Donald Trump er forventet å melde seg på tirsdag for framstilling for tiltaler avgitt av en storjury i New York, angivelig i forbindelse med utbetalinger foretatt på Trumps vegne til ei tidligere pornostjerne. De første anklagene mot en tidligere president i USA markerer et nytt stadium i amerikansk politikks degradering.

Det er ingen anliggender av demokratisk betydning i tiltalen. Det demokratiske partiet har heller valgt å fokusere på den spinkleste og mest uviktige saken overhodet mulig. Trump blir beskyldt for å forfalske karakteren av betalinger til pornostjerna Stormy Daniels foretatt i 2016 før han ble president, som ble kanalisert gjennom Trumps mangeårige «fikser»-nå-regjeringsvitne, Michael Cohen.

Aktor Alvin Bragg [District Attorney] for rettsdistriktet Manhattan planlegger etter sigende å utnytte denne siktelsen, som er en forseelse som har overskredet foreldelsesfristen, til å utgjøre en kriminell forbrytelse ved å hevde at betalingene var ledd i å tildekke en ulovlig donasjon til Trumps valgkampanje, nemlig Cohens betaling for å få Daniels til å holde tett.

Anklagenes spinkle og kronglete karakter har promotert bekymring selv innen deler av Det demokratiske partiet. Fredagens redaksjonelle lederartikkel i Washing Post uttrykte bekymring for at «av den lange lista over påståtte lovovertredelser, er de sannsynlige anklagene som en storjury i delstaten New York stemte for å tiltale [Trump] med kanskje de minst overbevisende.»

Demokratenes beslutning om å fokusere på dette anliggendet vil tjene til å styrke den fascistiske fløyen av Det republikanske partiet og sågar besørge Trump anledningen til å framstå som en martyr. Trump fordømmer allerede den «politiske heksejakta», mens Republikanerne samler seg rundt den tidligere presidenten. Mike Pence, Trumps tidligere visepresident, som Demokratene har holdt opp som en forbilledlig demokrat, fordømte tiltalen som en «fornærmelse».

Tiltalen har ingenting å gjøre med de mange alvorlige forbrytelsene Trump åpenbart er skyldig i, framfor alt det fascistiske opprøret den 6. januar 2021 som forsøkte å omvelte resultatene av 2020-valget og etablere et president-diktatur. Post bemerker i lederen at «en mislykket rettsprosess over betalingen av hysj-penger kunne sette» alle andre etterforskninger av Trumps handling «i fare».

Dette kan faktisk være intensjonen til en del av Det demokratiske partiets etablissement. Det ville absolutt samsvare med Biden-administrasjonens uttalte mål om å «se framover» i stedet for bakover, som del av Bidens bestrebelser for å etablere en to-parti-konsensus for eskaleringen av USA-NATO-krigen mot Russland og forberedelsene til krig mot Kina.

Under Trumps presidentskap var Det demokratiske partiets tilnærming i sin helhet en kombinasjon av underdanighet og medspill. Partiets opposisjon mot Trump var nesten utelukkende sentrert om utenrikspolitiske spørsmål, og spesielt om Ukraina og forlanger om en mer aggressiv politikk mot Russland – fokuset for den første riksrettstiltalen av Trump i 2019.

Demokratene responderte på 6. januar-kuppet med veikhet og tildekking. Etter at kuppet mislyktes, ikke på grunn av noen handling fra deres side, var Biden-administrasjonens umiddelbare respons å unnskylde Det republikanske partiet og dets ledere og fullstendig ignorere rollene deler av militæret og politiet spilte i kuppet.

Den andre riksrettstiltalen mot Trump i februar 2021, basert på anklagen om oppildning til opprør, var en pro forma affære som ble holdt over fire dager, der Demokratene ikke engang brydde seg om å innkalle vitner. De ulike kongresshøringene om det fascistiske kuppet, uansett hvilke fakta og detaljer de har avslørt, har ikke ført noen vei. Til slutt har kun småspillere blitt tiltalt.

