Kryptoforetaket FTX’ sammenbrudd drar ned en bank

Sammenbruddet og bortgangen av Sam Bankman-Frieds kryptoforetak FTX og hans assosierte selskap, Alameda Research, har krevd sitt første offer i banksystemet, med onsdagens kunngjøring fra den San Diego-baserte banken Silvergate Capital at den opphører sine operasjoner og likviderer.

Silvergate-sjefen Alan Lane, nummer to fra høyre, blir applaudert der han ringer i åpningsklokka på New York-børsen før bankens børsnotering åpner for handel, torsdag 7. november 2019. [AP Photo/Richard Drew]

Bankens kollaps er betydelig fordi den var en vesentlig kanal for tilstrømmingen av midler inn i kryptomarkedet fra det regulære finanssystemet. Ifølge det offisielle finansorganet Federal Deposit Insurance Corporation er dette den første bankkollapsen siden 2020, da fire banker gikk under.

Og kanskje er det heller ikke den siste. Ifølge Hilary Allen, en jusprofessor ved American University som har vitnet for kongressen om FTX, kan Silvergate-kollapsen legge «enda mer press på bankene for å demonstrere at deres omgang med krypto er trygg og forsvarlig».

Kryptoverdenen har iherdig promotert den påstanden, at den er uavhengig av og et alternativ til bank- og finanssystemet. Silvergates raske framvekst og stigning og dens nå stupbratte fall, er nok en eksponering av den fiksjonen.

Selskapet kunngjorde beslutningen om å opphøre alle dens aktiviteter og forsøke å betale tilbake sine innskytere, med en uttalelse som sa: «I lys av den siste utviklingen i bransjen og utviklingen av reguleringer tror Silvergate at en ryddig avvikling av bankvirksomheten, og bankens frivillige likvidering er den beste veien framover.»

Den mest betydningsfulle «nylige» bransjeutviklingen som førte til bankens opphør var Bankman-Frieds kryptoimperiums kollaps på slutten av fjoråret, som til og med etter hans eget klare utsagn, i all hovedsak var et Ponzi-opplegg, avhengig av en vedvarende tilførsel av penger.

Silvergate var en essensiell komponent i denne mekanismen. I en uttalelse utstedt før hans operasjon kollapset, den gang han ble utpekt og forkynt som plakatgutten for krypto, skrev Bankman-Fried i en kommentar, prominent presentert på Silvergates nettside: «Livet som kryptoforetak kan deles i før og etter Silvergate. Det er vanskelig å overvurdere hvor mye Silvergate revolusjonerte blokkjedeselskapers bankvirksomhet.»

I kjølvannet av likvideringsmeldingen var det en runde med ja-men, nei-men, å høre.

Demokrat-senator Sherrod Brown, leder av Senatets bankkomité sa: «I dag ser vi hva som kan skje når en bank er overdrevent basert på en så risikabel, volatil sektor som kryptovalutaer. Når banker engasjerer seg i krypto sprer det risikoer på tvers av finanssystemet, og det vil bli skattebetalere og forbrukere som må betale prisen.»

Demokrat-senator Elizabeth Warren, alltid ivrig etter å posere som forbrukeres forsvarer, meldte en tweet der hun sa Silvergates aktiviteter hadde vært «risikofylte, om ikke illegale» og hevdet at fallitten var «skuffende, men forutsigbar».

Om dét var tilfelle, da er spørsmålet som umiddelbart oppstår: Hvorfor ble ingenting gjort?

Silvergate var ikke en slags fly-by-night operasjon. Selskapets overgang til bankvirksomhet for krypto, som ble innledet i 2013, og deretter akselererte etter 2016, ble godkjent av den amerikanske sentralbanken US Federal Reserve.

Ifølge Silvergate-president Ben Reynolds, i hans kommentarer referert av Financial Times (FT) tilbake i desember, begynte Alan Lane, bankens administrerende direktør og hjernen bak kryptostrategien, «å se at banker sparket ut selskaper som Coinbase» og han så en anledning.

«Alan dro til Federal Reserve og sa vi ønsket å tilby Bitcoin-selskaper grunnleggende banktjenester, og de sa OK.»

Foruten å være regulert av Fed, ble Silvergate notert på New York-børsen.

