Russland bekreftet lørdag at langdistanse luft-avfyrte Storm Shadow-kryssermissiler levert av Storbritannia traff to industrianlegg i den russisk-kontrollerte byen Luhansk i det østlige Ukraina. Det russiske forsvarsdepartementet sa missilene fredag traff et anlegg som produserer polymerer og en kjøttforedlingsfabrikk.

Andre kilder, deriblant Storbritannias Telegraph som refererte «lokale media», sa angrepene «traff et russisk forsyningsdepot og et militært kommandosenter 130 kilometer bak frontlinja».

Telegraph rapporterte at minst ett annet missilsystem som ikke tidligere er kjent å ha blitt brukt av ukrainerne, nå er operativt. «Analytikere sa også at minst et amerikansk MALD-lokkemissil, som ikke fører et eksplosivt stridshode, men anvender sofistikert elektronikk for å villede forsvarssystemer, hadde blitt avfyrt i angrepene.»

Etter at media sist torsdag rapporterte at Storbritannia var klare til å godkjenne forsendelsen av langdistansemissilene [engelsk tekst], sa forsvarsminister Ben Wallace til MP-er: «Alt jeg kan si er, etter teknisk sett å ha ryddet vekk hindringene, og siden alle snakker om en forventet motoffensiv, nå er det riktig tidspunkt å levere Ukraina disse gavene, og de skal nå inn dit, eller er allerede i landet.» Det tekniske problemet Wallace refererte til var hvordan Storm Shadow – gitt missilets størrelse og vekt – kunne monteres på ukrainske krigsfly som ikke er designet for å føre våpenet.

Wallace avslørte ikke antallet langdistansemissiler som ble sendt, men det er forstått at Storbritannia har et lager på fra 700 til 1000.

Forsvarsministeren fikk innvendinger fra MP-er fra hans egne, på De konservatives benker, og fra Labour på opposisjonsbenkene, og alle krevde de at militærforsyninger til Ukraina måtte økes.

John Healey, Labours skyggeforsvarsminister, erklærte: «Vi vil at Storbritannias momentum for Ukraina skal opprettholdes og akselereres.» Wallace svarte at britiske Challenger-stridsvogner nå er i Ukraina. «Jeg vet at alle våre stridsvogner har kommet til landet, så vel som mange av våre Spartans og pansrede kjøretøy.»

Leveransen av missilene truer uoverskuelige konsekvenser. Ukraina er nå i stand til å angripe den russisk-kontrollerte Krim-halvøya, der Moskva har base for sin Svartehavsflåte. Missilets rekkevidde overstiger offisielt 250 km (155 miles), men andre estimater, gitt fra blant andre Frankrikes president Emmanuel Macron, antyder at det kan ha en maksimal rekkevidde på 400 km eller til og med 560 km.

Ukrainas statsleder Volodymyr Zelenskyj sa han hadde snakket med statsminister Rishi Sunak, og takket ham «for den betydelige forbedringen av våre evner med Storm Shadow-langdistansemissiler og annen uerstattelig militær assistanse. Vi diskuterte videre forsvarssamarbeid, og koordinerte våre posisjoner under opptakten til kommende internasjonale begivenheter. Spesielt trenger vi klare signaler om Ukrainas framtid med NATO.»

Ukrainas forsvarsminister Oleksii Reznikov tvitret provoserende, bare timer før de første Storm Shadow-angrepene: «Værmeldingen forutsier en syklon som forflytter seg fra Storbritannia i retning Ukraina, som fører med seg Stormer. Det er gjennom Stormens Skygge at vår frihets solskinn vil bryte gjennom, og kaste lys over vår Seier.»

Russlands utenriksdepartement responderte fredag med å erklære: «Vi ser på denne beslutningen som et ekstremt fiendtlig skritt av London, rettet mot ytterligere å pumpe våpen inn i Ukraina og føre til en alvorlig eskalering av situasjonen.» En Kreml-talsperson sa: «Det vil kreve en relevant respons fra vårt militær, som definitivt vil treffe de avgjørelsene som kreves i militære termer», og at Russlands president Vladimir Putin hadde reagert «ganske negativt» på nyhetene.

Noen kommentatorer og mediekanaler reagerte på sendingen av Storm Shadows til Ukraina ved å argumentere at det ikke derav følger at USA vil sende deres langt mer kraftige og moderne langtrekkende bakke-til-bakke ATACMS-missiler.

Financial Times skrev at «USA har avvist å besørge taktiske systemer som ATACMS,» med henvisning til John Foreman, Storbritannias nylige forsvarsattaché i Moskva, som sa: «Selv om det er sannsynlig at Storbritannia og USA hadde omfattende diskusjoner om å sende Storm Shadows, det er foreløpig ingen indikasjoner på at Washington vil sende deres egne langdistansemissiler... Dersom USA var i ferd med å gjøre det, ville de ha endret deres meldinger i påvente av denne kunngjøringen.»