Demokratene vendte først fokuset mot «statshemmeligheter», relatert til påstandene om hemmeligstemplede dokumenter Trump hadde tatt med seg fra Det hvite hus til hans eiendom Mar-a-Lago, og nå på anklager om hysj-penger som ble utbetalt for å undertrykke en sexskandale. Disse anliggendene appellerer til to av hovedkomponentene i Det demokratiske partiets «base»: Militær-etterretnings-statsapparatet og velstående sjikt av middelklassen som er uopphørlig fokusert på anliggender om hudfarge- og kjønnsidentitet.

Tiltalen av Trump for utbetalingen til Daniels har ingenting å gjøre med å utdanne befolkningen om de reelle farene reist av den fascistiske transformasjonen av Det republikanske partiet. Den avleder snarere oppmerksomheten fra dødsens alvorlige anliggender over på et politisk sirkus. Den «nasjonale debatten» skal nå, med medias assistanse, fokuseres på hvorvidt Trump betalte ei skuespillerinne for å dekke over en affære.

Mens en rettssak mot Trump på dette grunnlaget kan fyre opp Det demokratiske partiets øvre middelklassebase, vil arbeiderklassen se på den med likegyldighet. Republikanerne vil utnytte Demokratenes åpenbare hykleri i slike saker, med partiets egne ledere, deriblant Clinton, som var involvert i Jeffrey Epstein-skandalen.

Mens Demokratene har bestrebet seg å opprettholde «tverrparti»-enhet på grunnlag av krig, er det bak tiltalen pågående og intense splittelser innen styringsklassen, framskyndet av rekka av kriser amerikansk kapitalisme er konfrontert av – økonomisk, geopolitisk og internt.

Det amerikanske presidentskapet har vært plaget av kriser i mer enn et halvt århundre, en tilstand som i det minste strekker seg tilbake til mordet på John F. Kennedy, for 60 år siden. Det hvite hus, som er cockpiten for kapitalistreaksjoner og imperialistkrigsplanlegging, har blitt fokuspunktet for intens konflikt – fra riksrettstiltalen mot Nixon, til den høyreorienterte konspirasjonen mot Clinton over Monica Lewinsky-affæren, og til Høyesteretts tyveri av 2000-valget.

De bitre interne stridighetene mellom forskjellige fraksjoner av styringsklassen har mer og mer blitt skilt fra enhver genuin folkelig bekymring, med sexskandalene og tilsvarende anvendt til å dekke over de underliggende saksanliggendene. I kjølvannet av Watergate-skandalen, for eksempel, var det omfattende kongresshøringer som rettet lys på Nixon-administrasjonens globale kriminalitet.

Det har ikke vært noen slik etterforskning av 6. januar-kuppet, som var på et langt høyere nivå av kriminalitet enn Nixons involvering i innbruddet på Den demokratiske nasjonalkomiteéns hovedkvarter.

Anliggender reist av 6. januar-kuppet har potensial til å avsløre ikke bare Trumps kriminalitet, men omfanget av en langt breiere antidemokratisk konspirasjon. Demokratene har motsatt seg dette fordi de frykter langt mer utviklingen av folkelig opposisjon nedenfra enn de gjør forsamlingen av fascister som dominerer Det republikanske partiet.

Arbeiderklassen må ikke la seg avlede av denne politisk bankerotte avledningen fra de sentrale saksanliggendene krig, sosial ulikhet og veksten av politisk reaksjon. Uansett tiltalens resultat, de fascistiske konspirasjonene vil fortsette.

Motgiften mot hele det politiske systemets skitt og råte er utviklingen av klassekampen, som vokser kraftfullt fram i USA og over hele verden. Biden-administrasjonen, omsvøpt i krise, lener seg på Republikanerne for støtte i deres forfølgelse av krig i utlandet og undertrykking av klassekampen hjemme.

Socialist Equality Party (SEP) opponerer mot Trumps og Det republikanske partiets fascistiske politiske orienteringer, på grunnlaget av arbeiderklassens uavhengige organisering, i opposisjon til både Demokratene og Republikanerne, og på grunnlaget av kampen for et sosialistisk alternativ til kapitalisme.