Tysklands koalisjonsregjering, kalt trafikklys-regjeringen [die Ampel Koalition] etter partifargene til Sosialdemokratene, Fridemokratene og De grønne, intensiverer sin offensiv mot Russland.
Ifølge en offisiell uttalelse fra forsvarsdepartementet «ankom mandag [i forrige uke] 18 stykk Leopard 2 i tillegg til ammunisjon og reservedelspakker til Ukraina, så vel som to ‘bøffel’-redningstanks, med deres mannskaper opplært og trent i Tyskland.»
Dette er den første leveransen av tyske stridsvogner til Kiev. Dette har vidtrekkende historiske og politiske implikasjoner. 82-år-etter Hitlers utslettingskrig mot Sovjetunionen ruller tyske stridsvogner igjen mot Russland.
Forsvarsdepartementet skriver at «i et neste trinn vil det bli leverr Leopard 1 A5.» Målet er å besørge de første 25 stridsvognene innen sommeren, får så å øke antallet til rundt 80 innen utgangen av året, og i løpet av 2024 til minst 100 stykk stridsvogner av typen Leopard 1 A5.
Kiev har tidligere mottatt 40 pansrede kjøretøy av typen Marder, 34 luftvernkanoner av typen Gepard, seks broleggende stridsvogner av typen Biber, 15 redningstanks, 14 selvdrevne 2000-haubitsere, 54 pansrede persjonelltransportkjøretøy av typen M113 med ammunisjon, og tre tanksdosere av typen Dachs. Ifølge den offisielle lista over «militær støtte» til Ukraina, forbereder den tyske regjeringen i tillegg et stort antall stridsvogner og haubitsere for eksport.
De tyske tanksleveransene er del av en omfattende opptrapping av krigen fra NATO-maktenes side. Ukrainas forsvarsminister Reznikov skrøyt tirsdag i forrige uke på Twitter av at han hadde «tatt en runde» i en tanks av typen Challenger 2. Tanksene, som er levert av Storbritannia, «ankom nylig vårt land», sa han.
I en annen tweet takket Reznikov Tysklands kansler Olaf Scholz og forsvarsminister Boris Pistorius (begge SPD) for de tyske tanksleveransene. «Marder er et utmerket eksempel på tysk kvalitet. Jeg har selv prøvd den. Ser fram til snart å temme Leoparder. Jeg elsker måten de brøler på!»
Med tanksleveransene forfølger imperialistmaktene målet om å styrke den ukrainske hæren slik at den kan slå tilbake russiske tropper på fronten i Øst-Ukraina, og muligens til og med å gå til motoffensiv. «Jeg er sikker på at de [de tyske stridsvognene] kan gjøre en forskjell ved fronten» forklarte Pistorius.
Det er klart at NATO-maktene bare kan nå deres mål såframt de fortsetter å trappe opp deres krigsinnsats. Det er nettopp det som for tiden forberedes bak befolkningens rygg. Budsjettkomitéen frigjorde sist onsdag ytterligere € 12 milliarder i militærbistand til Ukraina.
Forsvarsminister Pistorius kunngjorde: «Nesten fire milliarder vil bli brukt til etterfylling av materiale som (de tyske væpnede styrker) Bundeswehr har overlevert til Ukraina. Og den andre delen, rundt åtte milliarder, vil gå til ytterligere støtte til Ukraina de neste årene, gjennom materiale, våpen og mye mer.»
Finansdepartementet hadde tidligere i et brev til komitéen understreket at «på grunn av de ukrainske væpnede styrkenes store materielle tap ... er det nødvendig med nye materialforsyninger. ... Vi trenger materiell i områdene luftforsvar, pansrede beltekjøretøyer, ammunisjonsforsyning til våpensystemene og artilleri som er levert av Tyskland» påpekte brevet. Tross alt, alle som leverer våpen «har fundamentalt sett en forpliktelse til oppfølging» for å holde disse våpensystemene operative for framtiden.
Tysk imperialisme forbereder seg med andre ord for flere år framover med en stadig eskalerende krig mot den atomvåpenbestykkede makten Russland – med potensielt katastrofale konsekvenser. Forrige helg kunngjorde Kreml at de ville utplassere taktiske atomvåpen i Hviterussland. Men den tyske regjeringen avviser enhver forhandlingsløsning, til tross for den voksende faren for nukleær eskalering. Berlins mål er å underlegge seg det ressursrike Russland, og å installere et pro-vestlig marionettregime i Moskva.
«Vi utkjemper en krig mot Russland», sa Annalena Baerbock, De grønnes utenriksminister, til Europarådets parlamentariske forsamling i slutten av januar.
Da Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag 17. mars utstedte en arrestordre mot den russiske presidenten, varslet trafikklyskoalisjonen umiddelbart at den ville gjennomføre den. «Vi er forpliktet til å fengsle president Putin dersom han kommer inn på tysk territorium, og overlevere ham til ICC», sa Tysklands justisminister Marco Buschmann.
Det blir stadig tydeligere at den «nye tidsepoken» i utenrikspolitikken – die Zeitenwende – som kansler Scholz og trafikklyskoalisjonen har forkynt, ikke bare er rettet mot Russland. Styringsklassen anvender Russlands invasjon av Ukraina, som ble framprovosert av NATO, til etter to tapte verdenskriger å gjenoppruste Tyskland, militarisere hele Europa under Berlins ledelse, og reetablere seg som kontinentets ledende krigsmakt.
