Den amerikanske befolkningen har siden torsdag i uka som var vært utsatt for en kryssild av krigspropaganda over påstanden at Kina sendte ut en enormt stor ballong, synlig for det blotte øye, for å spionere på amerikanske atomvåpenbaser.

Mediemaskina opererer på full gass. Siden ballongens eksistens ble offentlig kunngjort sist torsdag har heseblesende dekning besørget minutt for minutt oppdateringer om den hvite svevende ballongens forflytning der den sakte krysset det kontinentale USA. Historien var i flere dager førende i alle aviser, var den først nevnte meldingen på fjernsynets kveldssendinger, og dominerte de 24-timers kabelnyhetsnettverkene.

Tidligere president Donald Trump oppfordret fredag til at ballongen måtte skytes ned – et forlangende som ble gjentatt av både Republikanernes og Demokratenes politikere. Lørdag skøyt det amerikanske luftvåpenet ned ballongen etter ordre fra Biden, i det første amerikanske angrepet på et kinesisk luftfartøy siden Korea-krigen.

USAs utenriksminister Antony Blinken kansellerte fredaghans planlagte reise til Kina, én dag etter at ballongens eksistensen ble offentlig kunngjort, ei reise som hadde blitt promotert som del av en angivelig tilnærming mellom de to landene.

All mediedekningen har akseptert den ubegrunnede påstanden at luftskipet var en hemmelig kinesisk «overvåkingsballong» som spesifikt målrettet amerikanske militærinstallasjoner.

Selv om ballongens spesifikke hensikt ikke definitivt kan fastslås er oppfatningen at den kinesiske regjeringen i all hemmelighet forsøker å skaffe viktig informasjon om amerikanske atomvåpen ved hjelp av en gigantisk og godt synlig gjenstand som sakte passerer gjennom amerikansk luftrom mildt sagt, latterlig.

Langt mer sannsynlig er beretningen Beijing har gitt, at denne ballongen som var utformet for store høyder over bakkenivå utførte meteorologisk overvåking, og ble ført ut av kurs av vinder da den den 28. januar kom inn over USA. «Det er et sivilt luftskip som brukes til forskning, hovedsakelig meteorologiske formål,» sa det kinesiske utenriksdepartementet. «Luftskipet avvek langt fra den planlagte kursen da det ble påvirket av [vindsystemet] the Westerlies, og selv hadde begrenset egen styringsevne.»

NASA har gjennomført dusinvis av ballongoppdrag tilsvarende det USAs flyvåpen lørdag satte en stopper for. Ifølge en NASA-presentasjon av professor Peter Gortham fra University of Hawaii: «Ballonger tilbyr flyvningsmuligheter for unike vitenskapelige undersøkelser som fordrer at de finner sted nært opp til det ytre rom, eller kan gjøre det.»

Ifølge NASAs nettsted for arktiske ballongprogram: «Forskere bruker vitenskapelige data innsamlet under ballongflyvninger, for å besvare viktige spørsmål om universet, atmosfæren, sola og miljøet i de høyere deler av atmosfæren.»

I publikasjoner primært skrevet for de innenfor statsapparatet finner man en mer nøktern vurdering. Senter for strategiske og internasjonale studier (CSIS), ei ledende tankesmie tilknyttet amerikanske etterretningsbyråer, kommenterte fredag at «den mest sannsynlige forklaringen er at dette er en værballong ute av kurs, og som kom på avveie – tapte værballonger er grunnlaget for mange ‘UFO-observasjoner.’»

CSIS la til at hendelsen er «pinlig for Kina, og noen kinesiske meteorologer kan begynne å pakke deres kofferter i påvente av omplassering til det indre Mongolia.»

Men i media er en slik vurdering ingen steder å finne. At den hvite kula er en «spionballong» tas som et faktum, og ingen del av amerikanske media har engang foreslått muligheten for den mest rutinemessige og rimelige forklaringen – at dette var et fredelig forskningsoppdrag, akkurat som de NASA dusinvis av ganger har utført.

Biden-administrasjonen grep i stedet, i godt samspill med Det republikanske partiet og med støtte fra amerikanske media, muligheten for å piske opp antiKina-hat og xenofobi.

