Covid-19-pandemien, som har drept mer enn 21 millioner mennesker, har hevet et eksistensielt spørsmål opp til konkret umiddelbarhet. Når vil den neste pandemien av svært dødelig karakter, etter Covid-19, slå til igjen?

Det første omfattende globale utbruddet av apekopper noensinne, rammet mange land over nesten alle kontinenter. Da infeksjonstilfellene begynte å avta føltes det som verden hadde unngått ei kule. I tillegg, utbruddet av det ekstremt dødelige Ebola Sudan-viruset i Uganda truet regionen og utover, da det spredte seg til den tett befolkede hovedstaden Kampala. Slike potensielle kriser opptrer langt hyppigere de siste årene, som gjør nye pandemier til en risiko for verdens befolkning som ikke kan ignoreres.

Den første nye pandemien etter Covid-19, som fortsatt vedvarer å infisere milliarder av mennesker, kan gjerne allerede være i åpent skue, men blir i all vesentlig grad oversett eller avfeid av de fleste nyhetskanaler og blir ikke viet noen politisk oppmerksomhet.

Det største registrerte utbruddet av en høyst patogen [dvs. sykdomsframkallende] fugleinfluensa (HPAI) har siden oktober 2021 tatt livet av mange millioner fugler. I alt har mer enn 140 millioner fjørfe blitt drept, enten av sykdom eller relatert avliving, derav 60 millioner i Nord-Amerika og 48 millioner i Europa, ifølge Verdens organisasjon for dyrehelse (WOAH).

En genetisk analyse av H5N1-influensaviruset i den nåværende fuglepandemien har identifisert det til å være av a clade (en virusfamilie) som sirkulerer blant fjørfe og ville fugler på tvers av flere kontinenter, men er nærmest beslektet med avstamminger identifisert blant europeiske sjøfugler.

De første infeksjonstilfellene i Nord-Amerika ble oppdaget i desember 2021, på en fuglefarm i Newfoundland og Labrador, Canada. Delstaten Floridas Fish and Wildlife Conservation Commission rapporterte i februar 2022 at svarte gribbers død i delstatens park Hontoon Island State Park var forårsaket av det samme viruset.

Viruset hadde i løpet av de neste månedene spredt seg til ei rekke ville fuglearter, kommersielt oppdrettet fjærfe, så vel som til pattedyr, deriblant grizzlybjørner, rødrev, coyoter, sel og delfiner, og et tilfelle av en infisert mann, bekreftet av USAs [føderale folkehelseetat] Centers for Disease Control and Prevention (CDC), hos en fengslet person i Colorado som hadde vært involvert i avliving av infisert fjærfe.

Wall Street Journal bemerket i februar 2022 at fugleinfluensaen hadde rammet en kyllingfarm i Fulton, Kentucky, og et av Tyson Foods’ anlegg for kyllingforedling, som reiste bekymringer for en gjentakelse av den siste vesentlige fugleinfluensakatastrofen i 2015.

Prisene på egg hadde innen desember steget nesten 60 prosent sammenlignet med året før, med lagerbeholdningene av egg reduserte med 29 prosent. Nebraska har for nåværende sett 6,7 millioner dødsfall i delstatens fjørfepopulasjon, opp fra 4,8 millioner under 2015-utbruddet. Ifølge Journal har delstaten Colorado tapt 90 prosent av deres eggleggende høner.

Så katastrofalt som utbruddet har vært for fuglebestanden, er det fortsatt frykt for at viruset skal lære seg effektivt å anvende en menneskelig vertsorganisme for sin formering og videre spredning. Til nå har det fra 2003 til mars 2022 bare vært registrert 864 tilfeller av H5N1 hos mennesker, i 18 forskjellige land i verden, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Infeksjonen i USA var det første registrerte tilfellet for dette landet.

Dødelighetsraten er imidlertid farlig høy, med 456 dødsfall av de 864 infeksjonstilfellene, som tilsier en sannsynlighet på 53 prosent for å dø dersom man blir smittet. Så langt har tilfeller hos mennesker forblitt sporadiske, og i små klynger, som har involvert personer eksponert for infisert fjørfe eller forurensede omgivelser.

Men det er tiltakende bekymring blant forskere for at en mer virulent smittsom form av viruset plutselig kan utvikles, og raskt spre seg inn i den menneskelige befolkningen som et dødelig luftbårent patogen. Wend Blay Puryear, en molekylær virolog ved Tufts University, sa til Guardian: «Det er bekymring for at viruset har pandemipotensial. Før Covid var på noens radar, var dette det viruset vi alle fulgte nøye med på.»

Som en nylig rapport i Think Global Health bemerket: «Hver gang én art overfører viruset til en annen utgjør det en spillover-hendelse. Disse utallige spillovers – blant ville fuglearter, fra ville fugler til tamme fugler, fra fugler til pattedyr, og fra dyr til mennesker – reiser alvorlige bekymringer om potensialet for ytterligere tilpasning og videreutviklingen av denne influensa-avstammingen, og den fortsatte risikoen forbundet med trekkfugler. Det å forstå hvilke arter blant disse mange vertsorganismene som vil kunne hjelpe viruset med å tilpasse seg, er avgjørende for målrettet overvåking og avbøtende tiltak.»

