Perspective

Klasseanliggender i politidrapet av Tyre Nichols

Byen Memphis, Tennessee, tilgjengeliggjorde fredag kveld videoopptak, etter flere uker med protester fra familien og medlemmer av lokalsamfunnet, som dokumenterer politiets fatale pryling av Tyre Nichols den 7. januar.

Opptak fra politiets kroppsmonterte kameraer, og et stasjonært kamera nært der politiangrepet fant sted, dokumenterte det brutale angrepet på Nichols begått av minst fem Memphis-politibetjenter, som resulterte i mannens sykehusinnleggelse og påfølgende død tre dager seinere.

De grufulle opptakene, allerede sett av millioner over hele USA, frambrakte sjokk og ramaskrik, og utløste protester i Memphis, Atlanta, New York, Washington D.C. og andre byer. Protestene er ventet å fortsette i helgen og spre seg til andre byer. Politiet skal fredag kveld ha arrestert demonstranter på Times Square i New York.

Et portrett av Tyre Nichols vist under ei minnegudstjeneste holdt for ham i Memphis, Tennessee tirsdag 17. januar 2023. Nichols ble drept av Memphis Police i forbindelse med et trafikkanholdelse den 7. januar. [AP Photo/Adrian Sainz]

Den 29-år-gamle familiefaren og FedEx-arbeideren ble etter at han ble anholdt, angivelig for brudd på trafikkbestemmelsene, angrepet av medlemmer av Memphis Police Department’s enhet kalt Scorpion («Street Crimes Operation to Restore Peace in Our Neighborhoods»), som byadministrasjonen styrt av Demokratene opprettet høsten 2021.

Politiet kjørte umerkede kjøretøy og rykket aggressivt fram mot Nichols’ kjøretøy og omringet den livredde og fullstendig uskyldige mannen. I likhet med Nichols var alle de involverte politibetjentene – Demetrius Haley, Tadarrius Bean, Emmitt Martin III, Desmond Mills og Justin Smith – afrikaner-amerikanere.

Videoen viser at Nichols løp vekk etter at han ble omringet av politiet, som forsøkte å skyte ham med taser-pistol. Politiet tok igjen Nichols og banket løs på ham og sparket ham ondskapsfullt i flere minutter, der de bruke batonger, tasere, never og støvler. Da politiet angrep ham skrek Nichols, som var rundt 100 meter fra hans mors hus, gjentatte ganger etter sin mor og han spurte fortvilt om hvorfor han ble angrepet.

Denne sammenstillingen av bilder besørget av Shelby County Sheriff’s Office viser, fra venstre i øverste rad, Tadarrius Bean, Demetrius Haley, Emmitt Martin III, og fra venstre i nederste rad, Desmond Mills Jr. og Justin Smith. [AP Photo/Shelby County Sheriff's Office via AP]

Politiet vekslet på å håne og banke Nichols inntil han mistet bevisstheten. De kunne høres rope: «Gi meg dine f***ing hender,» og: «Jeg skal køllebanke the f**k ut av deg.»

Videoen fra det stasjonære kameraet viser at minst et dusin politibetjenter, som da var samlet på stedet, i mer enn 25 minutter nektet å tilby medisinsk hjelp eller få brakt det urørlige politioferet til sykehus.

I et forsøk på å dempe den offentlige forargelsen kunngjorde Memphis Police Department fredag før utgivelsen av videoen at de fem politimennene som drepte Nichols var oppsagt, og distriktsadvokaten i Shelby County tok torsdag ut flere siktelser mot dem, deriblant for drap av andre-grad, kidnapping og uforholdsmessig maktutøvelse. Mens alle de fem politibetjentene torsdag ble booket inn i fengselet i Shelby County, var fire løslatt mot kausjon når denne rapporten skrives.

Drapet på Nichols er det siste i en endeløs serie drap for politiets hender. Hittil i år har minst 79 personer blitt drept, ifølge ei liste vedlikeholdt av Washington Post. Med dette tempoet, rundt tre drap hver dag, vil 2023 møte eller overgå 2022-tallet på mer enn 1 100 personer drept av politibetjenter i USA.

Fem afrikansk-amerikanske politibetjenters fatale pryling av Nichols undergraver det hudfargebaserte narrativet om politivold fremmet av Det demokratiske partiet og deres allierte som er besatt av identitets- og hudfargefokusering. Det knuser påstanden at svaret på politibrutalitet er å «diversifisere» politiavdelingene.