Målet med denne kampanjen er å bearbeide offentligheten til å akseptere de amerikanske planene for krig med Kina, som har vært under utvikling i mange år, og til å tolke landet som USA omringer med offensive missiler bare kilometer fra dets kystlinje, som aggressoren i Kina-USA-konflikten.

De siste dagenes manus om «overhengende trussel» er ganske så velslitt. Denne typen vegg-til-vegg mediehysteri ble anvendt for å rettferdiggjøre Gulf-krigen i 1991, bombingen av Jugoslavia i 1998, invasjonen av Afghanistan i 2001, invasjonen av Irak i 2003 og bombingen av Syria og Libya i 2011. Alle disse påstandene – framfor alt Bush-administrasjonens påstander om at den irakiske regjeringen til Saddam Hussein hadde «masseødeleggelsesvåpen» – viste seg å være ikke mer enn varm luft.

Men media, som opptrer som om det amerikanske folket alle er idioter, gjentar sin sedvanlige rolle, og håper de vil få det tidstestede resultatet av å legge grunnlaget for USAs neste «valgte krig». Målet denne gangen er ikke en fattig tidligere koloni, men Kina, verdens nest-største økonomi med verdens nest-største militærbudsjett.

Selv mens USA og NATO-maktene hensynsløst eskalerer krigen med Russland over Ukraina forbereder styringsklassen seg på en konflikt med Kina, som krigen mot Russland har blitt ansett som en nødvendig forutsetning for.

USA adopterte i 2018 en Nasjonal sikkerhetsstrategi som formante Pentagon å gjøre forberedelser for en krig med Kina til sin høyeste prioritet. Amerikanske medier holdt disse planene hemmelige for den amerikanske befolkningen, mens militæret opererte etter denne forestillingen.

Men den siste ukas mediehysteri over ballongen ble brukt til å introdusere konseptet om en potensiell krig med Kina som et positivt gode, som USA må forberede seg på.

Luftvåpengeneral Mike Minihan har av media blitt behandlet som en vismann for hans erklæring om at USA står overfor en krig med Kina innen 2025, og hans melding som en upartisk advarsel.

Han oppfordret til å bygge «et befestet, beredt, integrert og smidig Joint Force Maneuver Team klar til å slåss og vinne på innsiden av den første øykjeden,» med henvisning til Taiwan, Japan og andre øyer utenfor Kinas kyst.

Der han antydet at et stort antall under hans kommando ville dø i en slik krig, instruerte Minihan dem til å «vurdere deres personlige anliggender, og om ikke et besøk burde planlegges med det juridiske kontoret på deres tjenestebaser for å sikre at de er juridisk avklarte og beredt.»

Chuck Todd, moderator for [fjernsynsshowet] Meet the Press, spurte Demokrat-senatoren Cory Booker: «Kommer du til å støtte alt som trengs for å forberede for krig med Kina over Taiwan? Trenger vi å gjøre mer for å forberede oss på den potensielle muligheten?»

Bare i løpet av den siste uka annonserte USA en plan for å opprette flere baser på Filippinene der de kunne starte angrep på Kina fra. Biden førte også diskusjoner med Japans statsminister Fumio Kishida om remilitarisering av landet, som forberedelse til en konflikt med Kina.

Hele hendelsen er en leksjon i hvordan media jobber for å fremme amerikanske krigsplaner, der de promoterer oppblåste trusler mot USA, og dekker over USAs aggressive handlinger mot målene for landets kriger.

Den siste kampanjen for å demonisere Kina har paralleller til både Trump- og Biden-administrasjonens promotering av Wuhan-lab-løgna, konspirasjonsteorien om at Covid-19 ble skapt av vitenskapelig forskning ved Wuhan Institute of Virology.

Desperasjonen i begge disse løgnene gjenspeiler den grunnleggende realiteten at det ikke eksisterer noen betydelig støtte i den amerikanske befolkningen for den amerikanske regjeringens krigsplaner. Denne passive opposisjonen må imidlertid transformeres til en bevisst massebevegelse mot krig, basert på en orientering til arbeiderklassen og perspektivet for sosialisme.