I en vesentlig ny milepæl i begge partienes felles bestrebelser for å sensurere internett og undergrave ytringsfriheten i Amerika, signerte delstaten Montana onsdag til lov et forbud mot distribusjon av sosialmedie-appen TikTok.
Loven er fullstendig antitetisk til Den amerikanske konstitusjonens første endringstillegg – First Amendment – som forbyr «prior restraint», dvs. myndighetenes tiltak for forhindring av frie ytringer. Men selv om lovproposisjonen er konstitusjonsstridig, kan den imidlertid håndheves på grunn av monopolet som utøves av Apple og Google på markedet for mobiltelefonapplikasjoner. Apple spesielt, som kontrollerer nesten 60 prosent av det amerikanske markedet for mobiltelefoner, tillater ikke deres brukere av mobiloperativsystemet iOS, å laste inn apper som ikke er tilgjengelige på deres offisielle Apple App Store.
TikTok er verdens sjette største sosialnettverk. Tjenestens korte videoformat er overveldende populært blant yngre mennesker, og det har skapt imitatorer blant alle USA-baserte sosialmedier.
Mens TikTok vil forbli tilgjengelig i Montana som et nettsted, vil plattformens viktigste funksjoner for innholdsskaping, som lar brukere raskt lage kreative og tilgjengelige korte videoer, bli blokkert.
Utover den umiddelbare innvirkningen setter Montana-loven den pseudo-legale presedensen der selskaper kan bli tvunget av den amerikanske regjeringen til å håndheve massesensur. Mens Montana-loven retter seg mot et spesifikt selskap med den begrunnelse at det eies av utenlandske statsborgere, kan de samme selskapene – Apple og Google – gis instruksjon om å håndheve forbudet i deres appbutikker, og bøtelegges eller straffeforfølges for å tillate brukere tilgang til opposisjonelle politiske nettsteder på deres Safari- og Chrome-nettlesere.
Samtidig er TikTok-forbudet også del av en eskalerende kampanje for antikinesisk xenofobi med siktemål å nære amerikansk imperialismes pådriver for krig i regionen Asia-Stillehavet. Det er del av ei rekke lover og handlinger som er stadig mer åpent rettet mot kinesiske statsborgere, inkludert lovproposisjoner både i Alabama og Florida som vil forby kinesiske borgere å kjøpe land i disse delstatene.
Republikaner-guvernøren Greg Gianforte i Montana hevdet som berettigelse for forbudet at det var nødvendig å «beskytte Montana-innbyggernes personlige og private data fra Det kinesiske kommunistpartiet».
Gianforte skrev: «Én av regjeringens øverste ansvarsforpliktelser er å holde sine innbyggere – og deres personlige, private, sensitive informasjoner og data – trygge og sikre. Utenlandske motparters innsamling og bruk av Montana-innbyggernes personlige opplysninger og data fra sosialmedie-applikasjoner krenker deres konstitusjonelt garanterte individuelle rett til privatliv.»
Påstandene om at den kinesiske regjeringen samler inn data gjennom TikTok er fullstendig ubelagte, forankret i rein uvitenhet og grunnløse beskyldninger. Uansett, det som påstås blekner i forhold til hva amerikanske selskaper og den amerikanske regjeringen har blitt bevist å gjøre på daglig basis med deres egne borgeres private informasjon.
De gigantiske teknologiselskapene, tett tilknyttet staten, samler på daglig basis inn enorme mengder informasjon, med knapt noen kontroll eller regulering av hvordan de anvender den.
Edward Snowden avslørte i 2013 at den amerikanske regjeringen opererer verdens største illegale innenlandske overvåkingsprogram, der den digitalt kopierer, analyserer og lagrer individers private kommunikasjoner over hele verden, inkludert fra amerikanske borgere. Det eksplisitte målet til signaletterretningstjenesten US National Security Agency (NSA), er «total informasjonskunnskap», og å «samle alt av den, vite alt av den, prosessere alt av den, og utnytte alt av den».
Det demokratiske partiet, med støtte fra breie deler av Det republikanske partiet, igangsatte i 2017 en kampanje for å forlange at sosialmedieselskaper skulle sensurere internett, basert på falske beskyldninger om russisk «innblanding i 2016-valget». Som respons på den kampanjen gjennomførte Google en endring i deres søkealgoritme designet for å undertrykke «alternative synspunkter», som førte til at venstreorienterte, antikrig og sosialistiske nettsteders søketrafikk stupte.
Republikanerne var Montana spydspisser for forbudet av TikTok i, men det er samtidig helt i tråd med politikken ført av Demokratene og Biden-administrasjon.
USAs utenriksminister Antony Blinken ble under en kongresshøring i mars spurt av representanten Ken Buck om TikTok utgjorde «en trussel mot USAs sikkerhet», hvilket Blinken svarte bekreftende på. Buck la til: «Bør ikke en trussel mot USAs sikkerhet bli forbudt?» Blinken svarte: «Den burde på en eller annen måte bli brakt til opphør.» Samme måned oppfordret Biden-administrasjonen offisielt til et forbud mot TikTok, med mindre morselskapet, Bytedance, selger TikTok til et amerikansk selskap.
Tiltakene for å forby TikTok og undergrave Konstitusjonens første endringstillegg, retten til fri ytring, har blitt ført fram i forbindelse med eskalering av pådriveren for krig mot Kina.
Trump-administrasjonens nasjonale sikkerhetsstrategi for 2018, som proklamerte doktrinen om «stormaktkonflikt», hevdet at USAs konkurranse med Kina krever «sømløs integrasjon av multiple elementer av nasjonal makt – diplomati, informasjon, økonomi, finans, etterretning, rettshåndhevelse og militæret». Som del av den politikken forsøkte Trump, uten hell, å forby TikTok.
Biden-administrasjonen omfavnet samme doktrinen i sin nasjonale sikkerhetsstrategi 2022, og ba om «den sømløse kombinasjonen av evner», som integrerer alle «domenene ... økonomi, teknologi og informasjon».
Denne totalitære integreringen av «lovhåndhevelse og militæret» og informasjonssfæren danner rammeverket for USAs bestrebelser for å forby TikTok. Alle aspekter av det sosiale og økonomiske liv skal bringes under statlig kontroll under påskudd av «stormaktskonkurranse».
Hovedmålet for sensurregimet er i realiteten ikke Kina, men den innenlandske opposisjonen i befolkningen, spesielt arbeiderklassens bestrebelser for å slåss mot utbytting og fattigdomslønninger.
De to partienes samstemte kampanje for å forby TikTok, som strekker seg fra guvernørenes herskapshus bemannet av fascistdemagoger, og hele veien til Det hvite hus, viser at det ikke eksisterer noen støttebase for å forsvare de mest grunnleggende demokratiske rettighetene innen det amerikanske politiske etablissementet.
Bestrebelsen for å forby TikTok må motarbeides av alle klassebevisste arbeidere som et angrep på deres fundamentale rett til ytringsfrihet. Der arbeidere trer inn i kampen mot fattigdomslønninger og utbytting på arbeidsplassen, må de ta opp kravet om å forsvare ytringsfriheten og motsette seg amerikanske planer om krig med Russland og Kina.