Historien om Silvergates framvekst og videre stigning er et uttrykk for prosesser som er gjennomgående i hele det amerikanske finanssystemet, som har utviklet seg over mange år, men ble forsterket av at Fed pumpet billioner av dollar med ultrabillige penger inn i finanssystemet etter finanskrisa i 2008, og deretter ytterligere akselererte det med utbruddet av Covid-19 i 2020.

Silvergate begynte som en liten långiver som finansierte små eiendomsavtaler i det sørlige California, og da hadde mindre enn $ 1 milliard i finanseiendeler [‘assets’]. Etter dens vesentlige dreining til krypto i 2016 var det et stort oppsving for banket asset-beholdning. Innen 2019 hadde Silvergate blitt den største kryptovalutabanken i USA, med 1 600 vesentlige operatører i kryptoverdenen som anvendte den til å flytte milliarder av dollar i måneden.

Da skyene begynte å samle seg over Silvergate, etter FTX-sammenbruddet på slutten av 2021 og fjorårets siktelse av Bankman-Fried for straffbare handlinger, rapporterte FT i desember i fjor: «Innskuddene gikk til værs fra anslagsvis $ 2 milliarder i 2020 til mer enn $ 10 milliarder i 2021. Innen dette året (2022) hadde den totale asset-beholdningen steget til $ 16 milliarder. Knapt 10 måneder etter notering på New York-børsen ved slutten av 2019, for $ 12 per aksje, hadde Silvergates aksjekurs klatret til mer enn $ 200.»

Artikkelen karakteriserte framveksten og stigningen, med ordene til en tidligere ansatt, som «en liten eiendomsutlåner som gikk all-in på krypto.»

Men det er et altfor snevert fokus. Silvergates vekst er ikke historien om ett lite foretak som for fort ble for stort, men var derimot et resultat av de $ 4 billioner som ble pøst inn i finansmarkedene etter markedsnedfrysingen i mars 2020, som sendte Wall Street til rekordhøyder og også den vesentligste kryptovalutaen, Bitcoin.

Etter FTX-kollapsen begynte penger å forlate banken. I januar ble det rapportert at kunder hadde trukket ut mer enn $ 8 milliarder, hvilket tvang Silvergate til å selge verdipapirer, der banken pådro seg et tap på $ 718 millioner, langt over den total profitten den hadde tjent de 10 siste årene.

Med Silvergates opphør rettes oppmerksomheten naturlig mot andre bankers posisjoner, ikke bare de som er direkte involvert i kryptomarkedet, men andre som nyttiggjorde seg av Feds regime for billige penger, og med posisjoner som har blitt svekket som følge av de vedvarende rentehevingene.

Samme dag som Silvergate-opphøret ble kunngjort, lanserte Silicon Valley Bank et aksjesalg for mer enn $ 2 milliarder for å prøve å styrke sin posisjon, som har blitt hardt rammet av tap på statsobligasjoner og pantesikrede verdipapirer, der prisene faller i takt med stigende renter.

Banken har tapt rundt $ 1,8 milliarder på sine salg av verdipapirer for anslagsvis $ 21 milliarder. Den har også blitt rammet av kontantmangelen for oppstartsselskaper den har finansiert innen sektoren høyteknologi. Av de tre store Wall Street-børsindeksene har teknologitunge NASDAQ lidd den største nedgangen.

SVB, Silicon Valley Banks morselskaps aksjekurs falt i går over 60 prosent, som del av en breiere markedsnedgang, der de fire største bankene så $ 47 milliarder strøket av deres markedsverdier.

Et av anliggendene som oppstår fra Silvergates likvidering er at truede selskapers forsikringer om at deres posisjon er «sunn» generelt sett er verdiløse.

Da FTX smuldret opp på slutten av fjoråret utstedte Silvertgate-sjefen Lane et offentlig brev der han sa at short-selgere sprer «spekulasjoner» og «feilinformasjon», og at de hadde gjennomført en «betydelig due diligence på FTX og selskapets relaterte enheter». Mindre enn tre måneder seinere blir banken avviklet.

Silvergates framvekst og fall er ikke en historie om et selskap som for raskt ble for stort, men snarere om hvordan Feds politikk med utlevering av billioner av dollar, i all hovedsak som gratis penger, skapte et finansielt minefelt, hvor deler av det nå begynner å detonere.

Loading