De fjerde tysk-nederlandske regjeringskonsultasjonene fant sted forrige tirsdag, nettopp om denne politikken. Fokuspunktet var integreringen av den nederlandske hæren inn i Bundeswehr-strukturer.
«I løpet av tre dager vil vi fullføre den fulle integreringen av alle tre nederlandske hærbrigader inn i Bundeswehr-strukturer», kunngjorde Scholz på en felles pressekonferanse med Mark Rutte, den nederlandske statsministeren. Det dreier seg om «hvordan EU kan bli en aktør som er enda mer i stand til geopolitisk handling enn hva vi i dag kan oppfatte».
For å implementere krigspolitikken skal Europa forvandles til en veritabel krigsleir. «Sammen med våre europeiske partnere bestreber vi oss for å utvide ammunisjonsproduksjonen på en slik måte at vi med jevne mellomrom kan utruste alle disse våpnene [for Ukraina]», sa Scholz. «Vi streber etter å sikre at det overalt er reparasjonsfasiliteter, i Polen, Slovakia, Romania, slik at våpnene som er mye brukt i krigen faktisk raskt kan repareres.»
De krigshissende media kritiserer regjeringen fra høyre, og forlanger en enda raskere og mer omfattende opprusting – fram til anskaffelsen av ei atombombe. I en kommentar beskylte nyhetsmagasiner Der Spiegel Scholz og den tyske regjeringen for ikke raskt nok å gjøre seg uavhengig av «USAs beskyttende makt», og «forme Forbundsrepublikken til en atommakt».
René Pfister, sjef for Der Spiegel-kontoret i Washington, raste: «Vi er ikke beredt til å tåle en debatt om en europeisk nukleær paraply. Eller, enda verre, om behovet for ei tysk bombe, dersom franskmennene ikke skulle være villige til å dele deres force de frappe med partnerne.»
Kostnadene forbundet med den militaristiske galskapen som truer hele planetens eksistens i tilfelle en nukleær eskalering, vil fra et økonomisk synspunkt bli pålagt arbeiderklassen. Allerede i fjor, da Forbundsdagen (det tyske parlamentet, Bundestag) vedtok spesialfondet for Bundeswehr – das Zondervermögen – på € 100 milliarder, førte det til massive nedskjæringer, spesielt i det føderale helsebudsjettet. Nå diskuterer den føderale regjeringen å tredoble dette spesialfondet og samtidig massivt øke det regulære militærbudsjettet.
Den nåværende militærrapporten hevder: «De € 100 milliarder aleine vil ikke være nok til å kompensere for all mangler, for å fylle alle de gapene ville det ifølge militæreksperter være nødvendig med totalt € 300 milliarder... Forsvarsbudsjettets nivå må bevege seg jevnt og trutt og i betydelige skritt i retning av NATOs 2 %-mål... Vi trenger flere tosifrede milliarder dollar for å fylle opp ammunisjonsbeholdningene og bygge lagringsfasiliteter for ammunisjon. Disse beløpene inngår ikke i spesialfondet, men skal finansieres over det årlige forsvarsbudsjettet.»
Dimensjonene av den planlagte bevæpningen er gigantiske, og kan bare sammenlignes med Wehrmachts bevæpning på 1930-tallet. Som den gangen krever krigsprogrammet historiske angrep på arbeiderklassen, og i siste instans etableringen av et diktatur. € 300 milliarder tilsvarer nesten det doble beløpet av hva den føderale regjeringen i dag allokerer til arbeid og sosiale affærer (€ 166,2 milliarder), 12 ganger det føderale helsebudsjettet (€ 24,5 milliarder) og 15 ganger det nasjonale utdanningsbudsjettet (€ 21,4 milliarder).
Men den samme historiske kapitalismekrisa som driver styringsklassen i retning verdenskrig og fascisme skaper også det objektive grunnlaget for en sosial revolusjon. I Frankrike gikk sist tirsdag millioner ut i gatene mot president Emmanuel Macrons pensjonsreform. Og også i Tyskland er det voksende motstand mot den arbeiderfiendtlige politikken som blir utarbeidet av regjeringen i dagevis med koalisjonsmøter bak kulissene, og som blir implementert i allianse med alle de parlamentariske partiene og ikke minst fagforeningsbyråkratiet.
For å lede deres kamper til et vellykket resultat må arbeidere bygge grunnplankomitéer som er uavhengige av fagforeningene, ta streikene og protestene over i deres egne hender, og bygge nettverk med deres kolleger over hele Europa og internasjonalt. De trenger et sosialistisk perspektiv.
De «må forstå konfrontasjonen med regjeringen for hva den i sin essens faktisk er: En del av en europeisk og internasjonal bevegelse av arbeiderklassen mot kapitalisme og krig», ifølge en nylig uttalelse fra Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tysklands Socialist Equality Party, om streikene på jernbanen og i de offentlige tjenestene. «Ingen sosiale problemer kan løses og lønningene kan ikke forsvares uten å bryte bankenes og selskapenes makt, og sette dem under demokratisk kontroll. Kampen mot lønnsnedskjæringer må bli direkte knyttet til kampen mot krig.»