Tidsskriftet Science and magasinet The Atlantic publiserte beretninger om en nylig oppdagelse av DNA-sekvensen fra et SARS-CoV-2-infisert villdyr på Huanan-våtmarkedet i Wuhan, episenteret for utbruddet av de tidlige infeksjonene som førte til Covid-pandemien. Dr. Florence Débarre, seniorforsker ved Det nasjonale senteret for vitenskapsforskning i Frankrike, og teoretiker i evolusjonsbiologi, avdekket dataene.

Avdekkingen besørger et massivt slag mot konspirasjonsteorien om at Covid-19 oppsto fra genmodifiserte virus som unnslapp fra et laboratorium på Virologiinstituttet i Wuhan (WIV). Denne teorien har, som et av de få argumenter i det hele tatt baserte på vitenskapelighet, vært at ingen av dyrene testet fra Huanan-våtmarkedet før det ble stengt, hadde vært positive for SARS-CoV-2. Nå er det ett som var.

Débarre har nitidig undersøkt spørsmålet om opprinnelser, lagt ut hennes funn på sin Twitter-konto og utfordret mange forfektere av konspirasjonsteorien om «laboratorielekkasje». Hun fortalte Jon Cohen fra Science at hun «tilfeldigvis» kom over de «tidligere ukjente sekvensdataene» da hun forsket på den München-baserte databanken GISAID, Global Initiative on Sharing Avian Influenza Data, som lar forskere dele forskningsresultater på et grunnlag av åpen tilgang. Hun sa det tok henne flere dager å evaluere implikasjonen av sekvensene og erkjenne deres betydning.

Dette var sekvenser fra vattpinneprøver innhentet av Den kinesiske folkehelseetaten Centers for Disease Control (CDC) på Hunan-våtmarkedet etter at anlegget ble stengt ned 1. januar 2020. Sekvensen var del av DNAet fra en mårhund som var infisert med SARS-CoV-2. Det var en kjent sak at disse villdyrene ble solgt illegalt på markedet, og muligvis kunne mistenkes for å være en mellomvert for viruset, mellom flaggermus og mennesker. Dataene som ble lagt ut på GISAID var imidlertid ikke del av det tidligere datasettet besørget til WHO eller andre vitenskapelige organer under den opprinnellige opphavsundersøkelsen i 2021, og den påfølgende publikasjonen med tittelen «Surveillance of SARS-CoV-2 in the environment and animal samples of the Huanan Seafood market» [‘Overvåking av SARS-CoV-2 i miljøet og i dyreprøver fra Huanan Seafood-markedet’]

Débarre tok først kontakt med Kristian Andersen, evolusjonær virolog ved Scripps Clinic, California, og Michael Worobey, evolusjonsbiolog ved University of Arizona, for å diskutere implikasjonene av gensekvensene.

Men da disse forskerne i sin tur forsøkte å få kontakt med George Gao, den tidligere sjefen for det kinesiske CDC, var dataene fjernet fra GISAID-databasen. Det kan godt være at arbeidet som utføres av Gao og hans kolleger avventer en fagfellegjennomgang. På arenaen for vitenskapelig forfatterskap holdes slike høyst innflytelsesrike emner skjult fram til dagen for publisering.

Som Jon Cohen bemerker: «[Gaos] teams pre-print [dvs. ikke-fagfellevurderte] studie hadde nylig dens status på forskningstorget Research Square – tilknyttet tidsskriftfamilien Nature – endret fra ‘postet’ til ‘under gjennomgang’. Tidsskrifter krever ofte datadeponering før publisering, så en nært forestående publisering vil opprinnelig kunne ha fått Gaos team til å sende dataene inn til GISAID.»

Likevel, gitt bekymring for at sekvenseringene ble fjernet, og mangelen av tilkjennegjøring om hvorfor de ble plassert der og ikke tidligere var delt med WHO eller deres påfølgende publisering i 2022, kontaktet Débarre og hennes kolleger WHOs hovedforsker på Covid, dr. Maria Van Kerkhove, og besørget henne dette bombeskrallet av en rapport om at villdyr på Huanan-markedet var infiserte med SARS-CoV-2.

Under WHOs presseorientering om Covid sist fredag gjorde generaldirektør dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus denne rapporten til et fokus i hans åpningsreplikk. Han sa: «Selv om vi blir stadig mer håpefulle om en ende på pandemien, forblir spørsmålet om hvordan den begynte ubesvart. Sist søndag ble WHO gjort oppmerksom på data publisert på GISAID-databasen i slutten av januar og nylig tatt vekk igjen. Dataene, fra det kinesiske Senteret for sykdomskontroll og forebygging (CDC), gjelder prøver innhentet på Huanan-markedet i Wuhan i 2020.»

