årig utleggsfrysing og $ 1 billion i kutt i løpet av det neste tiåret. Samtidig gjentok avisa, eid av Amazon-milliardæren Jeff Bezos, sitt forlangende om at begge partier skal takle det redaksjonen anser som det faktiske problemet, kostnadene for de obligatoriske programmene som står utenfor de årlige skjønnsmessige budsjettutgiftene – Social Security og Medicare.

«Mr. McCarthy fortsetter å hevde at nasjonen har et ‹utgiftsproblem›, skrev Post. «Den delen han utelater er at utgiftsproblemet i vesentlig grad er drevet fram av det faktum at Social Security, Medicare og kostnadene for helsetjenester skyter til værs. Likevel vil ikke kongressrepublikanere og Mr. Biden røre ved Social Security og Medicare.»

Lederartikkelen er del av ei voksende bølge av mediekommentarer om nødvendigheten av å «reformere» eller privatisere disse sentrale sosialprogrammene. CNN-programmet «State of the Union» presenterte søndag Bill Cassidy, republikanersenator fra Louisiana, en såkalt «moderat» som forfekter det å knytte Social Security til aksjemarkedet, og i all hovedsak privatisere det.

Margaret Brennan, programvert for talkshowet «Face the Nation», intervjuet kongressmedlemmene Brian Fitzpatrick, kongressrepublikaner fra Pennsylvania, og Josh Gottheimer, kongressdemokrat fra New Jersey, medlemmer av den «moderate» guppa Problem Solvers Caucus i Representantenes hus. Fitzpatrick erklærte:

Medicare vil gå tomt for penger i 2028. Social Security vil gå tomt for penger i 2034 … inntil vi takler de obligatoriske utleggene og får kontroll over vår gjeld og besørger vårt underskuddsbudsjetts langsiktige bærekraft, spiller vi bare rundt med ytterkantene.

McCarthy selv snakket langs tilsvarende linjer før hans møte med Biden på mandag, samtidig som han avsto fra eksplisitt å rette siktene mot Social Security og Medicare. «Jeg vil ikke at dere i siste instans skal tenke at lovproposisjonen vi kommer med vil kunne løse hele dette problemet,» sa han til journalister. «Men det kommer til å bli et skritt for endelig å erkjenne problemet vårt, og ta ett skritt i riktig retning. Og vi kommer tilbake neste dag, og tar det neste steget.»

Biden har allerede foretatt en stor nedbetaling for den nye pådriveren for innstramminger med hans oppheving av den nasjonale Covid-19-nødssituasjonen, som ikke bare har økt risikoen for infeksjoner og død under den pågående pandemien, men også autoriserte delstatsregjeringer til å kunne revidere deres Medicaid-mottakerlister for å terminere deres befolkningers helsetjenestedekninger. Kaiser Family Foundation anslår at et sted fra 5,3 til 14,2 millioner personer vil miste deres Medicaid-dekninger bare gjennom den prosessen.

Langt fra at det er økte sosiale utlegg som er pådriveren for stigningen av statsgjelda, forblir de fortsatt kraftig ned, justert for inflasjon og befolkningsvekst, fra nivåene før budsjettkontroll-loven av 2011, som begge partiene sa seg enige i. Den lovproposisjonen, som etterfulgte finanskollapsen i 2008, redningsaksjon av Wall Street på flere billioner dollar, og påleggingen av lønnings- og rettighetskutt og nivå-avlønninger under restruktureringen av bilindustrien, som ble håndhevet av Obama-administrasjonen, markerte den første bruken av gjeldstaket, tidligere hevet år for år som en selvfølge, for å innføre brutale angrep på arbeiderklassen.

I alt av medieomtalen blir det ikke gitt noen forklaring på de reelle årsakene til den skyhøye statsgjelda, eller hvorfor det er arbeiderklassen som må betale prisen.

Hva er de reelle kildene til økningen av statsgjelda til dagens $ 31,4 billioner?

Militær- og krigsutgifter: USA brukte et sted fra $ 4 til $ 6 billioner på de 20 årene med krig i Irak og Afghanistan, ifølge en Harvard-analyse.

Bare i fjor bevilget Biden-administrasjonen $ 113 milliarder i våpenbistand til Ukraina. Biden kunngjorde på G7-toppmøtet i Hiroshima i forrige uke, før han returnerte til USA for å holde budsjettsamtaler med McCarthy, ytterligere $ 375 milliarder i våpenstøtte til det høyreorienterte marionettregimet i Kiev.

Skattekutt for selskaper og de rike: George W. Bush-administrasjonen vedtok to runder med skattekutt, overveldende til fordel for de velstående. Obama-administrasjonen gjorde dem i 2012 permanente. Dette har kostet $ 4 billioner over 10 år, ifølge Kongressens budsjettkontor (CBO).

Trump-skattekuttet i desember 2017 overleverte $ 2 billioner til selskapseliten, inkludert senkingen av den offisielle selskapsbeskatningen til 21 prosent. 55 amerikanske storselskaper som i fjor tilsammen tjente $ 400 milliarder betalte null i skatt, og amerikanske milliardærer betaler en gjennomsnittlig skattesats på 8 prosent, som Biden bemerket under hans pressekonferanse fra Hiroshima sist søndag.

Selskapsprofittene steg fra 2014 til 2020 med 20 prosent, mens skatteinntektene fra næringslivet falt med mer enn 60 prosent, ifølge US Bureau of Economic Analysis.

USAs skatteinntekter fra næringslivet som andel av BNP var i 2018 på 1,1 prosent, ifølge Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), som var lavere enn alle andre medlemsland bortsett fra Latvia.

Bank- og selskapsredningsaksjoner: Bush- og Obama-administrasjonene vedtok $ 2 billioner i nødstiltak etter subprime-lånekollapsen i 2008, og den påfølgende Store resesjonen. US Federal Reserve sluste i tillegg ytterligere billioner til Wall Street gjennom sentralbankens program for «kvantitative lettelser» [‹quantitative easing›; QE]. Samtidig mistet titalls millioner arbeidere deres hjem og sparepenger som følge av bankfolkets kriminelle praksis.

Trump-administrasjonen, med støtte fra kongressdemokratene, bevilget med loven CARES Act fra mars 2020 $ 3,4 billioner for å tine opp og sparke i gang igjen markedet for [amerikanske] statsobligasjoner, og redde banker og storselskaper fra innvirkningene av Covid-19-pandemien. Fed la til ytterligere billioner gjennom sin utvidelse av programmet «kvantitative lettelser».

Krigshissing, grådighet og kriminalitet har tvunget fram de politiske orienteringene forfulgt av den parasittiske amerikanske styringseliten, og har drevet opp statsgjelda. Dens bestrebelser for å pålegge arbeiderklassen kostnadene vil besørge næring til en massiv og revolusjonær konfrontasjon.