Ifølge medierapporter sender Tyskland nå også deres Leopard-hovedstridsvogner til Ukraina, som oppfølging av deres leveranse av Marder-infanteristridsvogner. Avgjørelsen markerer en ytterligere eskalering av NATOs proxy-krig i Ukraina mot Russland, og gjenoppliver de mørkeste tradisjonene i tysk historie.
90-år-etter at Hitler tok makten og 82-år-etter starten av [nazihæren] Wehrmacht’s utslettingskrig mot Sovjetunionen, ruller tyske stridsvogner utsmykket med jernkors igjen mot Russland.
Ifølge nyhetsmagasinet Der Spiegel skal den tyske hæren (Bundeswehr) i første omgang levere minst ett kompani stridsvogner av typen Leopard 2A6. I tillegg skal tyskproduserte stridsvogner leveres fra andre europeiske land. Polen søkte tirsdag offisielt Tyskland om eksporttillatelse for Leopard-2-stridsvogner. Den føderale tyske regjering har allerede kunngjort en rask utstedelse.
USA og muligens Frankrike har også til hensikt å levere stridsvogner. Wall Street Journal rapporterte tirsdag ettermiddag, med henvisning til amerikanske regjeringskilder, at Washington forberedte seg på å levere et «betydelig antall» stridsvogner av typen Abrams M1. Frankrikes Macron-regjering vurderer leveringer av deres hovedstridsvogn av typen Leclerc.
Bevæpningen av Ukraina med vestlige stridsvogner er bare den siste kulminasjonen av NATOs opptrapping av krigen, som øker faren for en kjernefysisk verdenskrig. Mens krigshisserne i media pleier å feie til side trusselen der de skummer fra munnen for en ytterligere eskalering, publiserte Die Zeit tirsdag en artikkel som direkte tok for seg potensialet for nukleær eskalering.
I «debatten» om leveranser av stridsvogner er én bekymring «for eksempel, at kanslerkontoret har en interesse i det faktum at ikke bare er europeerne som leverer stridsvogner til Ukraina. Skulle Putin anvende dette som en unnskyldning for å bruke atomvåpen, da vil man være sikker på at USA vil bruke deres konvensjonelle og kjernefysiske styrker til et motangrep, og denne sikkerheten vil styrkes dersom europeerne ikke er aleine om å levere den neste kraftigere våpentypen.»
Med andre ord, den SPD-ledede føderale regjeringens insistering på kun å levere tyske stridsvogner såframt USA også sender deres stridsvogner, hadde ingenting å gjøre med militær tilbakeholdenhet eller for ikke engang å snakke om pasifisme. Den tyske regjeringen ønsket tilsynelatende at USA skulle være om bord for å forsikre Berlin om full konvensjonell og nukleær støtte dersom det russiske militæret skulle målrette tyske tanksleveranser eller muligens andre militære mål.
Den føderale regjeringen burde forklare hvilke eksakte eskaleringsscenarioer som de siste dagene har blitt diskutert, og hva vil så konsekvensene av denne politikken bli? Hvor mange liv er styringsklassen villig til å ofre? Hva er de eksakte planene i tilfelle krigen eskalerer til en utveksling av atomvåpen? Ville tyske Tornado-kampfly bevæpnet med amerikanske atomvåpen delta i «motangrep» som respons på en mulig bruk av russiske atomvåpen? Og hvor mye, ifølge den tyske regjeringen, ville det bli igjen av Tyskland og Europa bare 15 minutter etter en slik anvendelse?
Styringsklassen vet den igangsetter en nukleær opptrappingsspiral med tanksleveransene. Så seint som i juli i fjor fortalte den tyske kansleren Olaf Scholz (SPD) Forbundsdagens utenrikskomité at leveringen av Marder-infanterikampkjøretøy ville være en «forferdelig eskalering». I april sa han til Der Spiegel: «Vi må gjøre alt hva vi kan for å unngå en direkte militær konfrontasjon mellom NATO og en høyst bevæpnet supermakt som Russland, en atommakt.» Anliggendet er å «forhindre en eskalering som fører til en tredje verdenskrig».