Telegraph publiserte en ytringskronikk skrevet av Liam James med overskriften: «Storm Shadow-missiler til Ukraina vil forvandle kampens karakter». Han skrev: «Storbritannia har ledet an igjen. Vi forsyner de krigførende ukrainerne med vårt beryktede Storm Shadow-missil, våpenet med den lengste rekkevidden som er levert dem. Dette er virkelig et øyeblikk som endrer spillet.»

Han la til om hovedformålet med å levere et relativt eldre missilsystem, som «i likhet med ethvert annet subsonisk jetfly ... kan skytes ned av vanlige luftvern» men at «poenget er at noen nå har gitt ukrainerne et angrepsvåpen med en nominell rekkevidde på 300 km, som legger press på andre vestlige nasjoner til å følge opp, og gjør det mye enklere, politisk og diplomatisk, for dem.»

«Det ukrainerne faktisk virkelig ønsker seg, og har sagt så mange ganger, det er det USA-produserte Army Tactical Missile System (ATACMS). De har allerede missilene American Guided Multiple Launch Rocket System (GMLRS) og Himars-kjøretøyer å avfyre dem fra, som kan treffe mål 96 km unna (60 miles). Alternativt kan ukrainerne skyte deres nye SDB-er så langt som 144 km (90 miles). Men Himars-kjøretøyet kan også avfyre ATACMS-missiler, som kan nå 304 km (190 miles).»

James la til at «kanskje trenger ikke USA levere noen av deres egne våpen: De kan bare la det bli kjent at andre står fritt til å sende deres. ATACMS-missiler befinner seg allerede i våpenarsenalene til Polen og Romania. Andre, deriblant Estland, Litauen og Taiwan, har bestillinger inne. (Taiwan har allerede tillatt at bakkeutskutte bomber med liten diameter, som de hadde i bestilling fra USA, kan sendes til Ukraina.)»

Storbritannias forsvarsminister Wallace understreket: «For hva det angår bruken, doneringen eller gaveforsendelsen av Storm Shadow, USA har vært utrolig støttende for Storbritannias beslutning om å gjøre det.»

På hvert et trinn av krigen har NATO eskalert konflikten med tilførselen av våpen som USAs president Joe Biden selv og NATOs embetsrepresentanter tidligere hadde utelukket. Financial Times bemerket at «det var Storbritannias trekk i januar med å sende Challenger 2 stridsvogner» som «skapte en presedens som ble fulgt av en tysk-amerikansk avtale om å sende deres egne hovedstridsvogner, Leopard 2 og M1 Abrams».

I NATOs krig mot Russland er det ingen grenser for hva som vil bli levert for å sikre regimeskifte i Moskva.

Som respons på Wallace uttalelser sa Tory-MP Mark Francois: «Vi har ledet Vest-Europa i leveransene av maskinelt utstyr til ukrainerne ... men vi har enda ikke sendt noen jetfly, til tross for at vi har en skvadron av tranche 1 Typhoons stående i en hangar, og til tross for det faktum at president Zelenskyj nylig i Westminster Hall svært så offentlig oppfordret oss til å gjøre det.»

Francoise sa Ukrainas evner i lufta ikke samsvarte med Moskvas: «Som sådan, kan jeg da spørre ham spesifikt hva vi gjør, først for å sende jetfly, og for det andre, for å oppmuntre andre vestlige allierte til å sende MiG-29, F-16 eller til og med A-10-fly til Ukraina? Det ville være en tragedie, bokstavelig talt, dersom motoffensiven gikk tom for moment fordi den manglet luftstøtte.»

Tobias Ellwood MP, som er styreleder for Underhusets forsvarskomité, uttalte: «Det er stor forventning til motangrepet som sannsynligvis vil finne sted, men det er også en melding, som jeg håper ministeren [Wallace] vil gå med på, at det vil kunne kreves at det finner sted en andre, tredje eller fjerde motoffensiv. Dette kommer ikke til å ende bare ganske enkelt når ukrainerne bestemmer seg for å presse fram. Vi må forvente at Russland blir stygt, og vil bruke ukonvensjonelle systemer som respons.» Han spurte: «Kommer amerikanerne til å matche med ATACMS – hærens taktiske missilsystem? Det er fortsatt en forespørsel om at også jetfly besørges som gaver.»

Toryene og Labour utgjør til sammen et enkelt krigsparti, der Labour forsikrer styringsklassen og USA – foran et generalvalg i 2024 – at det er «NATO-partiet». Shadow Defense Minister Healey uttalte: «Forsvarsministeren vet at regjeringen har hatt, og vil fortsette å ha, Labours fulle og hele støtte i å besørge militær hjelp til Ukraina, og til å forsterke NATO-allierte.»