Den siste pandemien som forårsaket en så betydelig ødeleggelse blant fuglebestander begynte i desember 2014, da mer enn 50 millioner fugler døde, og kostet bønder over $ 1,6 milliarder. Innen sommeren 2015 forsvant imidlertid viruset like raskt og plutselig som det hadde dukket opp. Trekkfugler som returnerte til Canada ble funnet å være virusfrie.

I det nåværende tilfellet var imidlertid utbruddet vedvarende gjennom hele siste sommer og har hatt et oppsving igjen denne vinteren. Aktiv overvåking har identifisert mer enn 3 300 infiserte fugler på tvers av på 100 arter, en enorm skala av overføring sammenlignet med utbruddet i 2014/2015, da færre enn 100 ville fugler testet positivt for H5N1.

Maggie Baldwin, en veterinær ved Colorados landbruksavdeling, sa til Journal: «Én av utfordringene er at vi ikke vet hvorfor det [viruset] har vært i stand til å trives så lenge. Vi er nesten et helt år inne i dette utbruddet, og det vedvarer.»

Mike Tincher, rehabiliteringskoordinator for Colorados rovfuglprogram Rocky Mountain Raptor Program, sa: «Det er ingen historisk kontekst for dette. Det er som da Covid rammet for mennesker … Vi har aldri sett dette før. Og det bremser bare ikke opp.»

Som det amerikanske landbruksdepartementet nylig bemerket: «Ville fugler kan bli infisert med HPAI og ikke vise noen tegn på sykdom. De kan bære med seg sykdommen til nye områder når de migrerer, og potensielt sett utsette landbrukets fjærfe for viruset.» Slik asymptomatisk spredning av viruset utgjør en eksepsjonell utfordring for det internasjonale samfunnet, med mindre overvåkingssystemer utvides og styrkes, på tvers av sektorene dyr og mennesker.

En nylig rapport fra Eurosurveillance har tiltrukket seg mye oppmerksomhet på sosiale medier. Den beskriver utbruddet av HPAI H5N1 i oktober 2022 blant en intenst oppdrettet minkbestand i regionen Galicia, nordvest i Spania. Aris Katzourakis, professor i evolusjon og genetikk ved Oxford University, postet en tweet der han meldte: «Jeg forstår ikke hvordan minkoppdrett kan forsvares. Virus forflytter seg lett mellom mink og mennesker, og dette kan spille en vesentlig rolle i framveksten av framtidige pandemier.»

Da det initielle utbruddet fant sted antok veterinærer at sykdommen var forårsaket av SARS-CoV-2, da den i november 2020 hadde rammet minkoppdrett i Danmark. Laboratorietesting avslørte imidlertid at det skyldige viruset var HPAI H5N1. Mer enn 52 000 minker på gården måtte avlives.

Som Eurosurveillance-rapporten bemerket, ble minkene holdt i bur i åpne fjøs og fôret med rå fisk og biprodukter fra fjærfeproduksjon som var hentet fra samme region. Deres detaljerte analyse fant at viruset var likt med viruset som sirkulerte blant fugler på tvers av flere kontinenter.

En artikkel om utbruddet av fugleinfluensa på den spanske minkfarmen, publisert i forrige uke i vitenskapsmagasinet Science, sier: «Viruset er ikke kjent for lett å spre seg mellom pattedyr; folk pådrar seg det nesten alltid fra infiserte fugler, ikke fra hverandre. Men nå ser det ut til at H5N1 har spredt seg gjennom en sammenstuet pattedyrpopulasjon, og fått minst én mutasjon som favoriserer spredning fra pattedyr til pattedyr. Virologer advarer for at viruset H5N1, som nå herjer gjennom fuglebestander rundt om i verden, kan invadere andre minkfarmer og bli enda mer smittsomt.»

Tom Peacock, en virolog ved Imperial College of London, advarte: «Dette er utrolig bekymringsfullt. Dette er en klar mekanisme for at en H5-pandemi kan starte.»

Den aktuelle mutasjonen er uvanlig og bare sett én gang tidligere, i en europeisk ilder, ifølge CIDRAP. Mutasjonen kan spontant ha utviklet seg blant mink i en konvergent evolusjonsvei. Den nye varianten, benevnt 2.3.4.4b, oppsto i Europa mot slutten av 2020 og ble dominerende blant ville fugler. Den antas å ha sin opprinnelse i Korea, gjennom en prosess med gjentatt utsortering mellom H5N1 og virusfamilien 2.3.4.4b H5N8.

Selv om det ser ut til at mutasjonen kan være mindre sykdomsframkallende for mennesker, har anslagsvis seks personer så langt blitt infisert av viruset, og én døde. Som influensaforskeren Richard Webby bemerket, ser det også ut til å være mer tilpasset alle slags fugler. Det er foruroligende at mange arter av pattedyr har blitt infisert i denne gjenkomsten av H5N1.

Thomas Mettenleiter, sjef for den tyske føderale etaten for dyrehelse Friedrich Loeffler Institutt, uttalte seg til Science om den nye virusstammens lavere patogenisiteten (dødeligheten) hos mennesker, der han forklarte: «Selvfølgelig kan dette også være dårlige nyheter, fordi det kan gjøre det lettere for viruset å begynne å spre seg under radaren, som ville gi det flere muligheter til å utvikles videre.»