Den tyske regjeringen og NATO har imidlertid siden den gang fortsatt å besørge drivstoff til krigen, og har bokstavelig talt overøst Ukraina med våpen. Det er allerede klart at leveransen av stridsvogner kun er forberedelsen for imperialistmaktenes stadig mer omfattende intervensjon – opp til og inkludert etableringen av en flyforbudssone og anvendelsen av bakketropper. På møtet Kontaktgruppa for Ukraina holdt sist fredag på den amerikanske flyvåpenbasen Ramstein i Tyskland, formulerte USAs forsvarsminister Lloyd Austin og styreleder for fellesstaben Mark Milley åpent krigsmålene: Gjenerobringen av territoriene okkupert av Russland i Ukraina – medregnet Donbas og Krim-halvøya – og følgelig Russlands komplette militære nederlag.
Den tyske imperialismen vil framfor alt ikke bli utelatt fra delingen av krigsbyttet, og forfølger som tidligere sine egne rovgriske mål. Ingen må la seg lure av de offisielle propagandafrasene om menneskerettigheter og demokrati. Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tysklands Socialist Equality Party, meldte nylig en uttalelse med tittelen «Ingen stridsvognleveranser til Ukraina! Stopp trusselen om en tredje verdenskrig!» som forklarte,
Styringsklassen har siden gjenforeningen systematisk arbeidet for å organisere Europa under tysk lederskap, for å fremme sine geostrategiske og økonomiske interesser over hele verden. ...
Nå bruker styringsklassen Russlands reaksjonære invasjon av Ukraina som påskudd for å igangsette den største opprustingen siden Hitler, og for igjen å slå til mot Russland. Tysk imperialisme er ikke bare opptatt av geostrategiske interesser og Russlands enorme reserver av råvarer, men er også drevet av ønsket om gjengjeldelse for krigsnederlagene på 1900-tallet.
Umiddelbart etter at den eskalerende beslutningen om å sende Leopard-stridsvogner ble rapportert, brøyt det ut jubel blant krigshisserne i regjerings- og opposisjonspartiene. «Beslutningen var tøff, den tok altfor lang tid, men den var til slutt uunngåelig. At Tyskland godkjenner partnerlands leveranse av sin Leopard 2-tanks og også selv leverer dem, er forløsende nyheter for det mishandlede og modige ukrainske folket,» sa Marie-Agnes Strack-Zimmermann, styreleder for Forbundsdagens forsvarskomité.
Nestlederen i utenrikskomitéen, Thomas Erndl fra Den kristelig-sosiale union (CSU), beskrev til nyhetsbyrået DPA avgjørelsen som «uunngåelig». «Det er viktig at vi nå leder en europeisk allianse slik at Ukraina mottar et betydelig antall Leopard 2-stridsvogner, og at opplæring og trening nå begynner umiddelbart,» la han til.
Anton Hofreiter, parlamentariker for De grønne (Die Grünen), og styreleder for Forbundsdagens Europa-komité, som tidligere oppfordret til at enten ble Ukraina integrert inn i NATO ellers måtte landet utstyres med 3 200 stykk Leopard-stridsvogner (!), feiret «nyheten at Leopard-tanks også leveres Ukraina fra Tyskland» som «meget positivt». Katrin Göring-Eckardt, visepresident i Forbundsdagen for De grønne, meldte begeistret på Twitter: «Leoparden er sluppet løs!»
Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) fordømmer dette vedtaket på det aller sterkeste. «Vi responderer på stridsvogn-eskaleringen ved å styrke vår antikrig-valgkamp i Berlin,» sa Christoph Vandreier, styreleder for SGP og førstekandidat i delstatsvalget i Berlin, til World Socialist Web Site tirsdag kveld.
«Vi opplever daglig hvor stor den folkelige motstanden mot krigen og den tyske militarismens gjenkomst er. Denne motstanden må nå organiseres en masse, og den må bevæpnes med et klart og tydelig politisk program. Kom til vårt sentrale antikrig-valgmøte på Potsdamer Platz den 4. februar kl. 11:00. Det er på høy tid å trekke en strek i sanda og få satt en stopper for denne krigsgalskapen.»