Politivold er, som all annen sosial ondskap under kapitalismen, fundamentalt sett et klassespørsmål. Det er flere hvite mennesker drept av politiet i USA enn svarte eller latinamerikanere, selv om fargede mennesker blir drept i et antall som ikke står i forhold til deres prosentandel av befolkningen. Rasisme spiller en rolle, men en rolle som er sekundær til sosial klasse. Politiet er rekruttert fra mer tilbakestående sjikt av befolkningen, og politiavdelinger er kjent for å være gjennomsyret av fascistiske elementer og fanatikere fra miljøer for hvitt-øverherredømme, medregnet mange veteraner fra amerikanske imperialistkriger rundt om i verden.

Felles for det overveldende flertallet av ofre for politivold og drap, er at de er del av arbeiderklassen. Rasisme er i seg selv et ideologisk og politisk våpen som lenge har vært anvendt av kapitalistklassen for å splitte arbeiderklassen, i samsvar med «splitt og hersk»-strategien.

Rasistisk politikk understøtter denne styringsklassestrategien. Memphis er et klart eksempel. Den nest største byen i Tennessee har en befolkning på 635 000, hvorav mer enn 65 prosent identifiserer seg som afrikaner-amerikanere. Rundt 56 prosent av politikorpset identifiserer seg også som afrikaner-amerikanere, inkludert den kvinnelige politisjefen Cerelyn Davis. Hun opprettet Scorpion-enheten innen fire måneder etter at hun den 14. juni 2021 ble tatt i ed som politisjef, en enhet som har blitt beryktet for dens brutale og repressive metoder.

Tyre Nichols’ tragedie understreker blindgata av å underordne sosial opposisjon blant arbeidere og fattige mennesker til Det demokratiske partiet, og dets løfter om å «reformere» politiet.

Millioner av ungdommer, studenter og arbeidere av alle hudsjatteringer masjerte sammen i opposisjon til politivold etter politidrapet av George Floyd i mai 2020, i byer og tettsteder over hele USA, så vel som i mange land rundt om i verden. Det demokratiske partiet og dets allierte intervenerte for å avspore protestene langs rasistiske linjer, og kanalisere dem inn bak Demokrat-politikeres valgkamper, inkludert den den gang håpefulle presidentkandidaten Joe Biden.

I løpet av de nesten tre årene siden politidrapet av Floyd har milliarder av dollar blitt brukt på politiavdelinger rundt om i landet, og drap av arbeidere og fattige mennesker av alle hudfarger har fortsatt med uforminsket styrke.

President Biden kunngjorde i juni 2021, fem måneder etter hans tiltredelse, at delstater og lokalmyndigheter kunne bruke hvilken som helst andel av de $ 350 milliarder i pandemimidler som ble tildelt dem under Den amerikanske redningsplanen på $ 1,9 billioner, til å finansiere deres politiavdelinger.

I en tale i mars i fjor da han avduket hans 2023-budsjett, sa Biden: «Svaret er ikke å de-finansiere våre politiavdelinger. Det er å finansiere vårt politi, og gi dem alle de verktøy de trenger ... Budsjettet setter mer politi på gata for politiarbeid i lokalsamfunn, slik at de blir kjent med lokalsamfunnet der de utøver sitt politiarbeid.»

Et eksempel på dette «politiarbeidet i lokalsamfunn» er Scorpion-enheten i Memphis.

Under betingelser med ei uforlignelig økonomisk, sosial, politisk og geopolitisk krise i det globale kapitalistsystemet, karakterisert av en pådriver i retning av verdenskrig, framveksten av fascistkrefter og sammenbruddet av demokratiske styreformer, og en gjenoppliving av arbeiderklassens kamper på tvers av verden, må de styrende oligarkiene bringe fram statens represjonskrefter for å forsvare deres rikdom og makt.

Som Friedrich Engels forklarte er politiet et av kapitaliststatens «spesielle organer av væpnede menn». De eksisterer for å undertrykke arbeiderklassens motstand, med den volden som måtte være nødvendig, for å forsvare det styrende oligarkiets eiendom og formue.

I et samfunn så katastrofalt ulikt som USA er det umulig å styre uten politivoldens råskap, som i tiltakende grad vil bli vendt mot streikende arbeidere.

Å få slutt på politivold fordrer foreningen av arbeiderklassen, bevæpnet med en politisk forståelse av at forsvaret av demokratiske rettigheter, inkludert selve retten til livet, er en kamp for å få slutt på kapitalismen og omorganiseringen av samfunnet på et egalitært, det vil si sosialistisk grunnlag.

Loading