Han fortsatte: «Mens de [datasettet] var tilgjengelige på nettet, lastet forskere fra ei rekke land ned dataene og analyserte dem. Så snart vi ble klar over disse dataene, kontaktet vi det kinesiske CDC og oppfordret dem innstendig til å dele dem med WHO og det internasjonale vitenskapelige samfunn slik at de kan analyseres. Vi sammenkalte også Scientific Advisory Group for the Origins of Novel Pathogens, eller SAGO, som møttes tirsdag [i forrige uke]. Vi ba forskere fra det kinesiske CDC og den internasjonale gruppa av forskere presentere deres analyser av dataene for SAGO. Disse dataene besørger ikke det definitive svaret på spørsmålet om hvordan pandemien startet, men hver del av data er viktig for å flytte oss nærmere fram til det svaret, og hver del av data knyttet til studeringen av Covid-19s opprinnelse må umiddelbart deles med det internasjonale samfunn. Disse dataene kunne ha og burde ha vært delt for tre år siden.»

Spørsmålet om en naturlig opprinnelse versus laboratorielekkasje har vært ved kjernen av politiske diskusjoner siden et anerkjent internasjonalt team av virologer i mars 2020 publiserte rapporten «proksimal opprinnelse av SARS-CoV-2» i Nature. Alt av bevismateriale siden denne banebrytende studien peker på en zoonotisk spillover inn i menneskelige populasjoner, mens ingen data til dags dato har pekt på en mulig laboratorielekkasje.

Mange av forskerne involvert i den opprinnelige forskningen på Covid-opprinnelser, deriblant doktorene Débarre, Worobey og Andersen, har faktisk tidligere erkjent at de i utgangspunktet hadde trodd utbruddet var forårsaket av en laboratorielekkasje, inntil vekten av det akkumulerte bevismateriale krevde deres akseptering av den alternative og mest sannsynlige hypotesen, en naturlig opprinnelse.

Viktigst i disse granskingene var den om opprinnelsesspørsmålet utført av Verdens helseorganisasjon (WHO) og Kina i 2021, som fant at et betydelig antall tidlige Covid-tilfeller som i desember 2019 ble behandlet ved regionale sykehus, var tilknyttet våtmarkedet og ikke WIV-laboratoriet.

Disse funnene ble seinere bekreftet av studier utført av forskerne Michael Worobey, Kristian Andersen og andre, i deres epidemiologiske og fylogenetiske studier med anvendelse av WHO-data. De fleste tilfellene, både de med og de uten personlige koblinger til noen på markedet, var likevel geografisk knyttet til markedet. Det var med andre ord deres nærhet til markedet som førte til deres infeksjon.

Virusets to avgreininger (også begge knyttet til Huanan-sjømatmarkedet) som hadde blitt sekvensert på det tidspunktet, hadde forøvrig ingen foregående mellomstadieversjon, hvilket betyr at minst to separate spillovers må ha funnet sted i og rundt markedet, som til slutt førte til at det ble oppnådd et vedvarende utbrudd av infeksjoner som så begynte å spre seg i Wuhan seinvinteren 2019.

Det er forøvrig talende at det ikke var noen koblinger mellom stab eller ansatte ved WIV og SARS-CoV-2, og ingen av de tidlige tilfellene var geografisk knyttet til WIV-laboratoriet, som ville ha støttet en hypotese om en laboratorielekkasje. Kanskje et enda mer tvingende nødvendig spørsmål å stille konspiratørene er: Hva er sannsynligheten for at to forskjellige versjoner av viruset som var ivaretatt på WIV på en eller annen måte skulle lekke ut i løpet av noen få uker etter hverandre, og da til midten av det samme våtmarkedet som sysselsatte 1 500 mennesker, i en by på 11 millioner, på størrelse med London?

Identifiseringen av en infisert mårhund på Huanan-markedet har betydelig politisk innvirkning i den nåværende situasjonen.

Den 8. mars 2023, samtidig som kongressmedlemmer fra Det republikanske og Det demokratiske partiet holdt høringer om Covids opprinnelse for politisk å legitimere deres konspirative påstander om en laboratorielekkasje, ble dr. Michael Worobeys ytringskronikk publisert i Los Angeles Times, der han besørget en klar og grundig beretning om de vitenskapelige meritter for Covid-virusets naturlige opprinnelse, og dets framvekst på Huanan-sjømatmarkedet.

Worobey er en professor som er sjefen for avdelingen for økologi og evolusjonsbiologi ved University of Arizona, og har viet hans nylige arbeid til spørsmålet om virusopprinnelsen. Mot slutten av hans kronikk skrev han: «Det er nå en stor mengde fagfellevurdert vitenskapelig forskning som er konsistent og i samsvar med en zoonotisk opprinnelse for denne pandemien. Det er imidlertid ingen troverdig, fagfellevurdert forskning som peker i retning av en laboratorielekkasje. Hadde bevismaterialet gått i den andre retningen, ville jeg ha rapportert akkurat det. Men det har det ikke. ‘Beviset’ til fordel for en laboratorielekkasje består fundamentalt sett av diskrediterte talepunkter. Mangelen på en positiv prøve fra et dyr solgt på Huanan-markedet, for eksempel, skal visstnok undergrave hypotesen om markedet som opprinnelse. Men ikke ett eneste relevant levende dyr ble tatt prøve av der, før markedet ble stengt.»

Bare litt mer enn ei uke etter denne Worobeys beretning har sekvensen som viser at et villdyr var infisert med SARS-CoV-2 nå skapt overskrifter.